Statsbudsjettet: Viderefører stor satsning

klasserom der mange elever sitter med hendene i været. Lærer står og ser utover klassen.
–1,3 milliarder til gjennomføring av minstenorm for lærertetthet er positivt og nødvendig, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal. Foto: Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet er positive til at regjeringen følger opp minstenorm for lærertetthet med 1,3 milliarder kroner.

Publisert 07.10.2019

Minstenormen for lærertetthet som har vært en viktig sak for Utdanningsforbundet i mange år får drahjelp med å komme i mål med regjeringens forslag til statsbudsjett som kom i dag. I forslaget er det satt av tilstrekkelig med midler til å oppfylle normen. Selv om regjeringen lenge har varslet at midlene til minstenormen for lærertetthet skulle innlemmes i rammetilskuddet, har det vært noe usikkerhet rundt hvor høyt det samlede beløpet ville bli.

– Det er positivt at regjeringen i dag har varslet at drøyt 1,3 milliarder kroner vil overføres kommunene, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

– Vi forventer at kommunene følger opp nå som de får de nødvendige midlene. Nå må arbeidet med å rekruttere og beholde flere kvalifiserte lærere intensiveres, sier Handal.

Midlene blir i 2020 fordelt særskilt for å ta hensyn til både kommuner med et relativt og med et absolutt behov for lærerårsverk. I tillegg er 400 millioner kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet i tidlig innsats i skolen.

Kutter i hele statlig sektor

På den negative siden foreslår regjeringen for sjette året på rad et såkalt flatt effektivisering og avbyråkratiseringskutt for hele statlig sektor. For 2020 beregnes kuttet til 0,5 prosent.

– Det er dramatisk. Profesjonsutdanningene er kostbare på grunn av praksis og omleggingen av grunnskolelærerutdanningene (GLU) til master er kostbar grunnet kompetansebehov. Alle lærerutdanningene trenger mer ikke mindre penger, påpeker Handal.

Mange universiteter og høyskoler er fremdeles i omstilling som følge av institusjons-sammenslåinger. Samtidig er lærerutdanningene inne i en resurskrevende utviklingsperiode der praksisopplæringen skal styrkes og kompetansen til lærerutdannerne skal heves.

Det femte studieåret i grunnskolelærerutdanningene er ikke finansiert, og sektoren implementerer en storstilt satsning for å heve kvaliteten i alle lærerutdanninger. Institusjonene har behov for midler til å planlegge møtet med de første studentene på det femte året i grunnskolelærerutdanningene som inntreffer i 2021. Universitetene og høyskolene har fra 2015 kuttet i administrative kostnader og et nytt kutt i 2020 kan bidra til at institusjonene ikke klarer å gjennomføre disse omstillingene.

– Kuttene er verken effektiviserende eller avbyråkratiserende. De vitenskapelig ansatte må påta seg teknisk-administrative oppgaver og får dermed mindre tid til undervisning og forskning- og utviklingsarbeid. Virkningen av kuttene blir dermed dårligere undervisning, forskning og studiekvalitet, sier Steffen Handal leder i Utdanningsforbundet.

Mindre til bemanning i barnehager

Samtidig som minstenorm for lærertetthet nå finansieres slik den skal er normene i barnehagene fortsatt underfinansiert. Regjeringen foreslår å mer enn halvere tilskuddet til å oppfylle bemanningsnormen i barnehagene.

– Dette er ikke tidlig innsats, uttaler Handal.

Barnehagelærernormen og bemanningsnormen i barnehagen er fortsatt underfinansiert i forslaget til statsbudsjett. Dette begrunnes med at bemanningen i de kommunale barnehagene har økt i 2018 og dermed vil det ordinære tilskuddet til de private barnehagene også øke i 2020. Dette vil redusere behovet for et særskilt tilskudd i 2020.

Handal påpeker at det fortsatt er mange private barnehager som ikke blir finansiert tilstrekkelig for å oppfylle bemanningsnormen.

– 12 prosent av barnehagene oppfylte hverken bemannings- eller pedagognormen i 2018. I tillegg vet vi at antallet dispensasjoner fra kravet om barnehagelærernormen er 4179. Det er alarmerende. Regjeringen burde derfor, istedenfor å kutte i tilskuddet, utvidet ordningen slik at også mellomstore og store private barnehager som ikke får tilstrekkelig kommunalt tilskudd, blir omfattet av ordningen under forutsetning av at midlene blir brukt til økt bemanning, mener Handal.

– Dette vil sikre at bemanningsnormen kan bli gjennomført i alle barnehager og gi stabile økonomiske rammevilkår for de private barnehagene. Regjeringen må fullfinansiere dagens ordning og heve ambisjonene på vegne av de minste barna, sier han.

Statped

Det blir også foreslått fra regjeringen at 25 millioner kroner skal overføres fra Statped til kommuner og fylker.

–Disse midlene skal ifølge regjeringen overføres til kommuner og fylkeskommuner. Vi vet ikke hvordan det skal skje. Her ligger djevelen i detaljene, sier Handal.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet