Prinsipprytteri fra Civita

Kvinnelig lærer står foran klassen der flere elever rekker opp hånden.
Utdanningsforbundet mener at det trengs en minstenorm for lærertetthet i norsk skole. Foto: Udf.

Grunnen til at vi trenger en minstenorm for lærertetthet, er at politikere på kommunenivå i mange år har nedprioritert skole på en måte som svekker elevenes rett til et likeverdig skoletilbud, skriver Steffen Handal i Aftenposten i dag.

Publisert 06.11.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Civitas Anne Siri Koksrud Bekkelund skriver i Aftenposten 1. november at bemanningsnormer er politisk latskap, som «presser andre politikere til å prioritere annerledes enn de ellers kunne gjort». Bekkelund peker også på at en norm «bare oppfylles gjennom faktisk å bevilge penger til flere ansatte». Hun har helt rett i begge deler.

Grunnen til at vi trenger en minstenorm for lærertetthet, er at politikere på kommunenivå i mange år har nedprioritert skole på en måte som svekker elevenes rett til et likeverdig skoletilbud. Noen kommunepolitikere har prioritert utdanning, men mange har ikke gjort det.
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

På statlig nivå har det vært både politisk vilje og evne til å legge penger på bordet. Seks milliarder kroner ekstra er de siste åtte årene bevilget til å styrke lærertettheten. Stortinget har derfor overfinansiert ordningen, men den faktiske situasjonen når det gjelder lærertetthet er så og si uforandret.   Heller enn å ri på politiske prinsipper om kommunal handlefrihet, burde Bekkelund og hennes meningsfeller være bekymret for troverdigheten til et system som bruker seks milliarder kroner til et formål uten merkbar effekt.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet