Høring om tidlig innsats: – Smalt om inkludering

VIKTIG MELDING: Sentralstyremedlem Ann Mari Milo Lorentzen deltok i går på høringen til Stortingets utdannings- og forskningskomité om stortingsmeldingen «Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.» Foto Vigdis Alver

Det må det stilles krav til kompetanse og bemanning i PP-tjenesten, dersom de skal pålegges flere oppgaver. Og inkludering av flerspråklige må også bety å støtte opp om barnets morsmål og kulturell identitet.

Publisert 29.01.2020

Dette var blant hovedlinjene da Utdanningsforbundets sentralstyremedlem Ann Mari Milo Lorentzen tirsdag deltok i høringen i Stortinget om Stortingsmelding 6 «Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.»

– Det etterlatte inntrykket blir at barn må kunne norsk for å inkluderes. Utdanningsforbundet mener det er motsatt: Barna må inkluderes for å lære norsk, sa Lorentzen under høringen.

Her kan du lese hele stortingsmelding 6. 

Spesialpedagogisk kompetanse

Under høringen i Utdannings- og forskningskomiteen trakk Utdanningsforbundet fram at flere forhold må avklares og følges opp på det spesialpedagogiske området.

– Det må stilles krav til kompetanse og bemanning i PP-tjenesten, dersom de skal pålegges flere og andre oppgaver. Og det må, i et helhetlig pedagogisk støttesystem, være definerte roller og tydelig ansvarsfordeling, sa Lorentzen.

Utdanningsforbundet mener spesialpedagogisk kompetanse inn i lærerutdanningen er et viktig grep for å få bedre kvalifiserte lærere til å jobbe med barnehagebarn og elever med særskilte behov.

Om PP-tjenesten skal jobbe forebyggende og med tidlig innsats, som står i meldingen, betyr det også en utvidelse av deres målgruppe, mener Utdanningsforbundet.

Regjeringen vil ha spesialpedagogiske kompetansen skal nærmere barn og unge i kommunene, og vil redusere de årlige bevilgningene til Statsped.

– For at kompetanseløftet skal lykkes må det stilles statlige krav til bruken av midlene som overføres fra Statped til kommunene, påpekte Lorentzen.

Utdanningsforbundet mener inkluderingsperspektivet som presenteres i stortingsmeldingen er smalt: Det fokuseres for ensidig på avgrensede ferdighetsområder – som på norskspråklig kompetanse.

– Det etterlatte inntrykket er at barn og unge må tilpasse seg normene i stedet for å fremme et fellesskap som rommer mangfold, sa Lorentzen under høringen.

Kritisk til språkvurdering

Utdanningsforbundet er svært kritiske til å gi kommunene plikt til å vurdere alle barns norskkunnskap før de starter på skolen.

– Dette kan forstås som krav til forkunnskaper for å begynne på skolen, sa Lorentzen .

Kritiske er også Utdanningsforbundet til forsøk med fleksibel skolestart: Det er skolen som må tilpasses barna og ikke barna som må tilpasse seg skolen.

– Dersom vurderingen av alle barns norskkunnskaper kobles med utsatt skolestart – der de med svakest norskkunnskaper er de samme som får tilbud om utsettelse – vil ordningen fungere mer segregerende enn inkluderende, sa Lorentzen.

Et viktig inkluderings-poeng for Utdanningsforbundet er derimot å støtte opp om barnets morsmål når det er flerspråklig og også barnets kulturelle identitet. Slike forslag, som kan styrke læringen av norsk, er ikke i meldingen.

Flere organisasjoner og institusjoner deltok i den åpne høringen. Her kan du se alle og hele  programmet. 

Meldingen er til behandling i Utdannings- og forskningskomiteen, og foreløpig dato for behandling i Stortinget er satt til 24.mars.