Ikke streik i Oslo

Steffen Handal og Aina Skjefstad Andersen
Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet og fylkesleder I Utdanningsforbundet Oslo, Aina Skjefstad Andersen. Foto: Utdanningsforbundet.

Sentralstyret i Utdanningsforbundet har akseptert den nye tariffavtalen i Oslo kommune. Det betyr at medlemmene i Oslo ikke tas ut i streik, selv om et flertall av de som deltok i uravstemningen ga sentralstyret et annet råd.

Publisert 10.12.2020

Det endelige resultatet for uravstemningen i Oslo ble offentlig klokken 12.00 i dag: 42,5 prosent av de 9047 stemmeberettige medlemmene i Oslo valgte å avgi stemme. Av disse svarte 59,1 prosent nei til den nye tariffavtalen, mens 40,9 prosent svarte ja.

Det betyr at snaut 25 prosent av medlemmene i Oslo stemte nei til den nye tariffavtalen. Dermed ble resultatet kun rådgivende, og ikke bindende, da sentralstyret skulle fatte endelig vedtak.

Vurderte alle samlet

Oslo kommune er et eget tariffområde. Etter brudd i forhandlingene i september, gikk Oslos tariffoppgjør til mekling. Unios forhandlingsutvalg i Oslo anbefalte meklingsresultatet, og det var dette medlemmene i Oslo ble bedt om å si ja eller nei til gjennom uravstemningen i november.

Sentralstyret valgte å vurdere KS-området og Oslo samlet. Begge uravstemningene endte opp som rådgivende for sentralstyret. Etter flere møter der mange alternativer ble veid opp mot hverandre, endte sentralstyret med å akseptere begge tariffavtalene.

Begrunnelsen handler utelukkende om den ekstraordinære koronasituasjonen, som gir små muligheter til å vinne fram i en konflikt: Pandemien har slått kraftig inn i økonomien, arbeidslivet har fått en nærmest ubrytelig ramme på 1,7 prosent som er akseptert av alle arbeidstakersammenslutningene – og ikke minst: Pandemien har allerede svekket tilbudet til barn og unge så kraftig at sentralstyret ikke ønsker å ramme dem hardere. Hensynet til barn og elever som allerede har mistet så mye på grunn av pandemien veide tungt.

Vanskelig avgjørelse

Dette har virkelig vært en vanskelig beslutning, påpeker Utdanningsforbundets leder Steffen Handal. Han understreker at det sitter langt inne for sentralstyret å overprøve et uravstemningsflertall, selv når oppslutningen er for lav til at resultatet blir bindende.

– Det er sentralstyrets plikt å ta endelig stilling når uravstemningen ikke har høyere deltakelse. En samlet vurdering av situasjonen i KS og Oslo ble avgjørende for oss. Vi la særlig vekt på hensynet til barn og elever som helt siden mars har hatt et dårligere opplæringstilbud, og de helt fastlåste rammene for årets oppgjør – som ikke minst skyldes den økonomiske krisen pandemien har ført landet inn i. Derfor er det ikke økonomi i dette oppgjøret til å komme videre med ut fra de kravene vi la til grunn før pandemien.

– Selv om lærere og ledere i barnehager og skoler over hele landet har gjort sitt ytterste for å gi barn og unge god opplæring, har pandemien dessverre svekket tilbudet deres. Det blir vanskelig å gjennomføre en streik uten å ramme barn og unge ytterligere. Dette kan selvsagt vurderes ulikt. Vi både forventer og forstår at en del medlemmer og tillitsvalgte kan være uenige i avgjørelsen. Sentralstyret har gjort det vi mener er riktig, men vi skal også ta imot og respektere kritikken fra dem som mener vi burde gått ut i streik, sier Handal.

Berettiget frustrasjon

Han ber KS og Oslo kommune om å ta signalene fra uravstemningene på alvor. Lønnsnivået til lærerne er altfor lavt, fastslår han.

– En dyp og berettiget frustrasjon blant lærerne i skolene og barnehagene har bygget seg opp over flere år. En frustrasjon over lønnsutviklingen og den manglende verdsettingen av det samfunnskritiske arbeidet de gjør. En frustrasjon over lærermangelen som ingen tar virkelig tak i. En frustrasjon over at det ikke satses på å rekruttere og beholde dyktige lærere, men i stedet tilsettes ukvalifiserte – ofte unge mennesker som kommer rett fra videregående – til å gjøre jobben deres. Dette kan ikke fortsette lenger. Vi skal ta denne viktige kampen. Men ikke i dette unntaksåret.
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Alle har akseptert

Aina Skjefstad Andersen er Utdanningsforbundets fylkesleder i Oslo, og samtidig Unios forhandlingsleder i Oslo kommune. Hun støtter avgjørelsen i sentralstyret.

– Resultatet er langt unna våre opprinnelige planer. Vi gikk inn i 2020 med høye ambisjoner for lønnsoppgjøret. Så traff pandemien oss, og etter hvert også frontfagsoppgjøret med en ramme på bare 1,7 prosent. Dermed måtte vi nedjustere forventninger og krav, fastslår hun.

Fylkeslederen påpeker at alle de andre hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden i Oslo har akseptert tariffavtalen. Dessuten fikk vi faktisk flere viktige krav innfridd i meklingen: Det kom på plass bedre bestemmelser for lønn under videreutdanning, vi vant endelig en langvarig kamp om tariffesting av pensjon. Og selv om rammen sto fast, hadde Oslo kommune mer penger å gi i lønnstillegg enn KS på grunn av lavere overheng. Samlet sett var disse faktorene avgjørende for at forhandlingsutvalget sa ja til meklers skisse.

Nå som avtalen er akseptert vil lønnstillegget bli etterbetalt fra 1.mai.

Oslo må merke seg signalene

– I en så vanskelig tariffsituasjon er det ikke riktig å utsette barn og unge i Oslo for enda større belastninger nå. De har mistet mye undervisning og oppfølging siden mars. Nå er Oslo nærmest nedstengt, derfor er skolene og barnehagene omtrent de eneste sosiale arenaene som er igjen for dem, påpeker Aina Skjefstad Andersen.

Også hun understreker at dette er et unntaksår, og at Oslo kommune bør merke seg signalene fra høstens uravstemning: Den markante økningen i deltakelsen i uravstemningen vitner om et sterkt medlemsengasjement. Det er kommunens ansvar å gi barn og elever kompetente lærere – og sørge for at lærerne ikke søker seg vekk fra skolen, fastslår fylkeslederen.

– Oslo står overfor store rekrutteringsutfordringer til læreryrkene. Alt for mange elever blir undervist av tilsatte uten lærerkompetanse. Oslo er blant fylkene i landet med høyest andel ukvalifiserte i lærerstillinger - og topper også fylkeslisten over dispensasjoner fra pedagognormen i barnehagene. Dette er et alvorlig problem - for barnehagene, skolene, barna og elevene og ikke minst for samfunnet, fastslår fylkeslederen.

Hun understreker at Oslo kommune sammen med nasjonale myndigheter har et stort ansvar for å finne løsninger i kommende lønnsoppgjør.

- Vi skal ta med oss kravene vi gikk inn i 2020 med til oppgjørene i 2021 og 2022 også. Utålmodigheten er stor blant medlemmene våre. Så vær ikke i tvil, dette handler kun om å utsette en kamp vi er klare til å ta.
Aina Skjefstad Andersen, leder i Utdanningsforbundet Oslo

Streiker uten lønnsresultat

Til medlemmer som viser til at andre forbund har valgt å bruke streikevåpenet selv i denne krevende pandemisituasjonen, har Steffen Handal følgende å si:

– Det har vært noen streiker i høst og vinter. En av dem ble blant de lengste etter krigen. Ingen av dem førte til økonomiske resultater ut over frontfagsrammen på 1,7 prosent. Noen ganger kan det likevel være helt rett å ta en kamp selv om den ikke gir uttelling her og nå. Men for sentralstyret ble det utslagsgivende at vår streik ville komme til å ramme barn og elever som allerede hadde mistet for mye på grunn av pandemien.

Her finner du spørsmål og svar om Oslo-oppgjøret

Er dette et bra resultat for Utdanningsforbundet?

Sett i lys av den ekstraordinære situasjonen vi befinner oss i, med en nærmest ubrytelig ramme på 1,7 prosent, er dette et akseptabelt resultat. Vi har fått forhandlingsrett på pensjon, vi har fått bedre bestemmelser for lønn under videre- og etterutdanning, og vi har sikret reallønnsveksten på lik linje med øvrige tariffområder i offentlig sektor.

Hva betyr det økonomiske resultatet i Oslo kommune?

Vi har fått et generelt tillegg på lønnstabellen som opprettholder kjøpekraften. Rammen er på 1,7%. Med en forventet prisvekst på 1,5%, gir dette i snitt reallønnsvekst til våre medlemmer. Lønnsglidningen er anslått til 0,3%. Denne glidningen er ikke lik for alle enkeltpersoner, så derfor får ikke alle helt likt resultat
Hva er rammen i oppgjøret?

Rammen er på 1.7 prosent. I denne inngår også såkalt overheng (som i år var på 0,8 %), glidning (beregnet til 0,3 %) og generelt tillegg (som utgjør 0,6%).
Overheng er lønnstillegg gitt i fjor som lønnsteknisk først får virkning fra i år. Lønnsglidning er i hovedsak de tilleggene som framkommer gjennom lokal lønnsdannelse. Lønnsglidningen er ikke lik for alle enkeltpersoner, så derfor får ikke alle helt likt resultat.

Se nærmere forklaring her om ramme, overheng og glidning

Fra hvilken dato vil lønnstilleggene bli gitt?

Lønnstillegg blir gitt med virkning fra 1. mai 2020. Alle vil få etterbetalt lønnsøkningen fra 1. mai når avtalen nå er akseptert.

Du finner din nye lønn på denne siden

Hvordan vil dette slå ut for våre medlemmer?

Alle får et generelt tillegg på 0,9 prosent, minimum 4400 kroner, med virkning fra 1. mai. Det gir alle opp til og med lønnstrinn 33 kr 4400,-. For alle fra og med lønnstrinn 34 gir det 0,9 % tillegg.

Skal det være lokale forhandlinger i år?

Nei.

Er det noen grupper som får mer enn andre?

Nei, i år stilte ikke Unio krav om særskilte lønnstiltak for enkeltgrupper, slik vi vanligvis gjør i et hovedoppgjør. På grunn av koronapandemien var det en begrenset økonomisk ramme. Partene var derfor enige om at lønnstilleggene ble gitt som prosentvise tillegg på lønnstabellen.

Hvordan er det økonomiske resultatet sammenlignet med KS?

Resultatet i Oslo har den samme økonomiske ramme som oppgjøret i KS. Men KS brukte opp mer av årets ramme i fjor. De hadde derfor et høyere overheng enn i Oslo. Derfor ble det et høyere generelt tillegg i Oslo enn i KS. Virkningstidspunktet i Oslo er 1. mai.

Se mer på denne siden om overheng og hvordan lønnsoppgjør fungerer

Er resultatet i Oslo kommune minst på nivå med resultatet i privat sektor?

Ja, det samlede resultatet i Oslo kommune er på linje med den anslåtte rammen for industrien. Vi har holdt oss innenfor den økonomiske rammen som konkurranseutsatt industri (frontfaget) har forhandlet fram.

Hva er Utdanningsforbundet fornøyd med som særskilt angår våre medlemmer?

Det er et stort skritt i riktig retning at vi nå har fått nye bestemmelser om lønn under videre - og etterutdanning. Det gir våre medlemmer bedre mulighet til å videreutvikle sin kompetanse. En slik tilrettelegging vil også stimulere til at flere kan og har mulighet til å ta etter- og videreutdanning.

Er det noen endringer av arbeidstid i barnehage?

Det er ingen endringer i dagens arbeidstidsavtale. Som et resultat av et partssammensatt utvalg om arbeidstiden (nedsatt i 2018) har partene oppfordret til dialog om hvordan de løser oppgaver og innhold i den totale arbeidstiden opp mot de mål barnehagen har satt seg. Oslo kommune og Utdanningsforbundet mener det kan bidra til at det pedagogiske personalet, inkludert styrer, samarbeider mer om hvordan de bruker både bunden og ubunden tid best mulig for det enkelte barn og barnegruppa for øvrig.

Er det endringer på arbeidstid for ansatte i skoleverket?

Dagens arbeidstidsavtale er også uendret for skoleverket. Det er nedsatt et partssammensatt utvalg som skal se på eventuelle tilslutningsformer til bestemmelsene om undervisningspersonalets lønns- og arbeidsvilkår for organisasjoner som organiserer undervisningspersonale. Dette har vært et tema mellom partene i denne tariffperioden. Et slik partssammensatt utvalg vil ikke endre Utdanningsforbundets forhandlingsrett på skoleverkets arbeidstidsavtale i del C i Oslo kommunes overenskomst. (Tilslutningsformene vil eventuelt dreie seg om partsarbeidet på arbeidsplassnivå).


Er det noe annet dere vil fremheve i årets tariffoppgjør?

For første gang er det kommet inn forpliktelser rundt bærekraftig utvikling i partsarbeidet i Oslo kommune. At fagbevegelsen tar ansvar for klima og miljø er Unio svært fornøyd med. Tiltak som fremmer bærekraftig utvikling skal nå løftes inn i det partssammensatte arbeidet i Oslo kommune.

Det er også kommet forbedringer på tiltak for å fremme heltidskulturen i Oslo kommune.

KS og Oslo kommune er to ulike tariffområder som har gjennomført hver sine forhandlinger. Hvorfor velger dere å gjøre en samlet vurdering for begge områdene?

Det gjør vi fordi vi mener situasjonen i samfunnet er ekstraordinær og gir svært dårlige muligheter for å presse fram forbedringer. Pandemien har slått kraftig inn i økonomien og vi har fått en nærmest ubrytelig ramme på 1,7. Samtidig har pandemien allerede svekket skole- og barnehagetilbudet på en måte som gjør det vanskelig å sette i gang streik. Disse faktorene rammer både i KS og Oslo kommune.

I KS vises det til en protokoll som er kommet nå i desember. Hva er forklaringen på det?

I KS er skulle det vært mekling i januar. Nå er det valgt en annen løsning hvor partene har kommet frem til denne felles protokollen som også blant annet bygger på et partssammensatt utvalg i KS. I Oslo kommune var det ikke noe annet alternativ enn å gå rett ut i streik

Hva er poenget med uravstemning når Sentralstyret ikke tar hensyn til resultatet?

Hva medlemmene mener er viktig for sentralstyret. Og når et flertall av medlemmene deltar, blir slike avstemninger også bindende. Slik var det ikke denne gang. Avstemningene, både i KS og Oslo kommune, var derfor rådgivende. Da måtte sentralstyret vurdere hele situasjonen, ikke minst streikegrunnlag og mulighetene for å oppnå forbedringer.

Det var høyere deltakelse og flere som stemte nei i Oslo kommune enn i KS. Var ikke dette noe sentralstyret tok hensyn til?

Selv om flere deltok i uravstemningen i Oslo, var det ikke mange nok til at resultatet ble bindende for sentralstyret. Tross alt stemte tre av fire medlemmer i Oslo ikke nei til meklingsløsningen. Dette var ingen enkel avgjørelse for sentralstyret, diskusjonene var mange og lange – og flere veivalg ble lagt på bordet og vurdert. Til slutt havnet altså sentralstyret på at når rammen i dette oppgjøret nærmest er ubrytelig, ble det ikke riktig å ta ut medlemmer i en streik som ville fått så store konsekvenser for barn og unges utdanningstilbud når de allerede er hardt rammet på grunn av pandemien.

Andre forbund har valgt å streike denne høsten - på tross av koronapandemien. Hvorfor velger vi en annen vei?

Vi har hatt noen streiker og den ene ble en av de lengste etter krigen. Ingen av dem førte til resultater ut over den avtalte ramma for årets oppgjør. Noen ganger kan det være helt rett å ta en kamp likevel. Det som gjorde at sentralstyret likevel aksepterte denne gangen, var nettopp at vår streik ville komme til å ramme barn og elever som allerede hadde mistet mye som følge av pandemien.

Hvor finner jeg mer informasjon om oppgjøret?

Du finner mer informasjon om lønnsoppgjøret på Utdanningsforbundets side om lønnsoppgjøret

Steffen Handal om tariffoppgjøret 2020

Dette er oppgjøret i Oslo

  • Oppgjøret har en samlet ramme på 1,7 prosent, som er det samme som resultatet i frontfaget
  • Med en forventet prisstigning i 2020 på 1,5 prosent, vil oppgjøret gi en reallønnsvekst for våre grupper
  • Det er gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 0,9 prosent med minimum 4400 kroner. Det gir alle opp til og med lønnstrinn 33 et tillegg på 4400 kroner, mens alle fra og med lønnstrinn 34 får et tillegg på 0,9 prosent.
  • Virkningsdato for lønnstilleggene er 1. mai 2020 og pengene vil bli etterbetalt nå som avtalen er akseptert.

Se protokoll fra mekling

Regn ut din nye lønn her

Her forklares overheng og andre tariffuttrykk