Hvor blir det av pengene til skoler og barnehager?
Mange skoler og barnehager opplever at de ikke har fått overført pengene som regjeringen har lovet til smitteverntiltak. Nå ber Utdanningsforbundet sine tillitsvalgte om å følge opp i kommunene.
Hvor blir det av pengene til skoler og barnehager?
Mange skoler og barnehager opplever at de ikke har fått overført pengene som regjeringen har lovet til smitteverntiltak. Nå ber Utdanningsforbundet sine tillitsvalgte om å følge opp i kommunene.
Kunnskapsminister Guri Melby har vært klar på at kommunene skal få pengene de trenger for å opprettholde et mest mulig normalt skole- og barnehagetilbud i denne tiden preget av korona-pandemien.
En undersøkelse gjort blant 530 av Utdanningsforbundets skoleledere i hele landet viser likevel urovekkende tall. Ekstra koronautgifter dekkes ikke og det forventes betydelige kutt i skolesektoren. Undersøkelsen fra i høst viser at bare åtte prosent av skolene har fått kompensert alle merutgiftene som følge av koronakrisen fra skolene stengte i midten av mars, åpnet igjen i slutten av april og fram til sommeren. 30 prosent av skolene har ikke fått noen kompensasjon for merutgiftene i det hele tatt – til tross for statsrådens forsikringer om det motsatte.
En undersøkelse blant styrere i barnehagen i høst viser samme situasjon i barnehagene. Flertallet (54 prosent) av styrerne svarer her at de i liten eller ingen grad har fått eller fått løfter om ekstra ressurser til vikarbruk som følge av koronapandemien. I tillegg svarer 15 prosent at de i nokså liten grad har fått/fått løfter om slike ekstra ressurser.
Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til i hvilken grad barnehagene og skolene faktisk får pengene som er lovet til kompensasjon for utgifter til smitteverntiltak. Dette er helt uholdbartTerje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet
Tidligere i uka ble alle fylkeslagene i Utdanningsforbundet bedt om å informere og bistå hovedtillitsvalgte (HTV’er) og lokallag i hele landet med å spore opp pengene som er bevilget til smitteverntiltak.
– Dette betyr at tillitsvalgte på alle nivå i Utdanningsforbundet må gjøre en innsats for å etterspørre midler bevilget til smitteverntiltak. Fylkeslagene skal også bistå hovedtillitsvalgte i dette arbeidet der det trengs, sier Skyvulstad.
Bruk av regelverk
Arbeidsgivers plikter overfor de tillitsvalgte er regulert i hovedavtalen i KS. På en rekke områder skal arbeidsgiver på et tidlig tidspunkt informere, drøfte og ta tillitsvalgte med på råd. Den ordinære budsjettprosessen er en av de sakene som arbeidsgiver har plikt til å involvere de tillitsvalgte i.
– En naturlig forlengelse av dette, er diskusjoner om fordeling av statlige ekstrabevilgninger som kompensasjon for smitteverntiltak. For at tillitsvalgte skal få en reell mulighet til påvirkning og medbestemmelse må de bli involvert i prosessene på et tidlig tidspunkt – før beslutninger er tatt, forteller Skyvulstad.
Informasjons- og drøftingsmøter er det naturlige utgangspunktet for å starte en prosess mellom den administrative ledelsen i kommunen og fylkeskommunen og hovedtillitsvalgte.
– Tillitsvalgte bør understreke overfor arbeidsgiver at det ikke er tilstrekkelig å bare bli informert, det skal også være reelle drøftinger. I praksis betyr dette at tillitsvalgte først skal få informasjon og deretter få tid til å drøfte saken med andre tillitsvalgte og medlemmer, sier nestlederen.
Spørsmål til arbeidsgiver
Det er store lokale og regionale variasjoner med hensyn til i hvilken grad kommunene og fylkeskommunene er berørt av korona-pandemien. Utdanningsforbundet har likevel laget forslag til noen spørsmål som HTV’ene og fylkeslagene kan stille til kommunene og fylkeskommunene.
Overordnet sett er det viktig å være klar over at statlige ekstrabevilgninger knyttet til korona-pandemien, kan deles i to hoveddeler. Den ene er stimuleringsmidler for å bidra til økt aktivitet i kommuner og fylkeskommuner. Den andre delen er kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter som følge av smitteverntiltak. Spørsmålene under tar utgangspunkt i denne siste delen.
- For inneværende budsjettår har regjeringen i flere omganger bevilget ekstra midler, både over rammetilskuddet og som skjønnsmidler fordelt av fylkesmannen. Hvor mye ekstramidler er tildelt kommunen inneværende budsjettår?
- Det samme spørsmålet kan stilles angående budsjettåret 2021 – regjeringen har i første omgang bevilget 7,3 mrd. ekstra i frie midler for å kompensere for ekstrautgifter til kommunene og fylkeskommunene som en følge av korona-pandemien. Hvor mye har kommunen/fylkeskommunen fått og hvordan er det tenkt at disse skal fordeles?
- Angående skjønnsmidler (både 2020 og 2021). Har kommunen/fylkeskommunen vært i dialog med fylkesmannen angående kompensasjon for merutgifter til barnehage og skole som en følge av smitteverntiltak?
- Dersom kommunen/fylkeskommunen har fått midler fra fylkesmannen – hvordan er disse videre fordelt internt innen de ulike tjenesteområdene, hvilke kriterier er lagt til grunn for fordelingen?
- Regjeringen har vært tydelig på at alle merutgifter i barnehage og skole som en følge av korona-pandemien fullt ut skal kompenseres av staten. Hvilke tiltak har kommunen/fylkeskommunen iverksatt for å kartlegge og dokumentere ekstrautgifter i utdanningssektoren?
- Hvilke nedjusteringer av tilbudet til barn i barnehagen og elevene i skolen er iverksatt som en følge av korona-pandemien?
- Ved eventuelle endringer i tilbudet - har administrasjonen gjort noen beregninger av de reduserte kostnadene/innsparingene som en følge av endringene?
- I hvilken grad er de statlige ekstrabevilgningene for 2021 tatt med i administrasjonens utarbeidelse av forslag til budsjett for 2021?
- Har administrasjonen vært i dialog med barnehagestyrerne og/eller skoleledelsen om at korona-utgifter skal kompenseres?
Mange kommuner og fylkeskommuner har opprettet egne poster i regnskapene sine for å føre opp ekstra koronarelaterte utgifter. Mange ledere i barnehage og skole er bedt om å føre opp utgiftene sine her, for å dokumentere ekstrautgiftene.
– Tillitsvalgte bør etterspørre en slik praksis der hvor dette ikke er gjort. Videre bør lederne i barnehagene og skolene etterspørre tilbakebetaling av slike dokumenterte utgifter, avslutter Terje Skyvulstad.
Sitert
