Høring om ny integreringslov: – For strenge språkkrav for statsborgerskap

SPRÅKKRAV BØR IKKE HEVES: – For elever i introduksjonsprogrammet er læreren den viktigste kontaktpersonen, og selve brohodet inn i det norske samfunnet, sier sentralstyrets Ann Mari Milo Lorentzen som i går deltok i høring om den nye integreringsloven. Utdanningsforbundet er uenige med regjeringen som vil heve språkkravene for å kunne bli norsk statsborger. Foto: Stortingets videokonferansehøring

Mye er positivt i lovforslagene, men Utdanningsforbundet er sterkt uenig i forslaget om å heve språkkravet for å få statsborgerskap, sier sentralstyremedlem Ann Mari Milo Lorentzen.

Publisert 18.05.2020

I dag, mandag 18. mai, deltok Lorentzen på vegne av Utdanningsforbundet i høringen i Stortingets kommunal og forvaltningskomité om forslaget til lov om statsborgerskap og ny integreringslov.

Regjeringen vil knytte norsk statsborgerskap til om søkeren har oppnådd norskspråklig nivå B 1. Betegnelsen tilsvarer norskspråklig kompetanse på 10. klassenivå. Forslag om å heve dagens språkkrav har fått mye oppmerksomhet.

Her kan du lese mer om Utdanningsforbundets høringssvar fra høsten 2019. 

Ny integreringslov skal etter planen vedtas i Stortinget før sommeren, les mer her.

– Ikke samme krav

I høringen tok Lorentzen til orde for at kravet til botid i Norge i sju år eller mer og statsborgerskapsprøven bør være tilstrekkelig for å få norsk statsborgerskap.

– Statsborgerskap-retten er en rett alle har, fastslått blant annet i Barnekonvensjonen og Europarådets konvensjon om statsborgerskap, påpeker Lorentzen

Hun minnet under høringen komiteen om at av de 121 høringssvarene som har kommet inn, er det 107 som ikke støttet forslaget om å heve språkkravet.

Utdanningsforbundet mener at gode språkferdigheter er viktig for vellykket integrering og nødvendig for å kunne bidra inn i det norske samfunnet.
– Skal man bidra som lege, lærer eller bussjåfør vil man trenge både norsk og andre ferdigheter. Men det er feil å stille samme krav til statsborgerskap som til et yrke, sier Lorentzen.

I den nye loven foreslås å differensiere introduksjonsprogramtiden, og at det settes opp ulike mål tilpasset deltakernes utdanningsnivå og kompetanse fra hjemlandet. Det legges også opp til at flere skal kunne fullføre grunnskole og videregående opplæring.

Utdanningsforbundet er positiv til det legges opp til å styrke muligheten til å fullføre formelle utdanningsløp.

– Vi er også positive til at den nye loven gir utvidet tid til fire år slik at flere får mulighet til å fullføre videregående opplæring. Likevel mener vi at regjeringen har en urealistisk forståelse av hva som trengs for å fullføre utdanningsløpet. Tid er en viktig faktor, det handler ikke bare om vilje og evne. Særlig må de med liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet ivaretas bedre, mener Lorentzen.

Lærerutdanning og kontaktlærer

Utdanningsforbundet mener alle elever, også voksne elever og deltakere i introduksjonsprogrammet, har rett til å bli undervist av en lærer med godkjent lærerutdanning.

– Elever i introduksjonsprogrammet har ulik og sammensatt bakgrunn. For å lykkes i opplæringen trenger de god oppfølging og tilrettelegging av en dyktig og kvalifisert lærer. Uten formelle krav til lærerutdanning frykter vi at spørsmålet om lærerens kompetanse vil avhenge av kommuneøkonomien. sier Lorentzen.

– Lovforslaget er verken forpliktende eller tydelig når de sier at «lærere som en hovedregel skal ha faglig og pedagogisk kompetanse. Vi hadde håpet at lovforslaget ville se til det pågående arbeidet med opplæringsloven hvor det foreslås å fjerne unntaksregelen som åpner for at det kan tilsettes personer uten godkjent lærerutdanning i voksenopplæringen.

Utdanningsforbundet støtter forslaget om at lærere skal ha 30 studiepoeng i norsk som andrespråk.

– Samtidig er det viktig at dette ikke dekker de sammensatte utfordringene og kompetansebehovene i voksenopplæringen. Det trengs også kompetanse som for eksempel spesialpedagogikk, alfabetiseringskunnskap og interkulturell kompetanse, understreker Lorentzen.

Utdanningsforbundet var blant høringsinstansene som tok til orde for at voksne skal ha rett til kontaktlærer på lik linje med barn og unge. I lovforslaget foreslås det å utrede behovet.

– Dette er et steg i riktig retning, men bare en start. Elever i introduksjonsprogrammet må få tilgang til den tilretteleggingen og støtten som kontaktlærerfunksjonene gir, og som vi regner som selvsagt og avgjørende i ordinær undervisning, sier Lorentzen.

 

SPRÅKKRAV

  • Norge har nå en nasjonal prøve for innvandrere som viser hvor godt en person snakker, forstår, leser og skriver norsk.
  • Det er fire nivåer: A1, A2, B1 og B2, samt C1 og C2. De to siste er på akademisk nivå. I Norge til nå, har kravet for å få statsborgerskap vært A2.
  • Det er ulike regler i andre land for å få innvilget statsborgerskap til tross for at alle har sluttet seg til de samme FN-konvensjonene. Danmark har de strengeste språkkravene til statsborgerskap med B2-nivå, mens svenskene ikke har slike krav.