Vi utdanner Norge: Politikk for neste periode vedtatt

VEDTATT: En svært grundig prosess ligger bak vedtaket av politikkdokumentet «Vi utdanner Norge» under landsmøtet 2019. Foto: Tom-Egil Jensen

Dokumentet «Vi utdanner Norge» staker ut kursen for Utdanningsforbundets politikk de neste fire årene.

Publisert 07.11.2019

Vedtaket skjedde siste dag på landsmøtet på Lillestrøm etter et omfattende arbeid i forkant og underveis: En grundig organisasjonsmessig behandling med 8200 innspill fra medlemmer, 500 innspill fra fylkes- og lokallag og fire dagers intens diskusjon på landsmøtet.

Et utkast forelå før landsmøtet, og diskusjonene handlet for det meste om å gjøre den endelige versjonen enda bedre.

Landsmøtet har diskutert og tatt for seg alle de drøyt 250 endringsforslagene. Sentralstyrets ønske om å gjøre «Vi utdanner Norge» til et overordnet og helhetlig dokument, ble tilsluttet.

Mange av de 193 landsmøtedelegatene berømmet at sentralstyret har fanget opp innspill fra organisasjonen, og uttalte at organisasjonens innspill i forkant av siste versjon var tatt inn helt eller delvis.

– Sentralstyret har tatt hensyn til mange av våre innspill. Dette har blitt et godt dokument, men vi er jo samlet her for å gjøre det enda bedre og enda spissere, sa Frode Wollberg fra Hordaland-benken, en av de mange på talerstolen.

Klimautfordringene

Det endelige dokumentet «Vi utdanner Norge» blir publisert når det er ferdigstilt. Her kan du lese om noen av hovedlinjene:

Inkludering, mangfold, klima og bærekraft har vært viktig for mange av delegatene.
Noen tok til orde for å spisse forpliktelsene de tillitsvalgte må påta seg i forhold til klimautfordringene. Andre ønsket at lærernes ansvar for elever med minoritetsbakgrunn og flyktninger må løftes enda tydeligere fram i dokumentet.

– Fremtiden vil dømme oss på hva vi gjorde for dem i dag, sa Gunn Reidun Tednes-Aaserød, fylkesleder i Rogaland.

Hver av de fire hoveddelene i dokumentet ble diskutert og behandlet for seg og i ulike bolker.

Lekens plass 

– Utdanningen, ja, leken, læringen, utviklingen og danningen, finner sted i møtet med andre. Men det er ikke ubetydelig hvem barnehagebarna, elevene og studentene møter hvis de skal få glede og utbytte av sine år i barnehage og skole. Det er rett og slett helt avgjørende at det er lærere de møter, sa sentralstyrets Siri Skjæveland Lode da hun innledet om god utdanning og en sterk profesjon.

Flere mente at utkastet inneholdt for lite om leken og lekens betydning, og at lekens plass i både barnehage og skole måtte tydeliggjøres. Landsmøtet sluttet seg til dette.

Profesjonskamp

Viktigheten av en sterk profesjon ble grundig debattert. Flere ville fjerne begrepet «lærer uten godkjent utdanning», og påpekte at dette er en sentral profesjonskamp. Enten er du lærer, eller så er du det ikke, var blant argumentene som ble det trukket fram.

Håvard Moe fra Møre og Romsdal-benken trakk fram at kunnskap og kompetanse er viktig for alle lærere. Men han var kritisk til tydelige kompetansekrav i alle fag.

– Det vil føre til flere timelærere i barneskolen, og det er ikke et gode for elevene. Dette kan også føre til at lærere får reduserte undervisningsstillinger, og at deler av stillingen blir betraktet som lærer uten godkjent utdanning, mente Moe.

– Det er små skoler over alt, og jeg ser det som urealistisk at det skal være utdannet timelærere og faglærere i hver krok. Det er en gavepakke til sentralisering, mente Moe. Endringsforslaget fikk støtte fra landsmøtet.

Kravet om mastergrad for alle lærergrupper ble grundig diskutert i salen. Det var særlig med tanke på yrkesfaglærere og barnehagelærere noen var skeptiske til behovet for et lenger utdanningsløp for å bli kvalifiserte lærere. Flere mente imidlertid at masterutdanning er helt avgjørende.

Trond Preben Pettersen Uthus fra Trøndelag mente dette var en viktig del av Utdanningsforbundets arbeid med styrke profesjonen, og på en god måte kunne møte en stadig mer kompleks lærerhverdag. Landsmøte endte med å vedta et endringsforslag som sier at mastergrad ikke bør være opptakskrav på PPU.

Styrking av partssamarbeidet 

Sentralstyrets Thom Jambak innledet om styring, ledelse og partssamarbeid.

– Barnehagebarn, elever og studenter får en bedre utdanning når vi gjennom våre tillitsvalgte er med på å legge premissene. Derfor må pedagogikken og fagene få en naturlig arena i medbestemmelsen og partsamarbeidet, også lokalt, sa Jambak.

Diskusjonen og endringsforslagene som fulgte viste at organisasjonen ønsker en styrking av partssamarbeidet. Det ble for eksempel fremmet forslag om rett til permisjon med full lønn for å drive tillitsvalgtarbeid, med oppfordring om å få LO, Unio og YS på banen for å kreve dette.

Flere ønsket at Utdanningsforbundet må ta et enda større ansvar for skolering av lederne. En del tok også til orde for økt ledelsesressurs i barnehage og skole, og påpekte at det er et stort behov for mer tid til ledelse.

Barnehager og videregående

Fra flere fylkeslag kom det oppfordringer og krav om at forbundet må jobbe for en mer ambisiøs bemannings- og pedagognorm i barnehagene, og at den må omfatte hele åpningstiden. Også dette punktet ble tydeliggjort i det endelige dokumentet.

Flere påpekte også at Utdanningsforbundet skal arbeide for trygge og forutsigbare tilskuddsordninger, uavhengig av eieform i barnehagene.

Debatten viste dessuten at videregående opplæring, og behovet for å beholde og rekruttere medlemmer fra VGO, blir svært viktig i kommende periode. Dette kom fram i ulike saker under landsmøtet. Flere ønsket å opprette faglige råd i de gjennomgående fagene og i programfagene i videregående opplæring.

Et endringsforslag fra Trøndelag om at Utdanningsforbundet skal arbeide mot innføringen av en nasjonal karakterbasert inntaksordning i videregående høstet bred støtte i salen, og ble tatt inn i det endelige dokumentet.

– Lønn som virkemiddel

Ikke overraskende var det et stort engasjement da salen debatterte lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Spesielt ble lønn og pensjon grundig debattert, og synspunktene var mange.

– Målet er økt reallønnsvekst, sa sentralstyrets Turid Buan Øfsti da hun innledet, og utfordret arbeidsgivere:

– For å ansette og beholde må arbeidsgiver bruke lønn som virkemiddel.
Øfstis innledning skapte også engasjement blant delegatene.

– Tiden er inne for reduksjon i arbeidstida i bytte mot lønnsvekst, sa Oslos Halvor Kolsrud, men forslaget ble ikke vedtatt.

– Dette er ikke veien å gå. Mer lønn frister nok mer enn mer fritid, mente Innlandets Jill Johansen.

Lokale pottforhandlinger var heller ikke populært.

– Sentral lønnsdeltakelse skal være bærebjelken i vårt arbeid, understreket Einar Hanssen, Nordland.

Fjernet levealderjustering 

Levealdersjustering og den nye pensjonsordningen engasjerte også svært mange under debatten.

– De som ikke kan jobbe lenge, får en livslang straff, påpekte Oslos Jorunn Folkvord, hun var blant dem som kritiserte den nye pensjonsordningen på landsmøtet.

Folkvord tok til orde for at Utdanningsforbundet skal jobbe for å fjerne levealdersjusteringen, noe som ble vedtatt tatt inn i «Vi utdanner Norge.»

I innledningen til saken var sentralstyrets Buan Øfsti spesielt innom de tøffe arbeidsforholdene til mange barnehagelærere, med mye stress. Mange klarer ikke å stå i jobb frem til pensjonsalder. Hun ønsket bedre tilrettelegging og mindre stress i barnehagene, og fikk støtte av flere.

Rogalands Rolf Olav Meland var særlig opptatt av kontaktlærerne.

– Det er ingen det stjeles så mye av som kontaktlærerne, og tidstyvene herjer som aldri før: Stadig flere sier nei til å være kontaktlærer, sa Meland.

Sentralstyrets Ann Mari Milo Lorentzen innledet i delen om organisasjonen i utvikling. Hun minnet om at de aller fleste medlemmers møte med Utdanningsforbundet skjer gjennom de arbeidsplasstillitsvalgte.

– Vedtakene her på landsmøtet danner grunnlaget for vårt arbeid videre og engasjementet må vare i mer enn fire år, sa Lorentzen.

I den påfølgende debatten trakk flere fram at Utdanningsforbundet må intensivere arbeidet med å skaffe hovedtillitsvalgte i de private barnehagekonsernene.

Verving

Mange delegater var opptatt av medlemsvekst. Pedagogstudentene (PS) tok opp at for mange pedagogstudenter forsvinner som medlemmer når de begynner i sin første jobb. 

Selv om PS har hatt en god medlemsvekst de siste årene, er ikke fagforeningsbevisstheten sterk nok: Mange melder seg ikke melder seg inn i Utdanningsforbundet etter endt studietid. Dette er en jobb vi må gjøre bedre i fremtiden.