Ny rammeplan – nye roller i barnehagen?

Halvparten av de ansatte i framtidas barnehage vil antakelig være barnehagelærere.

Etter ferien skal barnehagene jobbe med en ny rammeplan. Planen tegner en gjenkjennelig pedagogikk, hvor omsorg og lek er plattform for læring og danning. Barndommens egenverdi er verdsatt – barnehagens fremste oppgave er ikke å forberede for noe som kommer, men å bidra til mening, vennskap og trivsel her og nå. Slik rustes barn best for livet og framtida. Ikke noe av dette er nytt – hvorfor da en ny rammeplan?

Ett av målene med den nye planen er at ansvar og roller i barnehagen skal tegnes på en tydeligere måte. Dette skapte stor debatt underveis mot en ferdig rammeplan. Stortingsmeldingen som la grunnen for rammeplanen, og lovarbeidet som skulle gi en ny paragraf om vurdering og dokumentasjon, la opp til at eiere skulle gis større innflytelse på det pedagogiske innholdet.

En våken barnehagelærerprofesjon varslet politikerne om hvilke konsekvenser det kan få for barn i barnehagen, om det pedagogiske ansvaret flyttes vekk fra dem som kjenner barna og som har barnehagefaglig kunnskap. Stortinget sørget for at ikke barnehageeiere skal få blankofullmakt til å velge barnehagens pedagogiske arbeidsmåter. Vi har fått en rammeplan hvor eiernes juridiske ansvar er tydelig, men hvor styrer og pedagogisk leder er tillagt det pedagogiske ansvaret.

Samtidig vil vi få en økning av antallet barnehagelærere. Normen, som i dag gir ca. 33 prosent barnehagelærere i barnehagen, vil endres til 44 prosent. Dette skal skje samtidig med at en generell bemanningsnorm innføres. Mange partier har programfestet målet om at det skal bli en ytterligere økning. Halvparten av de ansatte i framtidas barnehage vil antakelig være barnehagelærere.

Implementeringen av en ny rammeplan bør være en god anledning til å tenke gjennom barnehagens roller på nytt. Hva skal de nye barnehagelærerne i barnehagen gjøre, når de ikke har et uttrykt lederansvar? Hvordan skal barnehagene klare å bruke den økte andelen barnehagelærere til å styrke det faglige arbeidet?

Dagens barnehagelærerrolle er formet i en barnehage hvor hun eller han stort sett har vært den eneste med formell pedagogisk utdanning i den enkelte barnegruppe. I mange år har noen få barnehager utfordret denne modellen, men det er fortsatt ikke vanlig at barnehagelærere i det daglige arbeidet jobber tett sammen med en annen barnehagelærer. Når dette gradvis endres, skapes det grunnlag for et sterkere profesjonsfellesskap i barnehagen.

En ny barnehagelærernorm vil kunne bety at avdelinger eller baser får ulik andel barnehagelærere. Det åpner for at noen faglige oppgaver kan løses på tvers av avdelinger. Jeg vet ikke hvor vanlig det er i dag at barnehagelærere involveres i observasjon og vurdering i en annen barnegruppe enn den de til daglig har ansvar for. Eller at barnehagelærere tar ansvar for å veilede personale i hele barnehagen, innenfor fagområder som de har en særskilt kompetanse på.

Nå er tiden kommet for å ta diskusjonen om hvordan barnehagelærere kan bli tydeligere som fagpersoner, og om barnehagene trenger en annen arbeidsdeling enn den vi har i dag. Undersøkelser viser for eksempel at mye arbeid fordeles etter vakter, ikke etter kompetanse.

Heldigvis er styrerens ansvar for det pedagogiske arbeidet i barnehagen tydelig slått fast i den nye rammeplanen. Det pedagogiske har forrang, foran det administrative og det personalmessige. Det er bra, for skal vi klare å løfte det faglige arbeidet i barnehagen, og bruke barnehagelæreres kompetanse enda bedre enn i dag, krever dette et kollektivt utviklingsarbeid. Da er styrerne særlig viktige, som ledere for profesjonsfellesskapet.

 

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 12/2017.