Flere vil bli barnehagelærer – færre vil bli lærer i grunnskolen

364 flere enn i fjor har fått tilbud om studieplass på lærerutdanning for skole eller barnehage, men det er tydelig nedgang i opptaket til grunnskolelærerutdanningen 5-10 og lektorutdanningen.

Opptaket til barnehagelærerutdanningen har gått opp med over 9 prosent, mens opptaket til grunnskolelærer- og lektorutdanningen har gått ned.

Publisert 24.07.2020

Det var totalt 3 prosent økning i antallet tilbud om opptak til lærerutdanningene. 

– Det er selvsagt gledelig at vi totalt sett har en økning i opptakstallene til lærerutdanningene. Spesielt gledelig er det at flere vil bli barnehagelærer. Det er også veldig bra at vi ser en så stor økning i tallene på opptak til faglærerutdanningen og til yrkesfaglærer, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad.

Samtidig er det bekymringsfullt at det er en så stor nedgang i opptak til grunnskolelærerutdanningen GLU 5-10, mener Skyvulstad.

Årets opptak til lærerutdanningene

Totalt har 11.741 søkere fått tilbud om studieplass på lærerutdanning for skole eller barnehage. Dette er 364 flere enn i fjor.

Her er hovedtallene:

  • Barnehagelærer (BLU) + 9,1 prosent
  • Faglærer + 19,6 prosent
    - Yrkesfaglærer + 10,5 prosent
    - Faglærerutdanning + 17,2 prosent
  • Grunnskolelærer (GLU 1-7) - 0,4 prosent
  • Grunnskolelærer (GLU 5-10) - 4,9 prosent
  • Lektor -3,2 prosent

– Må ta nedgangen på alvor

– Nedgangen i antallet som har takket ja til studieplass på grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen er tydelig og må tas på alvor. Skal et yrke rekruttere godt, må det oppleves som attraktivt. Det handler selvsagt også om lønn, sier Terje Skyvulstad.

Det er et spesielt stort behov for grunnskolelærere i årene som kommer. Det trengs særlig flere menn til å jobbe med de yngste elevene (GLU 1-7) og til barnehagen.

– Derfor er det gledelig at det er en økning i antallet menn som har fått tilbud om studieplass ved disse to utdanningene, sier Skyvulstad.

– Vi vet at både regjeringen, universitetene og høyskolene har jobbet spesielt for å rekruttere til utdanningene. Dette har ikke gitt de resultatene vi har behov for. Vi trenger en evaluering og nye tiltak, mener nestlederen i Utdanningsforbundet.

Flere kvalifiserte søkere

– Flere av søkerne til lærerutdanningene i år er kvalifiserte og andelen kvalifiserte søkere til lærerutdanningene har aldri vært så høy som i år. Det er bra at så mange av søkerne er kvalifiserte, mener Skyvulstad.

Samtidig vet vi at mange godt motiverte studenter kunne tenkt seg læreryrket, men i stedet søker seg til andre yrker på grunn av kravet om firer i matte. Vi mener det synd at skolen dermed sannsynligvis går glipp av flinke folk som kunne gjort en god jobb som lærer, sier Skyvulstad.

Trengs tiltak for å stå i læreryrket

I likhet med Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet mener Skyvulstad at det trengs tiltak både for å rekruttere bedre til lærerutdanningene og til læreryrket. Det gjelder for alle læreryrkene. Det er fortsatt en stor utfordring at mange slutter i løpet av studiet og mange begynner aldri som lærere etter endt utdanning.

– Vi trenger gode tiltak for å sikre at nyutdannede faktisk velger læreryrket og at de trives i skolen og barnehagen og blir værende i yrket, sier Skyvulstad. Han mener både nasjonale og lokale myndigheter må ta ansvar.

– Kommunene og de private eierne har et stort ansvar som arbeidsgivere. Det er selvsagt ikke et godt bidrag til rekrutteringen at lærernes lønnsvekst de siste 15 årene har vært klart svakere enn andre kommunalt ansatte. Samtidig har trolig barnehagelærernes lønnsvekst de siste årene vært et positivt bidrag, mener Skyvulstad.