Dobbeltkommunikasjon

Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet
Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet, Fotograf: Stig Weston

Kravene og forventningene går rett og slett ikke i hop.

Publisert 01.05.2020

Norge har vært nedstengt på grunn av Covid-19-epidemien i fem uker når dette skrives. Nedstengningen har også omfattet barnehager og skoler, til tross for at Folkehelseinstituttet ikke hadde anbefalt dette da beslutningen ble tatt 12. mars.

Det synes på det nåværende tidspunkt som om nedstengningen har vært vellykket i den forstand at smittespredningen er erklært å være under kontroll, og antall innlagte på sykehus og i intensivbehandling på grunn av Covid-19 er betydelig redusert.

I lys av denne situasjonen har myndighetene bestemt at barnehager og skoler skal åpnes igjen, men gradvis og forsiktig slik at nødvendige smittevernhensyn kan tas. Det er laget tre ulike veiledere for hvordan smittevern skal ivaretas for henholdsvis barnehage, barnetrinn med skolefritidsordning og for ungdomstrinn og videregående opplæring.

Smittevernrådene som myndighetene har understreket under nedstengningen, har i hovedsak handlet om å holde avstand, grundig og hyppig håndvask, godt renhold og karantene for dem som er syke. Vi har derfor bedt om at veilederne, som formelt sett er utfyllende bestemmelser til smittevernlovgivningen, er mest mulig konkrete slik at det ikke er ansatte og ledere i barnehager og skoler som må ta beslutninger om hva som er godt nok smittevern.

De veilederne som har blitt fastsatt, kunne ha vært mer konkrete, men vårt inntrykk er at lederne både i barnehager og skoler har planlagt eller planlegger med en drift som følger bestemmelsene til punkt og prikke.

I barnehagene betyr det at man omorganiserer gruppeinndelingen av barn til mindre grupper med stabilt personale. Og det foretas fysiske inndelinger av plassen inne og ute slik at barn og voksne i ulike grupper skal holde avstand til hverandre.

Denne måten å organisere barnehagen på fører altså til mindre fleksibilitet i gruppeinndeling og bruk av personale. Og dersom det ikke tilføres flere ansatte eller man bruker overtidsbestemmelsene i Hovedtariffavtalen, vil det ikke være mulig å drive på denne måten uten ved redusert åpningstid. Eller ved at man ikke tar smittevernreglene så nøye.

De samme problemstillingene vil bli aktuelle når skolene åpner. Spørsmålet nå er i hvilken grad man er i ferd med å tilpasse smittevernrådene til ressurssituasjonen. Det er grunn til å stille spørsmålet etter at avstandskravene er redusert fra to til én meter i løpet av en helg, og kravet til gruppestørrelse tilfeldigvis tilsvarer gjennomsnittlig minste lærertetthet i grunnskolen.

Men kanskje glemte man at det fortsatt mangler 700 årsverk i grunnskolen før kravene til lærertetthet er oppfylt? Mistenksomheten blir ikke mindre når både KS og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener at barnehagene skal ha full åpningstid fra 27. april. Enkelte representanter for fylkesmennene synes å ha bidratt til den samme forventningen.

Barnehager og skoler forventes altså av ulike myndigheter og eiere å drive som normalt, selv når de skal ta smittevernhensyn og ansatte i risikogruppen og ansatte som har sykdomstegn, fortsatt skal holde seg hjemme. I tillegg forventes det at den digitale fjernundervisningen skal fortsette for de elevene som fortsatt skal holde seg hjemme.

Disse kravene og forventningene går rett og slett ikke i hop. Dette vil raskt bli avslørt både av ansatte, foreldre og barn og ungdommer. Og da vil tilliten til myndighetene, både til smittevernmyndighetene, helsemyndighetene og utdanningsmyndighetene, bli svekket.

Det har vi rett og slett ikke råd til i en situasjon hvor denne tilliten er avgjørende for at vi skal lykkes med en gradvis og forsvarlig gjenåpning av barnehager og skoler.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 6/2020.

Signert

Hege Valås

2. nestleder

Saker om koronakrisen