Lærere mener førsteklassingenes skoledag er for teoretisk

Over 80 prosent av lærerne er enig eller delvis enig i at førsteklassingenes skoledag er for teoretisk. Illustrasjonsfoto: Utdanningsforbundet

Vi har spurt førsteklasselærerne om elevenes møte med skolen i en undersøkelse. De mener den er for teoretisk og at det er for lite lek.

Publisert 16.10.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

I år startet 60 000 førsteklassinger på skolen. Det er 21 år siden seksårsreformen ble innført. Over 80 prosent av lærerne er enig eller delvis enig i at førsteklassingenes skoledag er for teoretisk.

– Det forteller meg at vi er på feil spor. Seksåringene trenger en skole som stimulerer deres måte å undersøke verden og lære på. Da må det lekpregede og praktiske få større plass, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Han mener det er viktig å finne ut hvor dette teoretiske læringstrykket stammer fra.

– Er det sentrale læreplaner og mål, lokale planer og mål, er det rammene rundt undervisningen, eller er det lærerne selv som lager undervisning for seksåringene i en for teoretisk retning? spør Handal.

 

 

Stor oppmerksomhet

Utdanningsforbundet ønsket å finne ut hvordan lærerne vurderer førsteklassingenes tid til lek og fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.

Vi ville også vite i hvilken grad lærerne mener elevene er modne for det skoleopplegget de møter i 1. klasse, og om det er forskjeller mellom gutter og jenter. Respons analyse har derfor gjort en undersøkelse blant de av våre medlemmer som er eller har vært lærere i første klasse.

6-åringer og lek i skolen (Respons Analyse)

Nær 1000 lærere har svart på undersøkelsen, som siden skolestart er blitt presentert i VG gjennom en serie artikler. VG-serien har ført til stor oppmerksomhet om temaet, både blant fagfolk og politikere. Blant annet har kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) uttalt seg til avisen:

– Nå skal vi fornye skolens innhold. Vi må se en sterkere sammenheng mellom barnehagen og skolen. Og så må det være rom for lek i skolen. Mange barn lærer godt gjennom lek. Samtidig har leken en stor egenverdi, sier han VG.

Tid til lek?

Om lag halvparten av lærerne er uenige i påstanden «Førsteklassingene jeg har ansvar for har fått/får god tid til å leke i løpet av en gjennomsnittlig skoledag». Men 44 prosent av lærerne er enige i påstanden.

Fem av ti lærere anslår at elevene har inntil 30 minutter lek og fysiske aktiviteter i løpet av skoledagen utenom friminuttene. Cirka 30 prosent svarer at de har inntil 60 minutter.

Hva sier læreplanen?

I undersøkelsen var det også lagt opp til et åpent kommentarfelt, og her er et ørlite utvalg fra de mange hundre kommentarene:

«Få leken tilbake. Bort med vurderinger og kunnskapsmål for hver aktivitet.»

«For mange 6-åringer ville skoledagen blitt bedre hvis det var mer rom for lek. Det er noen som er svært umodne og overgangen er for mange av dem stor. Uansett modenhet så liker alle 6-åringer å leke og jeg ser leken som en stor arena for tilegnelse av sosial kompetanse.»

«Større voksentetthet, flere lærere! Mer lekprega undervisning og mindre stillesitting med fag.»

Når det gjelder læreplanene spurte vi i hvilken grad de gir mulighet for elevene i første klasse tilstrekkelig tid til lek og fysisk aktivitet. Her var lærerne ganske splittet i oppfatningen.
Om lag fire av ti svarer at læreplanen i stor eller i noen grad gir mulighet for dette. Mens 44 prosent mener at den samme planen i liten eller ingen grad gir en slik mulighet.

Forskjeller mellom gutter og jenter

Vi ønsket også å vite om lærerne mente det var forskjeller mellom gutter og jenter i førsteklasse. Blant annet spurte vi om de mener at jenter/gutter, generelt sett er klare til å starte på skolen som seksåringer.

Jeg tror mange lærere opplever at de ikke gir førsteklassingene det beste fra barnehagen og det beste fra skolen, slik intensjonen var med seksårsreformen. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

 

Her mener nesten en av tre lærere at guttene i liten grad eller ingen grad er klare for å starte på skolen, mens bare fire prosent svarer det samme om jentene.

– Det er vanskelig å vite helt sikkert om lærerne har svart på om guttene er klare for skolen, eller om skolen er godt nok tilpasset guttene. Dersom det er det siste de har tatt stilling til, er jeg litt overrasket over at tallet ikke er høyere. Jeg tror mange lærere opplever at de ikke gir førsteklassingene det beste fra barnehagen og det beste fra skolen, slik intensjonen var med seksårsreformen, kommenterer lederen i Utdanningsforbundet, som mener at en teoritung skole kan være særlig utfordrende for guttene:

– Dette må vi ta hensyn til i arbeidet med fagfornyelsen. Det er viktig at lærernes erfaringer med dagens læreplaner ligger til grunn for arbeidet med innhold i nye læreplaner for førsteklasse. Skolen må ha et innhold som er tilrettelagt for aldersgruppen, og ta høyde for de naturlige variasjonene i en elevgruppe, mener han.

Er dagens førsteklasse i tråd med intensjonene?

Da seksårsreformen ble innført i 1997 (L97), ble det laget noen formuleringer om intensjonen med småskoletrinnet. Vi ba lærerne ta stilling til om følgende formuleringer passer på dagens undervisning for førsteklassingen:

«Opplæringa på småskulesteget skal vere prega av tradisjonane frå barnehagen og skulen, og gi ein god overgang frå barnehage til skule.» «Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom lek og aldersblanda aktivitetar på heile småskulesteget».

Flere enn åtte av ti lærere for dagens førsteklassinger mener intensjonen fra L97 i liten eller ingen grad passer på dagens undervisning for førsteklassingene.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet