Ny overordna del av læreplanen

Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet
Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet

Læreplanene definerer et oppdrag til skolelederne og lærerne. De bør derfor være synlige i en overordnet del av læreplanen. Er de det i tilstrekkelig grad?

Publisert 24.03.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Kunnskapsdepartementet har sendt på høring utkast til ny Generell del av læreplanen for grunnopplæringen. Bakgrunnen for revisjonen er blant annet evalueringen av Kunnskapsløftet.

Der påpekte forskerne at det ikke er fullt samsvar mellom den generelle delen av læreplanen og læreplanene for fag når det gjelder forståelse og bruk av begrepet kompetanse. Årsaken er at den generelle delen ikke ble endra i Kunnskapsløftet. Seinere har også utredningene fra Ludvigsen-utvalget gitt materiale til en revisjon.

Mange lærere har et nært forhold til innholdet og formen i gjeldende Generell del. De er rett og slett glad i den, og deres profesjonelle identitet er nært knytta til teksten. En kan derfor regne med at utkastet vil bli studert med lys og lykte rundt om på landets skoler.

Generell del av læreplanen skal være et verdidokument og gi en overordnet beskrivelse av bredden av kunnskap og kompetanse som skolen skal arbeide med. Denne funksjonen bør derfor også være utgangspunktet for vurderingen av den teksten som nå foreligger.

Under behandlingen av stortingsmelding 28 i høst, sa flertallet at det er nødvendig med et verdiløft i skolen basert på en brei forståelse av utdanningsoppdraget. Skolen må legge mer vekt på danning og på elevenes helhetlige utvikling. Da trenger vi et læreplanverk som får fram sammenhengen mellom verdigrunnlaget, elevenes sosiale utvikling og ulike former for kompetanse.

Et viktig spørsmål i høringen blir derfor om utkastet representerer en slik bredde i læringsoppdraget. Og hvis ja – vil det kunne virke styrende for utformingen av resten av læreplanverket slik målet blir uttrykt i høringsbrevet?

Bredden i læringsoppdraget er nært knyttet til vurdering og vurderingsformer. Hva blir vurdert og hvordan? Både nasjonalt og internasjonalt er mye av vurderingsaktiviteten knyttet til noen få grunnleggende ferdigheter. Dette legger sterke føringer for hvilke kompetanser som verdsettes og definerer kvaliteten i skolen.

Et spørsmål blir derfor om overordnet del av læreplanverket kan overstyre virkningen av slike innsnevrende vurderingsordninger.

Da læreplanene i Kunnskapsløftet ble vedtatt, ble spørsmålet om vurdering behandlet veldig overfladisk og lite klargjørende. Dette bør ikke gjentas i denne læreplanrevisjonen. Hvordan kan det forhindres? Og bør overordna prinsipper for sluttvurdering og systemvurdering inn i overordna del av læreplanen?

I høringsarbeidet må vi også se på hvilken elevrolle utkastet til ny generell del tegner. Dagens elever skal om noen år utvikle morgendagens samfunn. Da bør de kunne opptre som verdiorienterte, ansvarlige, kreative og kritisk tenkende samfunnsborgere.

Slike verdier bør også prege elevrollen. Samtidig bør vi være på vakt mot å tenke på barndom og ungdom kun i et instrumentelt perspektiv. Barn og unge må få plass og rom, også i skolen, til å leve ut et barndomsliv og et ungdomsliv.

Et viktig spørsmål er derfor i hvilken grad vi får øye på de ekte barna og ungdommene i utkastet som er sendt på høring. Er det for eksempel riktig at det ikke skal stå et ord om leken i den generelle delen, til tross for at dette er de yngste elevenes viktigste ytringsarena?

Læreplanene definerer et oppdrag til skolelederne og lærerne. De bør derfor være synlige i en overordnet del av læreplanen. Er de det i tilstrekkelig grad?

Utdanningsforbundet vil nå sende utkastet på bred høring i egen organisasjon. Også lokale skolemyndigheter og private skoler er invitert. Våre tillitsvalgte må uansett sørge for at vår egen høring gjennomføres med best mulig deltakelse, og ellers søke å påvirke høringsinnspill fra lokale myndigheter og private skoler så godt som mulig.

Kjør debatt!


Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 5/2017.