Hvordan ivaretar vi de sårbare barna?

jente i barneskolen tegner sammen med lærer
Hvordan skal de sårbare barna ivaretas når denne type undervisning ikke lenger er mulig? Illustrasjonsbilde: Ole Walter Jacobsen

– Nå er det ekstra viktig å opprettholde kontakt og så mye normalitet som mulig, sier Utdanningsforbundets Ida Næss Hjetland.

Publisert 27.03.2020

De fleste skoler har nå fått på plass rutiner for oppfølging av sårbare barn. Likevel er mange bekymret for denne mangfoldige gruppen med barn og unge.

Spørsmål og svar for våre medlemmer om koronakrisen (oppdateres)

– Inntrykket er at det gjøres mye godt arbeid rundt om i hele landet nå. Det foretas mange fornuftige individuelle vurderinger om de enkelte barna og elevenes behov og videre oppfølging, sier Ida Næss Hjetland. I tillegg til å være leder for kontaktforum faglig-administrativt støttesystem (FAS) er hun også sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Hun ønsker å sette fokus på laget rundt læreren og hvilket støttesystem læreren har i disse koronatidene.

– Barn og elever med særskilte behov og andre med behov for oppfølging, er spesielt utsatt når skolene og barnehagene nå er stengt, fastslår Hjetland.

For foreldrene vil det også være mer krevende å følge opp elevenes opplæring. Elevenes læring og opplevelse av mestring og trivsel vil nå være ekstra sårbart. Denne bekymringen handler også om hvordan sårbare barnehagebarn blir ivaretatt og fulgt opp. Det er også viktig at barnehagene søker å opprettholde en kontakt med barnehagebarna.

En uensartet gruppe

– «De sårbare barna» er en uensartet gruppe av barn. Det er disse barna som trenger skolen som en trygg ramme, enten det er faglig eller sosialt – eller begge deler. Behovene vil være forskjellig for hver enkelt barnehage, skole og i de ulike kommunene. Det er derfor viktig at det gjøres individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. En må ta hensyn både til den enkelte families situasjon og myndighetenes retningslinjer for smittevern, sier hun.

I et mangfoldig klassefellesskap har kontaktlærer ansvar for barn og ungdom med ulike typer styrker og utfordringer. Nå som skolene er stengt, og de daglige, fysiske møtene mellom lærer og elev er fraværende, vil disse styrkene og utfordringene tydelig vise seg.

Her er noen av utfordringene som lærere nå forholder seg til:

  • Elever som sliter med å motivere seg for skolearbeid,
  • Elever som trenger mye faglig hjelp og støtte
  • Elever som ikke har egen arbeidsplass, eller egen PC
  • Barn og elever som har et lite sosialt nettverk og familier som er i en vanskelig livssituasjon

– Dette er barn og unge som har det vanskelig nå. Læreren har en oversikt over egne elever, og vet hvem som er ekstra sårbare. Et viktig arbeid for læreren, lederen og laget rundt blir å sørge for at disse barna blir ivaretatt og fulgt opp, sier Hjetland.

Tett dialog

Elevene reagerer forskjellig på den usikre og annerledes situasjonen vi nå er oppi. Hjetland mener lærere må prøve seg frem og få tilbakemeldinger på hvordan opplegget fungerer.

Tett dialog mellom foresatte og lærerne er viktig for å kunne vite hvor man skal legge lista og gjøre justeringer underveis.Ida Næss Hjetland, leder kontakforum FAS

Hun mener det er viktig å strukturere dagen på en måte som best mulig ivaretar både eleven og foresatte.

Laget rundt læreren

– Det er viktig at ikke lærerne står alene om denne oppgaven nå. Lærerne må få nødvendig støtte fra andre ressurspersoner på skolen og fra støttetjenestene i kommunene, mener Hjetland.

Mye er avhengig av at en har gode samarbeidsrutiner og delingskultur internt på hver enkelt skole.

– Det er viktig nå at den enkelte lærer vet hvor en kan henvende seg ved behov for råd og støtte. En oversikt over hvilken kompetanse og ressurser som finnes på hver enkelt skole er også avgjørende. Andre ressurspersoner på skolene vil være nøkkelpersoner i denne oppfølgingen, som blant andre sosiallærere, miljøterapeuter, spesialpedagoger og rådgivere, sier Hjetland.

Et helhetlig og tverrfaglig pedagogisk støttesystem skal være tilgjengelig som en drøftingspartner, støttespiller og rådgiver for de lærerne og skolene som trenger det. Det må være tydelige kommunikasjonskanaler ut mot støttetjenestene i kommunene. Det er også nødvendig med kontaktpersoner i de ulike støttetjenestene, som skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barneverntjenesten.

– Det er mange gode eksempler som løftes frem i disse dager og det er utrolig mye godt arbeid som gjøres for å «se» den enkelte elev og gi så god og tett oppfølging som mulig, fastslår Hjetland.

– Her bør både PP-tjenesten og Statped være tilgjengelig for å bidra. I noen kommuner har PP-tjenesten etablert et beredskaps/drøftings -team nettopp for å bistå skolene med de særlig sårbare elevene som nå er på skolen eller med å tilrettelegge et opplegg for hjemmeundervisning.

Det er også opprettet ulike kommunikasjonskanaler mellom skoler og PPT, blant annet i Teams.

Gode nettbaserte ressurser 

Hjetland ønsker også å løfte frem det gode arbeidet som gjøres i Statped (Statlig spesialpedagogisk tjeneste). Og oppforder til å bruke følgende ressurser:

Hjemmeundervisning av elever med særlige behov (Idébank om bruk av digitale læringsressurser når skoler er stengt som følge av koronavirus).

Her kan du chatte, ringe eller sende en e-post til erfarne rådgivere

Daglig styrkes tjenesten med kompetanse på særlige opplæringsbehov og bruk av digitale ressurser.

Statped har også rådgivere tilgjengelig på videokonferanse på Facebook-gruppen Koronadugnad for digitale lærere 

I episoden «Korona og de sårbare elevene» av podkasten Lærerrommet , får du vite mer om temaet. Gjestene er rektor Hilmar Flatabø, Statpeds Terje Flaten og Steffen Handal i Utdanningsforbundet. Hør direkte her: 

Episode 43: Korona og de sårbare elevene

Saker om koronakrisen