Lederhjørnet: Skoleledere for lærernorm

Elever som sitter med ryggen til i et klasserom.
Vi erfarer at dagens ordning fører til at mange lærere har alt for mange elever som de skal følge opp, skriver Tormod Korpås. Foto: Utdanningsforbundet

I Lederhjørnet denne gangen skriver Tormod Korpås om Utdanningsforbundets kampanje mot store klasser og for nasjonale minimumskrav til lærertetthet på skolenivå.

Publisert 07.04.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Utdanningsforbundet har nettopp startet sin kampanje mot store klasser og for nasjonale minimumskrav til lærertetthet på skolenivå. Budskapene  ingen elever er like, men alle lærer best når de blir sett, og videre – store klasser gir mindre læring har bred støtte blant fagmiljøene i utdanningssektoren.

Sentralt lederråd i Utdanningsforbundet har gitt sin fulle tilslutning til kampanjen. Utenfor profesjonen støttes kravet om en lærernorm av Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget,
Motstand mot forslaget finner vi på arbeidsgiversiden:  hos KS som prioriterer det økonomiske handlingsrommet til kommunene høyere enn en nasjonal sikring mot for store klasser  og hos Skolelederforbundet som i høringen i KUF-komiteen karakteriserte lærernormen som «en rigid ordning som hindrer fleksibel disponering av ressurser».

Dette er standpunkter som nok kan forsvares fra et styringsperspektiv, hvis det å administrere knappe ressurser anses som overordnet prinsipp for god ledelse uavhengig av om det er teknisk etat eller skolen som skal ledes.

Fra et profesjonsperspektiv er det derimot annerledes. Vi aksepterer også at samfunnet har behov for å prioritere mellom ulike hensyn, men som skoleledere er vi forpliktet til å si ifra når kvaliteten i skolen blir underordnet økonomiske hensyn. Som representanter for profesjonen har vi også ansvar for å gi skolefaglige råd til myndighetene. Så vær så god:

  • Vi vet fra omfattende forskning at gode elev – lærer relasjoner er en av de sterkeste enkeltfaktorene for læring og trivsel i skolen.
  • Vi erfarer at dagens ordning fører til at mange lærere har alt for mange elever som de skal følge opp.
  • Vi vet at i kampen om alt for knappe ressurser taper det som ikke er lovpålagt.

Å bygge opp gode relasjoner mellom lærer og elev er et tidkrevende arbeid, og en lærernorm vil være et viktig skritt på veien for å sikre at lærerne får nok tid til hver elev. Det er for øvrig samme erkjennelse som vi også finner igjen i ledelseslitteraturen – hvis omsorgsspennet blir for stort begrenses muligheten til å bygge gode relasjoner mellom ledere og ansatte, og 12-15 ansatte pr leder blir ofte trukket frem som en forsvarlig norm i denne sammenheng.

Er det da forsvarlig å holde liv i et system som tillater over 30 førsteklassinger per lærer?

Innlegget sto først på trykk i Forbundsnytt nr 1/17.

Signert

Tormod Korpås