– Alle vi har intervjuet er enige om at profesjonen trenger et etisk råd, samtidig som alle også er enige om at rådet ikke har kommet langt nok i arbeidet enda, forteller Mausethagen, en av flere forskere ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet som har bidratt til rapporten «Evaluering av Lærerprofesjonens etiske råd».

– Et etisk råd for lærerprofesjonen kan bidra til å gjøre etikken mer synlig, til å styrke lærernes valg når de står oppe i etiske utfordringer og til å styrke profesjonen, forklarer hun.

Forskerne har blant annet har sett på mandatet, sammensetningen, rammebetingelsene og måloppnåelse så langt.

Her finner du rapporten "Evaluering av Lærerprofesjonens etiske råd".

Presentasjon

Hvem skal sitte i rådet?

Samtidig som forskerne er tydelige på at lærerprofesjonen trenger et etisk råd, ser de flere områder der rådets arbeid kan gjøres bedre. De mener at blant annet rådets sammensetning, autonomi og rammebetingelser bør ses nærmere på.

– Vi mener at rådet bør jobbe med måter å nå ut på, både internt i profesjonen og eksternt, sier forskeren. Særlig viktig er det å videreutvikle informasjonsrollen til rådet. Evalueringsrapporten har brukt vurdering som et eksempel på et konkret område med mange etiske problemstillinger.

Et etisk råd for lærerprofesjonen kan bidra til å gjøre etikken mer synlig, til å styrke lærernes valg når de står oppe i etiske utfordringer og til å styrke profesjonen. Sølvi Mausethagen, førstemanuensis

 

I rapporten anbefaler de å se på rådets organisering og sammensetning. Forskerne peker på at rådet kan ha behov for mer formell kompetanse i etikk og at dette må avveies mot betydningen av å ha medlemmer med erfaring fra profesjonen. De peker på at medlemmene i rådet først og fremst skal oppfatte seg som forsvarere av lærerprofesjonens verdier og etikk, ikke som representanter for en bestemt sektor eller medlemsgruppes interesser.

Foreslår referansegruppe

En konkret tilråding fra forskerne er å opprette en referansegruppe. Tanken er at en referansegruppe kan være en måte å ivareta hensynet til representativitet på, samtidig som den formelle kompetansen i etikk styrkes i rådet.

– I tillegg ønsker flere å få fram barn og unges stemme. En referansegruppe kan være en måte også å involvere denne gruppen på, sier Mausethagen.

For mye autonomi?

Rådet har fått betydelig autonomi fra Utdanningsforbundet, noe som vurderes som svært viktig og bra for rådets arbeid. Forskerne spør om forbundet har overdrevet vektleggingen av rådets autonomi og på den måten unnlatt å bidra til å gi rådet en bredere forankring.

De peker på at det finnes måter forbundet kan vise uavhengighet på samtidig som det bidrar til å fremme rådets arbeid.

Landsmøtet avgjør

Lærerprofesjonens etiske råd ble opprettet våren 2016 etter vedtak på Utdanningsforbundets landsmøte i 2015. Landsmøtet vedtok samtidig at rådet skulle evalueres i løpet av perioden.
Formålet med rådet er å støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren og bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærerprofesjonens etiske ansvar og verdier.

Om rådet skal videreføres, og i så fall i hvilken form, er det landsmøtet i 2019 som skal ta stilling til. Evalueringsrapporten er tenkt som et kunnskapsgrunnlag til landsmøtesaken og forberedelsene til denne.