Tillitsreformen: – Hvor ble den av?

Hele tillitsreformen, som overordnet idé, er borte, mener Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Foto: Anne Karin Sæther

– Dette er langt unna det opposisjonen forsøkte å få til. Derfor er vi oppgitt nå, sier Steffen Handal om utdannings- og forskningskomiteens innstilling til Stortinget om tillitsreform i skolen.

Publisert 06.06.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Mandag 11. juni skal Stortinget behandle representantforslaget om en tillitsreform i skolen (Dok. 8: 194S), og innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen er nå klar.

– Den er dessverre nedslående lesning. Hele tillitsreformen, som overordnet idé, er borte. Begrepet fins ikke lenger i vedtaksinnstillingen. Det er synd, fordi en tillitsreform som vi så starten på i opposisjonen sine forslag vil gi en bedre skole for elevene våre, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Her kan du lese innstillingen.

Se vårt høringssvar: Vil at regjeringen gjennomfører tillitsreform i skolen

Oppgitt over innstillingen

Det var Ap, SV og Sp som fremmet forslaget. De ba regjeringen gjennomføre totalt sju tiltak for å gi landets lærere mer tillit og albuerom. De ville blant annet redusere lærernes rapportering og dokumentasjonskrav, for å ivareta lærerens handlingsrom og tid med elevene. Partiene ville også ha en gjennomgang av dagens system for testing og kvalitetsvurdering, og endre opplæringsloven slik at lærernes faglige skjønns- og beslutningsmyndighet både ble klargjort og styrket. Krf har valgt å støtte regjeringspartiene i innstillingen, og forslaget vil derfor mest sannsynlig bli stemt ned.

 

Flertallet har ikke tatt inn over seg det viktigste grunnlaget for mistillit i skolen, nemlig overstyring av lærerprofesjonen fra lokale myndigheter.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet


– Sammenliknet med det opposisjonen forsøkte å få til, er de tilrådingene komiteen kommer med ganske langt unna. Flertallet har ikke tatt inn over seg det viktigste grunnlaget for mistillit i skolen, nemlig overstyring av lærerprofesjonen fra lokale myndigheter. Derfor er vi oppgitt over flertallets innstilling, sier han.

For eksempel er opposisjonens forslag om å gjøre endringer i opplæringsloven for å klargjøre og styrke lærernes faglige skjønns- og beslutningsmyndighet, borte.

– Dette likner mer på en tillitsreform rettet mot skoleeier enn lærerprofesjonen. Det ser dessverre ut til at Krf har sluttet seg til hovedperspektivet om at kommunal handlefrihet er viktigere enn tillit og myndighet til lærerprofesjonen. Og med lærerprofesjonen mener Utdanningsforbundet både lærere og skoleledere, understreker Handal.

Noen lyspunkter

Samtidig er det noe positivt å hente i innstillingen.

– Vi mener det er positivt at det skal nedsettes et utvalg for å se på vurderingspraksis i lys av fagfornyelsen. Dette hadde ikke kommet hvis ikke opposisjonen hadde presset på, mener Handal.

Også intensjonen om å redusere rapportering er god, selv om den ikke er forpliktende og konkret. Det samme gjelder koblingen mellom resultater og ansettelsesavtaler for ledere.

– Mange ønsker mye godt for skolen, og Ap, SV og Sp har med forslaget om tillitsreform jobbet fram mange gode prinsipper og forslag for en mer tillitsbasert utdanningspolitikk som vi kan bygge videre på, sier Handal.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende vedtak:

I
Stortinget ber regjeringen undersøke i hvilken grad detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater benyttes i ansettelsesavtaler med skoleledere og rektorer. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere konsekvensene av dette sett i lys av overordnet del av læreplanen og melde tilbake på Stortinget på egnet måte.

II
Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med fagfornyelsen og revidering av opplæringsloven ivaretar lærerprofesjonens profesjonelle handlingsrom, i tråd med overordnet del – verdier og prinsipper for opplæring.
III
Stortinget ber regjeringen fortsette å redusere omfanget av rapportering og dokumentasjon på nasjonalt nivå, samt ta initiativ til at kommunene gjennomgår sine lokale planer for rapportering og dokumentasjon når nye læreplaner innføres. En slik gjennomgang bør gjennomføres i samarbeid med partene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere, med sikte på å redusere dokumentasjonskravene og styrke det lokale handlingsrommet til skoleeier.
IV
Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i lys av fagfornyelsen, og fremme forslag til endringer på egnet måte.

Les hele innstillingen her.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet