Kjerneelementene i skolefagene klare

- Myndighetenes ønske om å lytte til lærerne, de positive ambisjonene om dybdelæring, et verdiløft og bedre sammenheng i læreplanverket gir grunn til optimisme, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal. Foto: Stig Weston

I dag ble kjerneelementene i hvert av skolefagene presentert. – Lærernes engasjement har bidratt til å dra prosessen i riktig retning og vi kommer til å følge det videre arbeidet tett, sier Steffen Handal.

Publisert 26.06.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

I dag offentliggjorde Kunnskapsdepartementet de fastsatte kjerneelementene for fag samt retningslinjene for utforming av de nye læreplanene. Dette er sentrale dokumenter som legger grunnlaget for det videre arbeidet med å fornye fagene og utvikle nye læreplaner.

Dagens læreplaner har vært kritisert for å ha for mange tema og mål. Blant annet derfor ble det satt i gang et omfattende arbeid for å fornye innholdet i fagene og utarbeide nye læreplaner som vil gjelde fra høsten 2020.

Du finner kjerneelementene i de enkelte fagene og retningslinjene for utforming av læreplaner her 

Handal mener det ligger et stort potensiale i fagfornyelsen, men understreker samtidig at ambisjonene om verdiløft og bedre sammenheng i læreplanverket må prioriteres høyt i det kommende arbeidet.

Takker lærerne

Det siste året har over 100 lærere og andre fagfolk jobbet sammen med Utdanningsdirektoratet for å komme fram til hva som skal være kjerneelementene i de ulike fagene. Etter tre omfattende runder kom det inn 6700 innspill. Handal er optimistisk med tanke på den videre prosessen.

– Først og fremst vil jeg takke alle lærere som har engasjert seg og kommet med innspill. Sammen har vi trukket prosessen i riktig retning, sier Handal.

Han roser samtidig myndighetene for å forsøke å legge til rette for involvering av profesjonen.

– Reell medvirkning og involvering er ikke enkelt. Det tar tid å finne fram til gode samarbeidsformer, men jeg syns vi beveger oss i riktig retning, påpeker Handal. Han understreker at god involvering av læreprofesjonen er avgjørende for at vi skal lykkes med fagfornyelsen.

Ny dimensjon til læreplanverket?

Handal uttaler seg ikke spesifikt om kjerneelementene i de enkelte fagene. Men han er opptatt av at kjerneelementer gir muligheter for å uttrykke perspektiver ved opplæringen som ikke lar seg uttrykke ved kompetansemål.

– Gjennom kjerneelementene blir det lettere å framheve verdienes betydning for opplæringen.

Steffen Handal

Han er også opptatt av opplevelsesdimensjonen ved læringen.

– Elevenes opplevelser blir beskrevet i kjerneelementene i noen fag, men lar seg i liten grad uttrykke gjennom kompetansemål. For eksempel understreker kjerneelementene i norsk at elevene skal lese for å få estetiske opplevelser, undre seg og bli engasjerte. Dette er viktige mål for opplæringen, men vi kan ikke ha et kompetansemål som sier at elevene skal vise engasjement og leseglede. Derfor trenger vi andre typer beskrivelser for å utfylle kompetansemålene. Det kan kjerneelementene gi oss, forklarer lederen av utdanningsforbundet.

Slaget om faget

 Til høsten begynner arbeidet med å utforme nye læreplaner med utgangspunkt i kjerneelementene. Handal er spent på fortsettelsen.

– Kjerneelementene vil forhåpentligvis legge et godt grunnlag for prioriteringer i de enkelte fagene, men det er først nå selve prioriteringsarbeidet starter for alvor.

Han maner alle involverte til å tenke helhetlig i det kommende «slaget om faget».

– Den overordnede målsettingen ved fagfornyelsen er å legge til rette for dybdelæring og et verdiløft i skolen. Hvis vi skal nå det målet må vi gjøre noen tøffe prioriteringer, og de involverte må akseptere at læreplanene ikke vil bli gode dersom alle fagområder og fagbegreper skal nevnes spesifikt.
Steffen Handal

Vurdering

Vurderingsfeltet har ofte blitt trukket fram som spesielt viktig for å lykkes med fagfornyelsen. Handal er glad for at Kunnskapsdepartementet påpeker dette.

– Det er positivt at vi får en fagspesifikk tekst om vurdering som er tilpasset de ulike alderstrinnene, forklarer lærerlederen.

Samtidig syns han det er flott at departementet understreker at vurdering skal støtte opp under elevenes motivasjon og mestring. Handal understreker at dette er viktige perspektiver i en tid der stadig flere opplever stress og angst i forbindelse med skole generelt og vurdering spesielt.

– Det er også positivt at departementet gir læreplangruppene i oppdrag å vurdere eksamensordningen i faget, og at de setter ned en egen gruppe som skal utrede et helhetlig eksamenssystem for fagene i fagfornyelsen. Vi kommer aldri til å nå målene for fagfornyelsen dersom vi ikke har vurderingsformer som støtter opp under det vi ønsker å oppnå, sier Handal.

Optimist

Alt i alt betegner lærerlederen seg som forsiktig optimist på vegne av fagfornyelsen. Samtidig mener han at jobben langt fra er ferdig.

– Fine ord og store ambisjoner betyr lite om det ikke følges opp av handling. Myndighetene må være villige til å vurdere nye og spennende grep for at vi skal oppnå det vi ønsker oss. En ting som er sikkert er at vi vil fortsette å bidra, avslutter lederen av Utdanningsforbundet.

Les mer om fagfornyelsen 

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet