Gode likestillingsintensjoner, men feil tiltak

Fire gutter står rundt en lærer i et verksted. Han viser hvordan en maskin fungerer.
Hvorfor velger gutter og jenter så ulikt og hva kan man gjøre for å endre dette? Utdanningsforbundet vil styrke arbeidet med likestilling i utdanningssektoren, men mener det regjeringsoppnevnte utvalgets utredning ikke kommer med treffsikre tiltak. Illustrasjonsfoto: Therese Borge

Utdanningsforbundet mener at det regjeringsoppnevnte utvalget sin utredning om kjønnsdelt utdanning stiller mange av de riktige spørsmålene, men mangler den viktige lærerstemmen. Dermed blir ikke tiltakene så treffsikre som de kunne ha blitt.

Publisert 06.03.2020

I november i fjor overleverte utvalgsleder Loveleen Rihel Brenna NOUen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom- Likestillingsutfordringer blant barn og unge» til daværende kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande. Nå har Utdanningsforbundet levert sitt høringssvar.

Hva er en NOU?

Norges offentlige utredninger (NOU-er) er utredninger som publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper nedsatt av regjeringen eller et departement. NOU-er danner gjerne grunnlag for forslag som regjeringen sender over til Stortinget og er ofte sitert og gjengitt i stortingsmeldinger.

Viktige spørsmål

Blant spørsmålene som stilles i rapporten er følgende:

  • Hvilken betydning har kjønn for de utdanningsvalgene vi tar?
  • Hvordan er det å være eneste jente i en videregående klasse med bare gutter? Eller eneste gutt i et klasserom fylt av jenter?

Dårlig bruk av menneskelige ressurser

Tittelen på utredningen bærer bud om at handlingsrommet for jenter og gutter må bli større - mulighetsrommet må ikke begrenses av hvilket kjønn de har. Rapporten viser til at det er nettopp slik det er i dagens Norge: Utvalget mener at forventningene til oss i familien, blant venner og i utdanningssektoren er så snevre at vi hindres i å utfolde vårt potensiale. Det betyr en dårligere samfunnsmessig utnyttelse av de menneskelige ressursene vi har. I likestillingssammenheng og gjerne også fagforeningspolitisk betyr det at de tradisjonelle utdannings- og yrkesvalgene vi foretar bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. Dette fører igjen til forskjeller i lønn, arbeidstid og arbeidsbelastning. Som samfunn utnytter vi dermed også de menneskelige ressursene vi har på en dårlig måte.

Mangler profesjonsstemmen

Utdanningsforbundet mener det er svært viktig å styrke arbeidet med likestilling i utdanningssektoren. De fleste av utvalgets forslag rettes også nettopp mot denne sektoren, særlig mot grunnopplæringen. Det er derfor beklagelig at utvalget har manglet deltakelse fra lærernes representanter når barnehagen og spesielt skolen er tiltenkt et betydelig ansvar for å bidra til et mer likestilt samfunn. En tydelig profesjonsstemme hadde vært viktig for at analyser og forslag til tiltak for utdanningssektoren skulle kunne bli nyanserte og relevante for dem som jobber med utdanning.

Utdanningsforbundet er derimot glade for at utvalget fulgte vår oppfordring om å lytte til barn og unge i dette utredningsarbeidet.

Gode intensjoner

Et av forlagene til likestillingsutvalget er å etablere et likestillingssekretariat. Intensjonen med dette tiltaket er godt, men det er likevel ikke en hensiktsmessig måte å styrke likestillingsarbeidet på i utdanningssektoren i praksis. Utdanningsforbundet mener at det blir for lang avstand fra direktoratet til den enkelte skole og barnehage, der arbeidet må skje.

Bakpå

Tiltakene som utvalget foreslår bærer jevnt over preg av å mangle den representative lærerstemmen. Det er for eksempel uheldig at eksisterende læreplanverk er lagt til grunn for utredningen, når skolen allerede fra høsten 2020 tar i bruk et fornyet læreplanverk. Målsettingen med fagfornyelsen er at både utdanningens innhold og organisering skal fornyes og forbedres. Likestilling, likeverd, kjønn og mangfold er blant områdene som styrkes i det nye planverket. Dette kommer særlig til uttrykk i overordnet del og i de tverrgående temaene, men også i læreplanene for fag.

Dersom utredningen hadde tatt opp i seg de mulighetene som ligger i det nye læreplanverket, kunne forslagene til tiltak blitt mer treffsikre. Det foreslåtte faglige kompetanseløft kan vise seg vanskelig å gjennomføre når det nå pågår et omfattende utviklingsarbeid på skoler og i kommuner og fylkeskommuner med hensyn til fagfornyelsesarbeidet og de nye læreplanene for fag.

Les vårt faktaark om høringssvaret vårt her (kortversjon)