Bruk av munnbind i skole og barnehage?

Espen Nakstad i Helsedirektoratet sier de ikke har noe prinsipielt imot bruk av munnbind i visse situasjoner i skolene, men det må være godt smittevernfaglig begrunnet. Foto: Finn Oluf Nyquist/Helsedirektoratet

Utdanningsforbundet får mange henvendelser fra lærere i skolen og barnehagen om bruk av munnbind. Her forsøker assisterende helsedirektør Espen Nakstad, Folkehelseinstituttet og våre egne jurister å gi svar på noen av spørsmålene.

Publisert 17.11.2020

Foreløpig har rådet fra Folkehelseinstituttet vært at hverken elever eller lærere skal bruke munnbind på skolen eller i barnehagen. Samtidig vet vi at barn og spesielt ungdom smitter. Mange barnehagelærere og lærere i skolen sier de føler seg utrygge på jobb i en situasjon der det ofte er umulig å holde en meters avstand og der bruk av munnbind frarådes.

Forstår dere i Helsedirektoratet denne uroen, Nakstad?

– Vi forstår godt at man er urolige for smittespredning i skoler, ikke minst når det har vært økende smittetall de siste ukene i flere byer og regioner i Norge, sier Nakstad.

Europeisk munnbindbruk

I blant annet Frankrike, Italia, Spania, Hellas og i deler av Tyskland er det nå påbudt å bruke munnbind i skolen. I slutten av oktober innførte også Sveits obligatorisk munnbindbruk i videregående skole.

Hva tenker dere om å gjøre det samme i Norge?

– I Norge er det Folkehelseinstituttet som gir praktiske råd om bruk av munnbind. Generelt kan jeg si at avstand til andre er viktigere enn munnbind, men at munnbind kan ha en tilleggseffekt – ikke minst i situasjoner der man ikke kan holde god avstand til andre. Spørsmålet blir hvor lett det er å begrense smitterisikoen i ungdomsskoler og videregående skoler. Det avhenger blant annet av smittenivå (gult eller rødt nivå i skolene) og det generelle smittenivået i lokalsamfunnet som elevene er en del av.

Vi har ikke noe prinsipielt imot bruk av munnbind i visse situasjoner i skolene, men det må være godt smittevernfaglig begrunnet.Espen Rostrup Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet

Reglene for munnbindbruk varierer mellom de ulike landene i Europa og mye avhenger av den generelle smittesituasjonen i landet. I Spania og Italia må barn over seks år bruke munnbind dersom det ikke er mulig å holde minimum en meters avstand, mens de for eksempel i Frankrike må bruke munnbind fra de er elleve år. I Norge anbefaler Folkehelseinstituttet ikke at barn under 12-13 år bruker munnbind og begrunner dette med at de i liten grad bidrar til smittespredning. Under en pressekonferanse mandag 17. november ba Verdens helseorganisasjon (WHO) svenske myndigheter om å innføre krav om bruk av munnbind.

Gult og rødt nivå

Overlege Ernst Kristian Rødland i Folkehelseinstituttet svarer slik om lærere i skole og barnehage i kommuner med rødt smittenivå bør bruke munnbind på jobben:

– Folkehelseinstituttet anbefaler ikke generell bruk av munnbind blant lærere på norske skoler. Ved forhøyet smittenivå lokalt anbefales økt oppmerksomhet rundt rådene på det tiltaksnivået man er, som for eldre elever inkluderer å holde avstand, for yngre elever at det skal holdes avstand mellom kohorter og ved rødt nivå mindre kohorter. I tillegg skal alle holde seg hjemme hvis man er syk og gjennomføre god håndhygiene. Bruk av munnbind i befolkningen er et tiltak med svak dokumentasjon, og bare et av en rekke tiltak som sammen vil redusere sannsynligheten for smitteoverføring. Ved økt smitte i samfunnet er det viktigst med en gjennomgang av hele tiltakskjeden fulgt av forbedringer der det er mulig, forteller Rødland.

Assisterende direktør i Helsedirektoratet Espen Nakstad svarer slik på spørsmålet om det bør brukes munnbind når skolen er på gult nivå og det dermed ikke er avstandskrav:

– Vi tenker det er viktigere å gå til rødt nivå dersom smittespredningen er stor, enn å innføre munnbind for alle på gult nivå, rett og slett fordi vi vet at avstand til andre hindrer smitte mer enn munnbind, sier han.

Mange har reagert på at det ikke synes å være en konsekvent linje når det gjelder smittevern i skole og barnehage og andre deler av samfunnet.

Det er for eksempel påbudt for elever å bruke munnbind på kollektivtransport mange steder, men hvorfor skal de samme elevene ikke bruke munnbind når de kommer på skolen?

– Det er begrensningene i avstand og fraværet av kohorter som er hovedbegrunnelsen for munnbind på kollektivreiser, svarer Nakstad.

Hva med munnbindbruk i situasjoner der det ikke er mulig å holde minimum 1-meters avstand?

– Det er noe som hele tiden vurderes i ulike sammenhenger i samfunnet, og det er naturlig å vurdere det også når skoleveilederne revideres, sier han.

Skoler og barnehager har en svært presset økonomi som følge av pandemien. Dersom munnbind anbefales i skolen, hvem bør betale for det?

– Det er noe som må avklares hvis det skulle bli anbefalt som et tiltak i skolen, avslutter Nakstad.

Utdanningsforbundet mener

Juridisk seksjon i Utdanningsforbundet har også vurdert bruk av munnbind.

– Vi ser ikke at lovverket er til hinder for at lærere i de aller fleste tilfeller vil kunne benytte seg av munnbind, sier advokat Ruth-Line Meyer Walle-Hansen.

Hun påpeker at Utdanningsforbundet ikke ønsker å uttale seg om hvorvidt den enkelte lærer bør bruke munnbind, men å gjøre oppmerksom på at dette er noe den enkelte har anledning til dersom de ønsker dette.

– Utdanningsforbundet mener at lærere, ledere og tillitsvalgte i den enkelte barnehage eller skole er de beste til å vurdere behovet for munnbind. Slike vurderinger vil inkludere det konkrete møtet mellom ansatte og barnehagebarn/elev og må ta hensyn til behovet for både læring og sosialt samvær, og for opplevelsen av trygghet for ansatte og barnehagebarn/elever – og foresatte, og innebære god og balansert informasjon til alle parter. Utdanningsforbundet legger til grunn at profesjonsfellesskapene vil gjøre kloke vurderinger og avveininger basert på sin dømmekraft og godt profesjonelt skjønn, sier Walle-Hansen.

Her er Verdens helseorganisasjon (WHO) sine råd om munnbindbruk