Solid kunnskapsgrunnlag om videregående opplæring

Denne uken la Ragnhild Lied frem en rapport på 300 sider som ser på styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Arkivfoto fra Fyrstikkalleen VGS: Ole Walter Jacobsen.

Lied-utvalget leverte mandag en rapport om videregående opplæring. – En omfattende rapport som gir et godt grunnlag for videre diskusjon, sier Steffen Handal.

Publisert 11.12.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Mandag 10. desember overleverte utvalgsleder Ragnhild Lied rapporten Kvalifisert, forberedt og motivert, et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring (NoU 2018:15) til statsråd Jan Tore Sanner.

Les rapporten her. 

– Dette er en omfattende rapport som gir et godt grunnlag for videre diskusjon om videregående opplæring.

– Her må vi forberede oss på diskusjoner som vil føre til store omveltninger for videregående opplæring, undertreker Steffen Handal.

Han viser til at lærerrollen i videregående opplæring er mangefasettert og sammensatt.

– Det dreier seg i virkeligheten ikke om en lærerrolle, men mange ulike roller som støtter seg på helt ulike faglige tradisjoner og som til dels arbeider med svært forskjellige elevgrupper. Til tross for ulikhetene finnes det fellesfaktorer som påvirker og former yrkesutøvelsen for alle lærere i videregående.

– Jeg mener at utvalget må beskrive disse faktorene som påvirker lærerrollen. Å styrke lærerrollen er en avgjørende komponent i å bringe norsk videregående opplæring framover, understreker Handal.

Utvalget har sett videregående opplæring i lys av de nasjonale og globale utviklingstrekkene og utfordringene vi som samfunn står ovenfor.

– Det har skjedd store endringer i samfunnet de siste 25 årene, og det er på tide at samfunnsutviklingen speiles i videregående.

– Det er også viktig at vi utvikler en videregående opplæring som i større grad enn i dag fanger interessen til både unge og voksne, mener Handal.

Retten vil videregående ligger fast

Utdanningsforbundet var i vårt innspill til utvalget opptatt av at retten til videregående opplæring skulle ligge fast, og vi ser at utvalget mener dette er viktig – noe Utdanningsforbundet altså støtter.

– Utvalget spør om retten har for trange vilkår. Jeg tror flere sider av retten må diskuteres, blant annet er det mange som «bruker opp» retten uten at de har en sluttkompetanse, sier Handal.

Fag og fordypning

Et av hovedpoengene i rapporten er at mange elever mener videregående er for likt ungdomsskolen, og at de ikke i stor nok grad forberedes til videre studier.

– Jeg syns utvalget stiller gode og relevante spørsmål knyttet til det å være studieforberedt, og spesielt om de såkalte fellesfagene. I det videre arbeidet er det viktig at vi vurderer nøye hvilke fag alle må ha som et minimum for å være studieforberedt.

– Spesielt bør vi se nærmere på engelsk og fremmedspråk. Er det nok med obligatorisk engelsk i ett år på videregående når høyere utdanning ofte stiller store krav til engelskkunnskaper, undrer Handal.

Voksenopplæringen må styrkes

Utvalget legger vekt på voksnes muligheter til å ta videregående opplæring, og peker på både styrker og svakheter i dagens voksenopplæring.

– Videregående opplæring er både et krav for å ta del i høyere utdanning og i realiteten en forutsetning for å komme seg inn i arbeidslivet. Et velfungerende voksenopplæringstilbud har betydning for den enkelte voksnes mulighet til å realisere seg selv, men er også en viktig del av arbeidslivs- og integreringspolitikken, påpeker Handal.

I rapporten trekkes særlig språkproblemer og manglende faglige ferdigheter frem som viktige årsaker til at mange voksne ikke fullfører videregående. Handal minner om at forskrifter til opplæringsloven åpner for at voksne kan undervises av personell uten formell pedagogisk kompetanse.

– Dette er en svakhet jeg håper utvalget vil se nærmere på.

– Voksne er en sammensatt gruppe med ulik bakgrunn og forskjellige behov. Lærerens kompetanse er minst like viktig for dem som deltar i voksenopplæring, som for elever i ordinær videregående opplæring. I tillegg er det viktig å styrke voksnes rett til spesialundervisning, fastslår Handal.

Økt behov for rådgivning

Utvalget tar også opp manglende rett til rådgivning som en svakhet i voksenretten. I dag er det kun de som deltar i ordinær videregående opplæring som har rett til yrkes- og studierettet rådgivning.

– Voksne har minst like stort behov for rådgivning som unge elever i videregående opplæring. Mange som deltar i voksenopplæringen er nye i landet, og har liten kjennskap til det norske utdanningssystemet og norske institusjoner, minner Handal om.

Rådgiverne i skolen trekkes i rapporten frem som viktige aktører som elever og lærlinger møter i videregående opplæring. Samtidig opplever de selv at de gjør en viktig jobb for skolens arbeid med å forebygge frafall og øke gjennomføring. Da er det også viktig at skolens rådgivere blir løftet frem som sentrale aktører i det videre arbeidet til utvalget, og at den innsatsen som gjøres støttes opp med tilstrekkelige ressurser.

Solid kunnskapsgrunnlag for videre politikkutforming

Vi kan vel med dette si at vi har fått et godt kunnskapsgrunnlag om videregående opplæring, selv om også utvalget peker på at det er behov for mer forskning på feltet.

– Det er store kunnskapshull som må tettes, noe utvalget også har satt fokus på, avslutter Handal.