Handal: – Kan endre videregående betydelig

HØRINGSSVAR LEVERT: – Vi støtter derfor hovedretningen utvalget har valgt ved å styrke sluttkompetansen og dermed hele videregående opplæringen, selv om vi ikke dermed kan støtte alle de 107 endringsforslagene i utredningen, sier Steffen Handal om Lied-utvalget.

Før jul kom Liedutvalget med sitt forslag til endringer i videregående opplæring. Nå har Utdanningsforbundet levert sitt høringssvar, og mange av utvalgets forslag får støtte.

Publisert 23.06.2020

– Det er mange spennende forslag i utredningen, og vi støtter mange av intensjonene i utredningen, sier Steffen Handal, Utdanningforbundets leder.
Han tror videregående skole på mange vis vil reformeres om forslagene tas til følge.
– Utredningen kan endre videregående betydelig, mener Utdanningsforbundets leder.

Liedutvalget, ledet av Unio-leder Ragnhild Lied, ble nedsatt i 2017 for å vurdere styrker og svakheter ved videregående opplæring. Utvalget skulle samtidig komme med forslag til endringer i strukturen, organiseringen og fagsammensetningen i videregående opplæring.
Det var en omfattende utredning utvalget leverte før jul, med over 100 forslag til endringer av videregående opplæring.

Denne uka  leverte Utdanningsforbundet sitt høringssvar på utredningen. Her får hovedretningen får støtte, men ikke alle forslagene. Liedutvalgets forslag har vært til en omfattende behandling i Utdanningsforbundet før høringssvaret ble sendt inn.

Daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner poengterte også det samme som Handal gjør da Liedutvalget la frem sin innstilling i desember.

– Dette kommer til å prege videregående i flere tiår, sa ministeren om Liedutvalgets utredning.

Mens den forrige reformen, Reform 94, langt på vei var en strukturreform, er det innholdet i opplæringen Lied-utredningen først og fremst tar fatt i.

Sluttkompetansen skal nå ha to tydelige hovedretninger; studiekompetanse og yrkeskompetanse. Målet er å gjøre elevene bedre kvalifisert for studier og yrke. De fleste forslagene i utredningen har som mål å bygge opp under denne grunnleggende målsettingen.

– Dette er prinsipp og mål Utdanningsforbundet slutter seg til, understreker Handal.

– Vi støtter derfor hovedretningen utvalget har valgt ved å styrke sluttkompetansen og dermed hele videregående opplæringen, selv om vi ikke dermed kan støtte alle de 107 endringsforslagene i utredningen.

Krever økte resurser

Flere av forslagene vil kreve grundige utredninger, og det er helt sentralt at reformen fullfinansieres. Videregående opplæring har over svært lang tid vært underfinansiert.
– Dette er en kostnadskrevende reform, det er det ingen tvil om.

– Vi forutsetter at regjeringen setter av midlene som skal til, for at vi skal lykkes med de ambisiøse målene som settes, sier Handal.

Styrking av programfagene

Utvalget har en rekke forslag som har som mål å styrke programfagene. Tanken er at det er disse som bidrar mest til sluttkompetansen. Fellesfagene kan også være med å styrke sluttkompetansen, men da må fellesfagenes relevans for sluttkompetansen økes.

Med sterkere relevans for sluttkompetansen er ment at fellesfagene i større grad enn i dag skal bygge opp under programfagene. Dette kan gjøres ved å programrette fellesfagene, i første omgang foreslår utvalget å programrette norsk, engelsk og matematikk. I det videre arbeidet blir det også viktig å sikre at fag- og timefordelingen i videregående opplæring ikke er til hinder for at elevene tar samisk som fag.

– Dette bryter med tidligere grunngiving for fellesfagenes plass og rolle. Der ble det lagt større vekt på fagenes egenverdi, og som grunnlag for allmenn breddekunnskap i møte med et arbeidsliv eller et spesialisert akademisk studium, sier Handal.

– Sluttkompetansen er ikke bare knyttet til programfagene, slik utvalgets forståelse kan tolkes: Den er en helhet av fellesfag og programfag.
Utdanningsforbundet støtter en moderat programretting av de nevnte fellesfagene, for eksempel i form av teksttilfang og valg av oppgavetyper som er relevante for programfagene, og også arbeidsmåter, som for eksempel akademisk skriving/lesing i de studieforberedende programmene. Forutsetningen er at fellesfagenes allmenndannende funksjon ikke blir svekket.


Svekking av fellesfagene?

Utdanningsforbundet gir også i hovedsak støtte til andre forslag fra utvalget som har som mål å styrke elevenes sluttkompetanse. Dette gjelder for eksempel forslaget om en gjennomgang av fag- timefordelingen med tanke på ny fordeling av timer til fellesfag og programfag – da i programfagenes favør.

Problemet oppstår når fellesfagene skal «slåss» om færre timer. Dette har ført til kontroversielle forslag som å redusere timetallet i norsk og fremmedspråk, øke timetallet i engelsk og kroppsøving, samt å slå sammen fag eller lage nye fagkonstruksjoner med utgangspunkt i selvstendige fag for å gi plass til flere timer i programfagene.

– Det er nødvendig med en gjennomgang av fag- og timefordelingen, men vi er kritiske til omfordelinger eller nylaginger som samlet sett svekker fellesfagene, påpeker Handal.

Utdanningsforbundet er særlig kritisk til å redusere timetallet i norsk og fremmedspråk. Norsk er et sentralt fag i videregående skole. Det favner språklige, litterære, kulturelle og historiske emner.

– Norsk er et viktig fag for utviklingen av elevenes språkkompetanse, danning og identitetsutvikling. I en tid med en sammensatt og uoversiktlig mediesituasjon vil god kompetanse her være avgjørende, poengterer Handal.

Norskfaget er også helt sentralt fordi det er et redskap for å tilegne seg og forstå de fleste andre fag.

Steffen Handal

Utvalgets argument for en «moderat» timetalsreduksjon i fremmedspråk er at behovet for språkkunnskaper og ikke minst kulturforståelse er økende.

– Dette argumentet burde tilsi at timetallet ikke bør reduseres. Et annet spørsmål er hvor mye som kan reduseres her før elevene ikke når opp til myndighetenes krav om at de skal kunne kommunisere på to fremmedspråk etter avsluttet studieforberedende utdanning, sier Handal.

Han trekker fram at et språkfag mange elever møter for første gang med få timer, neppe er et godt nok grunnlag for å lære språket på et nivå som gjør at en kan bruke det.

– Dersom vi trekker dette langt kan vi si at utvalgets forslag er med på å gjøre den norske videregående skolen tospråklig, med norsk og engelsk som dominerende språk. Og det er ikke en ønskelig utvikling, understreker Handal.

Styrking av generell studiekompetanse

Generell studiekompetanse, som inngang til studier ved høyskoler og universitet, har i lang tid vært under press. Det har gradvis utviklet seg flere alternative veier til studiekompetanse. Samtidig, og kanskje som en konsekvens av dette, har det vokst fram en praksis der høyere utdanningsinstitusjoner ikke lenger tar opp studenter på bakgrunn av generell studiekompetanse alene, men stiller ulike tilleggskrav.

– Dette er en utvikling som har potensiale til seg å endre videregående opplæring innenfra. Det kan ses som første skritt mot at videregående opplæring mister sin rolle som den institusjonen som kvalifiserer for studier ved universitet og høyskole, ved at sistnevnte institusjoner tar over kvalifiseringen med egne krav, tester og forkurs.

– Det er en alvorlig utvikling som etter hvert kan rokke ved selve formålet og mandatet til denne delen av videregående opplæring, mener Handal.
Utdanningsforbundet er fornøyd med at utvalget deler forståelsen av utviklingen, og har lagt den til grunn for de fleste av de foreslåtte tiltakene for å endre og forbedre det studieforberedende utdanningsløpet.

– Målet med å endre de studieforberedende programmene må være at unge som starter studier ved universitet og høyskole er bedre forberedt enn i dag, og samtidig at vi styrker videregående opplæring som den institusjonen som kvalifiserer for høyere utdanning, poengterer Handal.

Utdanningsforbundet mener at en fremtidig struktur i videregående opplæring som gir studiekompetanse bør være enklere, mer oversiktlig, konsekvent og helhetlig enn i dag. Elevene må forstå hva som forventes av dem innenfor en struktur som oppleves som rettferdig.


Nye program

Utvalget foreslår at de fem studieforberedende utdanningsprogrammene gjennomgås med tanke på å lage en tilbudsstruktur som gir tilstrekkelig bredde, som tar opp i seg fremtidens kompetansebehov, og som bidrar til motivasjon av elevene.

Utvalget tar også til orde for at studiespesialiserende utdanningsprogram avvikles og erstattes med ett eller flere studieforberedende programmer.
Utdanningsforbundet støtter ikke at studiespesialiserende utdanningsprogram avvikles og erstattes med programmer som er innrettet mot smalere kompetansebehov.

– Programmet må forbedres, blant annet må det legges bedre til rette for fordypning, og det må gis større plass til arbeidsmåter som lesing og skriving av akademiske tekster, sier Utdanningsforbundets leder.

Utdanningsforbundet er videre skeptisk til å la aktuelle og framtidige kompetansebehov i for stor grad styre tilbudsstrukturen i det studieforberedende løpet. Det kan føre til en fragmentering av strukturen. Vi har mange små skoler rundt om i landet.

– Mange av disse vil bare kunne tilby ett eller to studieforberedende programmer. Dette kan gi et smalt tilbud til elevene, understreker Handal.

Studiespesialiserende utdanningsprogram var tiltenkt en rolle som norm-/nivåsetter for hva det vil si å være studieforberedt.

Utdanningsforbundet mener at det faglige innholdet og kompetansenivået i et studiespesialiserende utdanningsprogram fortsatt bør danne grunnlaget for diskusjoner om hva som kreves for å få generell studiekompetanse. Kompetansenivået i de øvrige studiespesialiserende utdanningsprogram må være tilsvarende og likeverdig som på studiespesialiserende.

– Dette er særlig viktig når målet er å styrke generell studiekompetanse, sier Handal.

Framtidens fagopplæring

Utvalget tar utgangspunkt i at fag- og yrkesopplæringen ikke er en homogen fagopplæring, men at alle fagene har ulike krav og behov. Ett av hovedgrepene i kapitlet er å åpne for at yrkesfagene kan organiseres ulikt, men at de samtidig bygger på grunnlaget som ligger i lærlingordningen og det enkelte fagets egenart.

Utdanningsforbundet støtter langt på vei hovedretningen som utvalget har valgt her.

Arbeidslivsrelevans er en viktig forutsetning for at yrkesfagene skal være attraktive både for elever og det mottakende arbeidsliv. Samtidig peker Utdanningsforbundet på at noen forslag utfordrer yrkesfagenes brede oppdrag, som er mer enn bare å tilpasse og spisse sluttkompetansen opp mot arbeidslivets behov.

– Yrkesfagene skal også føre frem til en sterk breddekompetanse som skal ruste fagarbeidere til å møte et arbeidsliv med stadig raskere endringstakt og krav til omstillinger. Da kan de også ivareta det allmenndannende oppdraget som all videregående opplæring skal ha, sier Handal.