– Lærere må ta medansvar i det videre arbeidet med vurdering i skolen

Elever sitter ved hver sin i en gymsal og skriver
Utdanningsforbundet har vært med i den regjeringsnedsatte eksamensgruppa. Forbundet mener at det blant annet er behov for mer forskning om eksamen og vurdering. Foto: Utdanningsforbundet

Tirsdag ble sluttrapporten fra eksamensgruppa for fagfornyelsen publisert. – Den viser at arbeidet med framtidas vurderingsformer bare så vidt har begynt. Vi lærere må ta medansvar i det videre arbeidet med vurdering i skolen, sier Steffen Handal.

Publisert 18.06.2020

Eksamensgruppa for fagfornyelsen ble satt ned i 2018 av kunnskapsdepartementet. Gruppa er satt sammen av både forskere og representanter for partene i norsk skole. Les mer om mandat og sammensetning av gruppa her

Tidligere har eksamensgruppa levert et kunnskapsgrunnlag om eksamen og vurdering og en delrapport. Innholdet og anbefalingene i delrapporten er inkludert i sluttrapporten

Endring i skolen krever endring i vurderingsordninger

Helt siden før fagfornyelsen kom i gang har Utdanningsforbundet pekt på eksamen og vurdering som avgjørende for å lykkes med endringer i skolen.

– Vi vil ikke lykkes med endringer om vi ikke finner fram til vurderingsformer som støtter opp under endringene, sier Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet.

Rapporten peker på flere problematiske sider ved dagens eksamens- og vurderingssystem. Det vil ikke si at det nødvendigvis er enkelt å finne bedre alternativer.

– Det finnes ingen perfekte løsninger, påpeker Handal. Det er viktig å få fram at det er mye positivt ved vurderingsordningene i norsk skole i dag. Blant annet nyter både vurderingssystemet generelt og lærernes vurderinger høy tillit i befolkningen. Dette er ikke noen selvfølge i internasjonalt perspektiv, påpeker Handal. Samtidig er lærerlederen opptatt av at det trengs endringer.

– Både myndighetene og vi lærere må vi se i øynene at vurdering kan skape stress og angst for elever og unødvendig stor arbeids- og dokumentasjonsbyrde for lærerne. Vurderingsordningene er dessuten preget av spenningen mellom flere ulike formål. Vurdering er både et verktøy som skal hjelpe elevene videre i sin læring og et verktøy for rangering i forbindelse med opptak til videre utdanning. Disse formålene er ikke alltid like enkle å kombinere, mener Handal.

– To sentrale spørsmål reiser seg: På den ene siden om vurderingsordningene våre er egnet for å fange opp den brede kompetansen som vi ønsker at elevene skal tilegne seg i skolen. Og på den andre siden om vurderingsordningene er egnet til å stimulere skoleutviklingen. Dette er viktige spørsmål for forskere, men også spørsmål som lærere må stille seg selv hver dag, slår Handal fast.

Manglende kunnskapsgrunnlag

En viktig konklusjon fra eksamensgruppa er at vi har for lite kunnskap om hvordan eksamen fungerer i norsk skole.

– Jeg følger gruppa fullt ut når de anbefaler mer forskning om eksamen og vurdering, sier Steffen Handal.
– Spesielt er jeg opptatt at vi får fram perspektivene og synspunktene til lærere og elever. Det er de som kjenner eksamen og vurderingsfeltet aller best i praksis, vektlegger lederen av Utdanningsforbundet.

Trekkordningen

Trekkordningen er et av spørsmålene som har skapt størst debatt underveis i arbeidet til eksamensgruppa. Allerede i delrapporten som kom i fjor sommer pekte gruppa på uheldige sider ved dagens trekkordning og anbefalte endringer.
Utdanningsforbundet har vært tydelige på at dagens trekkordning har noen uheldige utslag. Blant annet kommer bare 20 prosent av elevene på vg1 studieforberedende opp til eksamen.

Vi mener dagens ordning bør endres, forklarer lederen av Utdanningsforbundet. Men det vil på ingen måte si at vi stiller oss bak en løsning der elevene står helt fritt til å velge eksamensfag selv
Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet mener anbefalingene fra eksamensgruppa blir feiltolket av media på dette punktet. Eksamensgruppa har aldri anbefalt å innføre en eksamensordning der elevene velger fag selv. Det gruppa anbefaler er å innføre en ordning som er mer rettferdig og forutsigbar enn den vi har i dag. Et ledd i dette arbeidet er å få mer kunnskap om de potensielle konsekvensene av at elevene velger selv.

– Mer kunnskap er av det gode, påpeker Handal. Å si ja til kunnskap om de potensielle konsekvensene av økt valgmulighet for elevene, er absolutt ikke det samme som å anbefale at dette blir innført. Kunnskap vil hjelpe oss til å gjøre gode og informerte valg. Så vidt jeg har fått med meg er alle enige i at dagens ordning har uheldige sider. Derfor syns jeg det er merkelig at enkelte aktører sier nei til mer kunnskap om dette og i praksis framstår som ensidig beskyttere av det bestående, sier Handal.

Veien videre

På kort sikt har eksamensgruppas arbeid resultert i en rekke forslag som har vært på høring i vår. (Les mer her). Høringen inneholdt blant annet spørsmål om eksamen i praktiske og estetiske fag og om avvikling av vurdering med karakter i orden og oppførsel. Det er ventet at myndighetene vil konkludere i denne høringen før ferien.

Steffen Handal er opptatt av å se arbeidet med vurdering i et langsiktig perspektiv.

– Det som kanskje er best med rapporten fra eksamensgruppa er at den inviterer til overordnet tenkning rundt eksamen og vurdering og stiller spørsmål som blir viktige i det videre arbeidet. For eksempel vurderer gruppa hvordan vitnemålet bedre kan gjenspeile elevenes sluttkompetanse. De stiller også spørsmål om vurderings- og karakterordningen nødvendigvis må være så like i ungdomsskolen og videregående, avslutter lederen av Utdanningsforbundet.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet