Mener lærere i voksenopplæringa skal ha lærerutdanning
– Alle i voksenopplæringa fortjener å bli undervist av en kvalifisert lærer. Vi er positive til at regjeringen nå vil innføre krav til norsklærere, sier Tormod Korpås.
Publisert 12.09.2019 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år
Han roser regjeringen for å ha slått sammen integrering og kunnskap til samme departement og minister, og mener dette er viktig for å kunne se voksenopplæringa og integrering i sammenheng.
Gode intensjoner fra regjeringen
Kunnskapsdepartementet sendte tidligere i år et forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) på høring. Høringsfristen er i november.
– Vår vurdering så langt er at forslaget til integreringsloven har mange gode intensjoner som kan bidra til å fremme integreringen. Spesielt at det skal bli enklere for mange å ta formell utdanning som en del av introduksjonsprogrammet, sier Tormod Korpås, som i tillegg til å lede sentralt lederråd i Utdanningsforbundet, også er talsperson for våre medlemmer i voksenopplæringa.
Borghild Drejer er en av disse medlemmene. Hun er mangeårig rektor ved Molde Voksenopplæring.
– Rammevilkårene innen voksenopplæringen er veldig forskjellig fra kommune til kommune. Jeg mener det er alt for mye variasjon fra kommune til kommune i hvordan opplæring for voksne er organisert. Dette skaper uforutsigbarhet og stor variasjon i kvalitet for både ansatte og elever. For å lage gode og kompetente fagmiljø trenger vi langsiktighet.
Vil ikke ha krav om språkferdigheter
Forslaget om å heve kravet til kunnskaper i norsk muntlig fra nivå A2 til nivå B1 for å få rett til statsborgerskap fra har fått mye oppmerksomhet i media.
– Vi er generelt imot å stille krav til språkferdigheter for å få innvilget statsborgerskap. Hvis det er politisk flertall for et slik krav, er uansett B1 er et høyt og urimelig krav. Vi skal følge opp denne saken nøye, sier Korpås.
Alle bør ha en kvalifisert lærer
Regjeringen ønsker å innføre krav om at personer som underviser i norsk etter introduksjonsloven skal ha formell pedagogisk utdanning og minimum 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk. Anslagsvis underviser om lag 3500 lærere i norsk etter introduksjonsloven. En undersøkelse utført av Kompetanse Norge viser at om lag 53 prosent av disse lærerne vil trenge kompetanseheving når kravet om faget norsk som andrespråk innføres.
– Dette er et positivt forslag. Vi mener at alle skal ha rett til å bli undervist av en kvalifisert lærer med godkjent lærerutdanning. Dette er spesielt viktig med tanke på det store mangfoldet blant deltakerne i introduksjonsprogrammet. Denne gruppen har et sterkt behov for å bli møtt av kvalifiserte lærere som kan gi dem den faglige og pedagogiske undervisningen de trenger. Tormod Korpås
Drejer mener krav til formell kompetanse er helt avgjørende for kvaliteten på opplæringen.
– I dette bør det derfor også ligge bedre muligheter for videreutdanning for lærerne. I mange kommuner har dette ikke vært mulig. For å kunne rekruttere lærere til voksenopplæringa i framtida er det viktig at det gir større anseelse å jobbe der, og at den blir mer synlig og anerkjent som en fullverdig skole i det kommunale utdanningslandskapet. Voksenopplæringa er en skole som alle andre skoler, sier hun.
Positive til integreringskontakt
Forslaget om å innføre en integreringskontakt for deltakerne i introduksjonsprogrammet er interessant. Det forutsetter imidlertid at det følger med ressurser og nok kvalifiserte lærere.
Nyankomne innvandrere utgjør et stort mangfold, utdanningsnivået spenner fra analfabeter med ingen erfaring med å gå på skole til deltakere med doktorgrad. Mange i den førstnevnte gruppen vil trenge mer tid enn dagens toårige program for å kunne fullføre grunnskole og videregående opplæring slik at de kan ta en aktiv del i samfunns- og arbeidsliv.
– Det må tas høyde for at det alltid vil være deltakere i introduksjonsprogrammet som ikke har forutsetninger for å kunne fullføre grunnskole. Flere kan ha ulike former for lærevansker, ofte som en konsekvens av at de sliter med traumer og varige skader fordi de har flyktet fra krig og vold. Det er viktig at også denne gruppen får et godt opplæringstilbud som ruster dem til å ta del i arbeids- og samfunn ut fra deres forutsetninger, og slik får et verdig liv. Og så er det selvsagt også bra at deltakere med høyt utdanningsnivå får mulighet til å komme raskere gjennom, sier Tormod Korpås.
Høringsforslaget er sendt ut til alle våre fylkeslag, og skal behandles i sentralstyret i løpet av høsten. Vårt høringssvar blir lagt ut på våre nettsider.
