Leken og lærerne

DEN VIKTIGE LEKEN: Steffen Handal i Utdanningsforbundet er opptatt av barns egeninitierte lek og sier at det er denne frie leken som oppleves å være satt under press. Her fra et arrangement om lek under Arendalsuka i august. Foto: Rikke Bjurstrøm.

Nær halvparten av førsteklasse-lærerne mener læreplanene ikke gir nok tid til lek og fysisk aktivitet for de yngste elevene, viser en undersøkelse. – Det er mindre rom for lek nå enn tidligere. En uheldig utvikling, sier Steffen Handal.

Publisert 27.08.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Lederen av Utdanningsforbundet viser også til forskningsresultater på området, og sier:

- Forskning viser at yngre barn lærer best hvis de også får leke. Det er ikke snakk om enten lek eller læring. Vi bør dyrke frem leken hvis barna skal lære mye, understreker Steffen Handal.


Utdanningsforbundets leder er spesielt opptatt av barns egeninitierte lek og sier at det er denne frie leken som oppleves å være satt under press.


En undersøkelse utført av Respons Analyse blant 1000 førsteklasselærere i Utdanningsforbundet viser at 44 prosent av lærerne på barneskolens laveste årstrinn mener læreplanene ikke gir nok tid til lek og fysisk aktivitet for førsteklassingene. 

Samtidig svarer 41 prosent at læreplanene i «noen grad» (35 prosent) eller i «stor grad» (6 prosent) gir tilstrekkelig tid til lek og bevegelse.Lærerne er med andre ord nokså delt i oppfatningen av hvordan lærerplanene fungerer i forhold til lek og fysisk aktivitet for de yngste elevene.

Når funnene brytes ned på bakgrunnsvariablene kommer det fram at de yngre lærerne er mest kritiske til læreplanene når det gjelder lek og fysisk aktivitet. Det kommer også fram en viss tendens til at lærere ved skoler som ikke har egne lokale læreplaner for førsteklassingene er noe mer kritiske enn de som jobber ved skoler som har dette.

- Mer trykk


Utdanningsforbundets Handal viser til Kunnskapsløftet, som trådte i kraft i 2006. Skolereformen bidro til tydeligere læreplanmål. Dessuten har det utviklet seg en praksis i mange kommuner der det i tillegg er innført lokale læreplaner med konkrete mål og krav til progresjon.


Handal tror noe av grunnen til at lærerne er såpass delt i svarene i undersøkelsen om lek og bevegelse, skyldes at kravene i læreplanene tolkes og praktiseres ulikt rundt i landet.


- Jeg er ganske sikker på at veldig mange kommuner og skoler har laget detaljerte læreplaner også spesifikt for første klasse. De skal lære så og så mye. Dette har nok bidratt til det trykket på førsteklassingene som kommer frem i denne undersøkelsen, mener Utdanningsforbundets leder.

- Barnas behov 


Handal er klokkeklar på at lek og læring henger sammen.


Og dette ble det også snakket grundig om under Arendalsuka nå nylig under arrangementet «Kan lek i skolen forberede barna på fremtidens arbeidsliv?» som Utdanningsforbundet inviterte til i samarbeid med Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter 


Under dette arrangementet holdt blant annet professor Maria Øksnes ved lærerutdanningen ved NTNU et foredrag om leken og lekens betydning. Øksnes jobber med og forsker mye på lek, og viser blant annet til FNs forsvar og bekymring for barns spontane lek

Det å få mer lek inn i skolen betyr ikke at skolebarna lærer mindre fag, mener Handal.
- Kanskje alle i større grad må respektere mer barnas behov her og nå. Forskjellene og modenheten er enorm mellom barna som starter i første klasse. Forskjellene er jo størst - når barna er så unge, påpeker Handal.
Med Reform 97 fikk 5- og 6-åringene skolesekk på ryggen, samtidig ble det understreket at det beste fra barnehagen skulle følge barna inn i deres første skoletid.
- Vi må minne oss selv på at det er skolen som skal tilpasses barna når de kommer, og ikke barna som skal tilpasses skolen, sier Handal.
Stortinget har vedtatt at seksårsreformen skal evalueres. 

Her kan du høre podkasten Lærerrommet, om seksårsreformen. 

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet