Koronakrisen har vært svært utfordrende for vår sektor, og ledere i barnehage og skole har hatt travle og utfordrende dager. Først nedstengning av skolene og barnehagene, deretter organisering av hjemmeundervisning og så den krevende jobben med å gjenåpne og planlegge for høsten. Alle har brettet opp ermene og ytt ekstra i denne krisetiden. Samtidig er mange ledere unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Nå er lederen for sentralt lederråd i Utdanningsforbundet, Tormod Korpås, bekymret for lederne.

– Ansatte i skoler og barnehager har jobbet lange og tunge dager i koronakrisen, men de aller fleste er likevel vernet mot konsekvensene av langvarig overarbeid gjennom avtaleverket. Dette gjelder i mye mindre grad for lederne, sier Korpås.

Her finner du spørsmål og svar for våre medlemmer i koronakrisen (oppdateres)

Mottar bekymringsmeldinger

Han får tilbakemeldinger fra hele landet om ledere som kjenner at grensen for hva de kan klare snart er nådd. De jobber kvelder og helger og får ikke tatt ut fridager. Han er bekymret for at det kan føre til sykemeldinger på sikt.

– Det er symptomatisk at det kommer flere bekymringsmeldinger om ledernes arbeidssituasjon fra våre hovedtillitsvalgte, enn fra ledermedlemmene selv, sier Korpås, og fortsetter:

– De ansatte i skoler og barnehager strekker seg ekstra langt nå, og lederne skal sørge for at bestemmelsene i IA-avtalen og arbeidsmiljøloven blir overholdt også i krisetid. Men lederne ønsker også å fremstå som gode eksempler, samtidig som de selv ikke har den samme beskyttelsen gjennom avtaleverket.

For eksempel er mange ledere unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, og de jobber ekstra uten mulighet til å få ekstra avspaseringsdager eller kompensasjon for overtid. Systemet er lagt opp slik at lederne selv skal ta ansvar egen arbeidssituasjon.

– Det er ikke lett i den situasjonen vi er i nå. Vi må huske at mange skoler og barnehager hadde trange budsjetter og liten ledelsesressurs også før krisen. De jeg har snakket med bekrefter at manglende ressurser til ledelse og administrasjon i barnehager og mindre skoler er en stor utfordring. I koronaperioden jobber mange styrere fra morgen til kveld og i helger uten avlastning eller kompensasjon.

– Skole-og barnehageeier må ta ansvar

Tyngden av personalansvar, smittevernansvar, ansvar for elevenes opplæring, og planlegging for en uforutsigbar høst presser på lederne. Derfor mener han det er viktig at skole- og barnehageeiere tar tydelig ansvar for lederne, slik at de kan holde det gående over tid.

– Vi kan leve med en krisesituasjon en stund, men nå ser det ut til å gå over i en ny fase som kan bli langvarig. Da må vi sørge for at lederne ikke bare holder ut, men kan vare over tid. Jeg vil oppfordre skole-og barnehageeier til å involvere lederne og deres tillitsvalgte for å drøfte situasjonen og finne en farbar vei fremover, sier Korpås.

Høsten blir krevende

Han frykter at høsten kan bli like krevende som denne våren har vært. Det skal planlegges for skolestart og barnehagestart med fortsatt sterkt fokus på smittevern. I skolen skal i tillegg fagfornyelsen innføres. Og selv om det legges opp til en tilpasset innføring, vil den berøre alle på en eller annen måte.

– Det skal planlegges for en høst med stor grad av usikkerhet. Denne usikkerheten må vi leve med, men vi må ta vare på alle ansatte, også lederne, i denne perioden, sier han.
Han understreker at de tillitsvalgte i Utdanningsforbundet er oppmerksomme på ledernes situasjon, og oppfordrer samtidig ledermedlemmene til å ta kontakt med lederrepresentanten i sitt lokal- eller fylkeslag dersom de trenger hjelp, råd og veiledning.

Her finner du kontaktinformasjon til sentralt lederråd

Første avsnitt i saken ble oppdatert 15. juni.

Sitert

Tormod Korpås

Send e-post