Evaluering av seksårsreformen: - Gode intensjoner

OM SEKSÅRINGENE: - Intensjonen i reform 97 var at første klasse skulle være et førskoleår, preget av lek og temabasert undervisning, sier Steffen Handal. Bildet er tatt  da han deltok på en åpen høring i Stortinget i april i år om en evaluering av seksårsreformen. Foto: Vigdis Alver

- Forslaget er preget av gode intensjoner, men kunne i større grad ha pekt på den viktigste driveren for endringene av småskolen, sier Steffen Handal etter at Utdannings- og forskningskomiteen gir støtte til en evaluering av seksårsreformen.

Publisert 23.05.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Lederen av Utdanningsforbundet viser til lokale politiske ambisjoner og en vilje der ute til å overstyre lærernes skjønnsutøvelse.

- For eksempel er det mange kommuner som vedtar at mål som i læreplanen er knyttet til utgangen av andre klasse, skal gjelde for første klasse.Slik skyves læringstrykket stadig lenger nedover i utdanningssystemet. Kartleggingsprøvene i første klasse er med på å drive dette fram, sier Steffen Handal.

I fjor var det 20 år siden Reform 97 ble igangsatt, og med den ble skolealderen senket fra sju år til seks år. Reformen er ikke evaluert tidligere.

Senterpartiet og KrF foreslo tidligere i år en evaluering av seksårsreformen, og tirsdag denne uka ble Dok.8-forslagene behandlet i Utdannings-og forskningskomiteen på Stortinget. Der fikk evalueringen støtte.

- Må undersøke mekanismene

Utdanningsforbundet synes en evaluering er viktig for de minste elevene og for skolen.

- Intensjonen i reform 97 var at første klasse skulle være et førskoleår, preget av lek og temabasert undervisning. Når det ikke lenger er slik, er det ikke først og fremst på grunn av lærernes valg av arbeidsmåter. En evaluering av reformen må undersøke hvilke mekanismer som har ført til endring, presiserer Handal.

Samtidig presiserer Utdanningsforbundets leder at en evaluering ikke må dreie seg om det som skjedde for over 20 år siden.

- I en evaluering må vi se på hvordan de minste elevene har det nå. Og det er viktig at deler av evalueringen skjer raskt . Slik kan den få innvirkning på den pågående fagfornyelsen, sier Handal.

En samlet komité gikk inn for at "Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern evaluering av forholdet mellom intensjonene og prinsippene for skolestart for 6-åringene slik de ble uttrykt i Reform 97 sammenliknet med dagens situasjon for 6-åringene i skolen."

- Leken viktig

Komiteen vil også at regjeringen utarbeider en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste skolebarna slik at den kan brukes i arbeidet med den pågående fagfornyelsen. Komiteen vil også at  Stortinget ber regjeringen sørge for at "fagfornyelsen tilrettelegger for og ivaretar de yngste barna i skolen og overgangen fra barnehage til skole".

- Alle endringene som har kommet etter seksårsreformen er kanskje ikke godt nok fundert i kunnskap om hvordan en seksåring lærer, sier Handal. 

- Vi vet at leken er en viktig læringsarena for små barn. Men leken er også viktig for at barna skal få utrykke seg og samspille med andre. Det er derfor viktig at leken får nok tid og nok plass i småskolen, understreker han.

Nå er det opp til et samlet Stortinget og si sitt om en evaluering av reformen. Saken er satt opp til behandling 31. mai. Les hele komiteens tilråding til Stortinget her. 

- Skolen må møte elevene

FrP, som også sitter i Utdannings -og forskningskomiteen, mener ifølge NTB at det bør åpnes for fleksibel skolestart.
- Vi mener det må legges mer vekt på barnas modenhet ved skolestart, og mindre vekt på alder. Jeg håper derfor denne evalueringen fører til at Frp får gjennomslag for fleksibel skolestart, uttaler Åshild Bruun-Gundersen (Frp).

Dette er Utdanningsforbundet svært kritiske til.

- Vi mener skolen skal være fleksibel nok til å møte elever på ulikt utviklingsnivå. Det er ikke elevene som skal tilpasse seg skolen, men omvendt, sier Handal.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet