– Alle skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø!

Universitet, høgskole, voksenopplæring, lærer, lærerutdanning, student, møte, rektor, auditorium, lærerværelse, fas, uh
Mange av Utdanningsforbundets medlemmer er bekymret over hvordan smittevernet ivaretas, spesielt på pauserom og fellesarealer. Foto: iStock.

Utdanningsforbundet får mange spørsmål om manglende smitteverntiltak når det gjelder de ansattes arbeidsmiljø. Svaret er klart: Du skal være trygg på jobb!

Publisert 11.11.2020

– Alle skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Selvsagt!

Det sier advokat og seksjonsleder i seksjon for juridiske spørsmål i Utdanningsforbundet, Ruth-Line Meyer Walle-Hansen.

Som følge av koronapandemien får Utdanningsforbundet for tiden svært mange henvendelser om smittevern. Noen er engstelige for egen del, og har kanskje underliggende sykdommer, andre bekymret over det de mener er slett smittevernshåndtering.

– Arbeidsgivers ansvar          

Mange lurer også på hvem som har ansvaret for at smitteverntiltakene og smittevernsveilederne i skoler og barnehager blir fulgt.

– Det er arbeidsgivers ansvar, og alle arbeidsgivere må iverksette et HMS-arbeid, understreker Walle-Hansen.

Dessverre opplever mange at dette arbeidet ikke følges like godt opp alle steder.

– HMS-arbeidet må være systematisk og risikofaktorene må vurderes, minner Walle-Hansen om.

Mange har reist spørsmål om det er adgang til å sette reglene i arbeidsmiljøloven og smittevernveilederne til side, i og med at forholdene er så forskjellige fra område til område. Det enkle og rettslige svaret på spørsmålet om å sette loven til side er nei. Arbeidsmiljøloven er ufravikelig, og det kan bare gjøres unntak når det er hjemlet i lov. De praktiske utfordringene knyttet til arbeidsmiljøet lar seg imidlertid ikke løse gjennom et enkeltstående ja-/nei-svar.

Bruk verneombudet!

Det også viktig at ansvarsforholdene knyttet til arbeidsmiljøet avklares. Denne avklaringen bør formidles til tillitsvalgte og verneombud slik at alle vet hvilke ansvar som ligger på hvilke nivå.

– Det er svært viktig at vernetjenesten (ved verneombudet) involveres – det er en svært viktig medspiller, minner Walle-Hansen om.

Verneombud skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet, og fremgår av arbeidsmiljølovens § 6-2. Når verneombudet blir kjent med forhold som kan medføre helsefare, skal vedkommende gjøre arbeidsgiver oppmerksom på forholdet. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget. Dersom arbeidsmiljøutvalget finner det nødvendig, kan utvalget vedta at arbeidsgiver skal gjennomføre konkrete tiltak med hensyn til utbedring av arbeidsmiljøet.

Kan stenge skolen

I sin ytterste konsekvens har verneombudet rett til å stanse arbeidet i virksomheten dersom han eller hun «mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte». Loven overlater til verneombudets skjønn å vurdere faren. Det er likevel en forutsetning at verneombudet ikke tar utenforliggende hensyn når stansingsretten utøves.

Heldigvis er det ikke så ofte denne typen problematikk dukker opp i forbindelse med koronapandemien. I stedet er det mer praktiske utfordringer i hverdagen. Her råder Walle-Hansen arbeidsgivere til å se på de tiltakene som raskt kom på plass innenfor handel- og servicenæringen da koronaen kom til landet.

– De var veldig kjapt på plass med ting som pleksiglass og andre tiltak som gjorde hverdagen tryggere for både ansatte og kunder. Slik mener jeg de også må tenke i barnehager og skoler.

Logistikk og fellesarealer

Spesielt forholdene i pauserom og fellesareal er det mange av Utdanningsforbundets medlemmer som er bekymret over, i tillegg til logistikken til og fra arbeidssted.

– Ved gult nivå oppfordrer myndighetene elever og ansatte i videregående skole å holde avstand så langt det er mulig. I alle smittevernveilederne står det at bruken av offentlig transport bør begrenses der det er mulig. Ansatte skal holde minst én meter avstand til hverandre i alle situasjoner. Skole- og barnehageledelsen må derfor vurdere hvor mange ansatte som kan være samlet på et gitt sted til enhver tid. Videre fremgår det at elevene skal ha faste plasser så langt det lar seg gjøre.

– Selv om disse bestemmelsene gjelder så langt det lar seg gjøre, innebærer arbeidsmiljølovens § 3-1 at skoleeier må kunne vise til en konkret vurdering på området, og hvorfor eventuelt smittevernhensyn har blitt innført eller ikke, sier Walle-Hansen.

Brakker og pleksiglass?

Et annet eksempel som krever et bevisst forhold til smittevern, er lunsjavvikling på felles pauserom.

– Som nevnt skal ansatte holde minst én meter avstand til hverandre i alle situasjoner. Dette betyr at skole- og barnehageledelsen må vurdere hvor mange ansatte som kan være til stede ved lunsj, avhengig av arealet som er tilgjengelig i for eksempel kontorer og i fellesarealer. Dersom pauserommet er for lite til at enmetersregelen kan overholdes, kan et tiltak være å sette opp midlertidige brakker. Da kan de ansatte deles inn i grupper når de spiser, gjerne faste grupper.

– Et tredje eksempel er organiseringen av de ansattes arbeidsrom. Arbeidsgiver kan tilrettelegge ved å sette opp pleksiglassvegger mellom arbeidsplassene, og plassene må være faste. Hjemmekontor deler av dagen kan vurderes dersom det ikke er tilstrekkelig med arbeidsplasser.

Dersom skoleleder/barnehageleder eller skoleeier/barnehageeier argumenterer for at foreslåtte tiltak ikke lar seg gjennomføre på grunn av kostnader, kan det vises til at man per nå ikke vet hvor lenge pandemien vil vare, og at det er forholdsmessig å igangsette slike tiltak.

En bør også se på organiseringen av dagen slik at ikke alle har pauser samtidig.

Hjemmekontor

På bakgrunn av Folkehelseinstituttet sin anbefaling om at lærere bør bruke hjemmekontor i større grad, har Steffen Handal uttalt:

«Da er det svært viktig at kommunene og fylkeskommunene tydelig viser at de tar situasjonen på alvor og faktisk følger opp de smittevernreglene og -rådene vi har i samfunnet. Her har vi altså en klar anbefaling fra FHI om at lærere i langt større grad bør benytte seg av hjemmekontor, da tar jeg det for gitt at våre lærere i tiden fremover får mulighet til å benytte seg av dette».