- Målet må være en bedre skole

FOR DE YNGSTE ELEVENE: - Vi mener skolen skal være fleksibel nok til å møte elever på ulikt utviklingsnivå, mener Steffen Handal. Bildet er fra i vår da han deltok i en høring på Stortinget om en evaluering av seksårsreformen, som i går ble vedtatt. Foto: Vigdis Alver

Seksårsreformen skal evalueres: – Vi håper dette vil gagne de yngste elevene, slik at skolen blir mer tilpasset dem enn den er i dag, sier Steffen Handal.

Publisert 01.06.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Stortinget vedtok i går kveld at det skal settes i gang en ekstern evaluering av seksårsreformen som ble innført i 1997. En slik evaluering har Utdanningsforbundet støttet.  Vi har vært opptatt av at det er nyttig å se bakover, men viktigst å se framover i en evaluering.

– Målet må være å skape en bedre skolehverdag for dagens og morgendagens elever, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

– Vi mener man må se på intensjonene bak seksårsreformen og på læreplanen fra 1997. Vi bør holde målene om mer lek og en myk start på skolehverdagen opp mot dagens skolesituasjon for seksåringene, sier Handal.

 Den viktige leken

Noen av de begrepene som da står helt sentralt er førskole, lek og tverrfaglighet.

Leken gjennomsyrer læreplanen fra 1997, da seksårsreformen kom. Leken er barns viktigste ytringsform, og det å få leke er avgjørende for små barns sosiale og faglige utvikling. I læreplanen fra 1997, står blant annet følgende:

«Opplæringa på småskulesteget skal vere prega av tradisjonane både frå barnehagen og skulen, og gi en god overgang frå barnehage til skule. Opplæringa må gi plass for undring og at elevane får vere nysgjerrige og utforske gjennom leik. Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblanda aktivitetar på heile småskulesteget.»

Tverrfaglighet står også sentralt i lærerplanen fra 1997, der det blant annet dette løftes fram: «På småskulesteget er det naturleg å gå gradvis over frå temaorganisering av innhald til ei meir faginndelt organisering. Dei faglege elementa i eit tema skal førast vidare i faga.»

Fagplanene for lærerplanen i 1997 (L97) omtaler gjennomgående første trinn på skolen som «1. klasse/førskulen».  Dette gir en tydelig status til 1. trinn og markerer at tilvenningen til skolen skal skje i 1. klasse.

Bedre tilrettelegging

I fjor var det 20 år siden seksåringene startet i første klasse. Seksårsreformen er ikke evaluert tidligere.  Gårsdagens vedtak i Stortinget ble gjort etter at to representantforslag, et fra Senterpartiet og et fra KrF, er blitt behandlet av utdannings- og forskningskomiteen. Les mer om dette her

Stortinget vedtok enstemmig «å be regjeringen om å igangsette en ekstern evaluering av forholdet mellom intensjonene og prinsippene bak seksårsreformen, og dagens situasjon for seksåringene i skolen. Stortinget har også vedtatt å be regjeringen om å utarbeide en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste barna i skolen, og å sørge for at fagfornyelsen tilrettelegger for og ivaretar de yngste barna i skolen.»

Fra talerstolen trakk KrFs Hans Fredrik Grøvan fram det historiske ved vedtaket.

– Vi skriver et lite stykke skolehistorie. Det er svært gledelig at Stortinget vil ha en kunnskapsoversikt for bedre å tilrettelegge for de yngste elevene skolen, og at vi får en vurdering av sammenhengen mellom intensjonene i L97 og dagens situasjon for 6-åringene, sa Grøvan.

Skolen må tilpasses elevene

Flere politikere trakk fram betydningen av lek fra Stortingets talerstol, blant dem kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H):

–  Jeg er opptatt av at lærere bruker sin kompetanse og skjønn. Dyktige pedagoger vet at lek og læring ikke står i motsetning til hverandre. Lek har en egenverdi, samtidig som den kan være verdifullt pedagogisk virkemiddel, sa Sanner.

Politikere fra ulike partier, blant dem Høyres Mathilde Tybring-Gjedde, snakket også varmt om at det er skolen som må tilpasse seg de yngste elevene, ikke motsatt.

– Det er gledelig at stadig flere politikere løfter fram betydningen av lek, og det er oppløftende at flere partier nå sier at det er skolen som må tilpasse seg barna og ikke omvendt, mener Utdanningsforbundets Handal.

FrPs Åshild Bruun-Gundersen trakk fram et ønske om mer bruk av fleksibel skolestart, slik at flere barn bør få utsatt skolestart og at andre igjen får framskutt skolestart.

Steffen Handal påpeker at dette strider noe med vedtaket som ble gjort i går.

–  Det rimer ikke med det at skolen skal tilpasse seg elevene. Vi mener skolen skal være fleksibel nok til å møte elever på ulikt utviklingsnivå, understreker Handal. 

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet

Les mer om evalueringen av seksårsreformen her: