Barnegruppa er viktigst i barnehagens pedagogikk

Hege Elisabeth Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet 2016-2019 (Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet 2013-2015).
Hege Valås, 2. nestleder, Utdanningsforbundet, Fotograf: Stig Weston

Noen barn går glipp av det rike erfaringsgrunnlaget en flerkulturell barnegruppe gir, og andre mister et norskspråklig leke- og læringsmiljø.

Publisert 04.10.2019

Klassekampen har skrevet om den skjeve fordelingen av barn med flerkulturell erfaring i barnehagene i Oslo. Avisa har pekt på en rapport fra Statistisk sentralbyrå og viser at barnehager i samme nabolag kan ha svært forskjellig sammensetning.

Et eksempel i Alna bydel er en kommunal barnehage med 82 prosent tospråklige barn, som ligger under 500 meter fra en privat barnehage som bare har 19 prosent tospråklige. Fenomenet skyldes i noen grad foreldres egne valg, men dette er ikke en tilstrekkelig forklaring.

I gode barnehager er barna utgangspunktet for alt arbeid. Derfor er det problematisk at mange barnehager har en ensidig sammensetning av barn. Noen barn går glipp av det rike erfaringsgrunnlaget en flerkulturell barnegruppe gir, og andre mister et norskspråklig leke- og læringsmiljø. Derfor bør vi sørge for at kommunene kan ta et helhetlig ansvar for opptaket til alle barnehager i kommunen.

Det er viktig å understreke at en barnehage med mange barn med flerkulturell erfaring ikke er en dårligere barnehage enn en med færre barn med slik erfaring. Det aller viktigste for barns læring og utvikling er meningsfull og morsom samhandling med andre barn. Og denne samhandlingen blir rikere når barna har mange og varierte erfaringer.

I lek og samhandling lærer barna språk, de lærer å tolke hverandre, de lærer å justere sin egen adferd og sine egne uttrykksmåter, og de lærer å forstå ulike kulturelle symboler.

I tillegg lærer de om forskjellige familieformer og om samfunnet. Hverken programmer, verktøy eller tester kan erstatte det potensialet som ligger i en variert barnegruppe, preget av positivt samspill og aktivitet. Derfor bør politikere som er opptatt av gode barnehager, legge til rette for at noen har et overordna ansvar for å sette sammen gode barnegrupper.

For barna i barnehagen er læringsutbyttet av leken komplett uinteressant. Barn kommer til barnehagen for å leke og være sammen med venner. Flere forskere har snakket med barn om hva som gir trivsel og hva som gjør dem glade. Det finnes overbevisende dokumentasjon på at lek og samvær med andre barn er det aller viktigste for barna. Når alle barn er innlemmet i slik samhandling, kan barnehagen gi helse, livsmestring og gode læringsmuligheter.

Et godt lekemiljø kommer ikke av seg selv, men forutsetter systematisk innsats fra gode barnehagelærere. Og selv om mangfold er en berikelse, må det også finnes felles erfaringer og felles språk i en barnegruppe.

I Norge kan det felles språket bare være norsk. Språk læres både gjennom å bruke språket i meningsfull samhandling, og gjennom å lytte til andres samtaler. Derfor er det viktig at det også finnes mange nok av barna som har norsk som sitt første språk.

Utdanningsforbundet har i diskusjonen om kommersielle, ideelle og kommunale barnehager vært opptatt av at kommunene må ha et større ansvar for helheten av barnehagetilbudet. Barnehagen er et offentlig velferdstilbud, uavhengig av eierform.

Alle barn og foreldre er borgere i en kommune som har ansvaret for at barna får oppfylt sin rett til barnehageplass. Kommunen har også ansvar for å følge med på at alle barnehager arbeider i tråd med barnehagelov og rammeplan, og bør ha et overordnet ansvar for at opptaket i barnehagene foregår på måter som sikrer best mulige leke- og læringsmiljøer i alle barnehager.

Derfor trenger vi en gjennomgang av det lov- og regelverket som regulerer opptaket til barnehagen.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 11/2019.

Signert

Hege Valås

2. nestleder