Min nyttårstale

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, Fotograf: Stig Weston

Derfor er lærergjerningen en kompleks oppgave.

Publisert 08.01.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Kjære alle sammen,

Vi som arbeider i utdanningssektoren i Norge, går et spennende år i møte. Det er mange årsaker til det. Den økonomiske utviklingen, den teknologiske utviklingen, klimaendringene, utviklingen av et stadig mer mangfoldig samfunn – alt sammen påvirker og setter rammer for hvordan lærere og ledere i barnehage og skole kan og må arbeide mot barnehagen og skolens mål. Og fordi endringene i omgivelsene går stadig raskere, må vi tilpasse den måten vi jobber på og innholdet i læringsarbeidet stadig oftere. Derfor er vi klare til å følge opp Stortingets og Regjeringens intensjoner og delta aktivt i arbeidet med å utvikle nye læreplaner som skal tilpasse innholdet i læringsarbeidet til en ny tid. Vi er klar over at dette skal være samfunnets oppdrag til sektoren, men samtidig tror vi oppdraget bør bygge på lærerprofesjonens forskningsbaserte og erfaringsbaserte kunnskap. Det vil øke sjansen for å lykkes.

Men barnehagen og skolen skal ikke kun fungere slik at vi utvikler passivt tilpasningsdyktige samfunnsborgere som tar utviklingen for gitt, snarere tvert imot. Vår viktigste oppgave er å utvikle og oppdra framtidige samfunnsborgere med vilje, mot, kunnskap, kompetanse, solid verdigrunnlag, og som derfor kan forme sin egen framtid. Barnehagebarn og elever skal både sosialiseres inn i sitt eget samfunn, og de skal utvikle sitt eget «jeg» som oppfatter seg som fri og uavhengig. Utdanning handler derfor ikke bare om å gi kunnskap om og kompetanse til å håndtere det som er, men også evnen og viljen til å endre og utvikle sine omgivelser. Det handler om å utvikle det potensialet små mennesker har slik at de kan utnytte sine evner og leve gode liv, intet mindre.

Derfor er lærergjerningen en kompleks oppgave. Den er altså mer enn bare komplisert. Som lærer kan man ikke gjenta innhold, metoder og arbeidsprosesser og forvente at man oppnår de samme resultatene. Til det har elevenes bakgrunn, personlighet og ulike omgivelser for stor betydning for hvordan læringsarbeidet virker. Den anerkjente utdanningsforskeren Gert Biesta fra Nederland har beskrevet sammenhengen mellom undervisning og læring som en løs kopling. Men det betyr ikke at lærerprofesjonen mangler solid kunnskap og kompetanse om hva som er kvalitativ god yrkesutøvelse. Utfordringen er at kunnskapen og kompetansen om hva som virker ikke er like konkret eller sikker på samme måte og nivå som for en del andre profesjoner. God lærerkompetanse forutsetter solid grunnkompetanse, men den utvikles i stor grad i praksis og i det profesjonelle fellesskapet.

Lærere blir gode gjennom praksis. Men kanskje hadde vi blitt gode raskere dersom vi kunne bruke mer tid i det profesjonelle fellesskapet. Tid er en nøkkelfaktor i lærernes og skoleledernes arbeid. Dersom det skal ryddes mer tid til aktiviteter i det profesjonelle fellesskapet, må andre oppgaver reduseres og man må kanskje arbeide på andre måter. Dette handler både om reguleringen av lærernes arbeidstid, om ledelsens tilrettelegging og om lærernes eget initiativ til å prøve ut nye måter å jobbe på. Mye av utdanningsforskningen fra de siste årene tyder på at potensialet for økt kvalitet i læringsarbeidet henger nøye sammen med mer samarbeid om det lærerne mener er relevant for kjerneoppgavene – i nettverk i den enkelte barnehage og skole og på tvers, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Lærernes profesjonsfellesskap er globalt. Vi er medlemmer av verdens største sammenslutning av arbeidstakere med over 30 millioner medlemmer. Education International ivaretar våre interesser og synspunkter i forhold til FN-systemet, herunder spesielt UNESCO og ILO, Verdensbanken, EU, OECD og andre som påvirker rammene for arbeid i utdanningssystemet. Våre høye profesjonsidealer er nært knyttet til oppfatningen om at alle mennesker har rett til likeverdig og gratis utdanning med høy kvalitet. Denne målsettingen utfordres stadig sterkere, spesielt gjennom private aktører som ønsker å utvikle utdanningsområdet til et kommersielt marked. Selv om vi har eksempler på dette også i eget land, er det for nesten ingen ting å regne i forhold til det som skjer ute i verden, spesielt i utviklingslandene. Min appell til alle foreldre og besteforeldre med barn i barnehage og skoler er derfor: Støtt opp om ditt barns utdanning, men vær like opptatt av alle barns rett til likeverdig og gratis opplæring. 

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 1/2017.