Lederhjørnet: Arbeidstid – et dobbelt lederanliggende

Bildet viser deler av en klokkeskive.
Høsten 2017 er det igjen tid for reforhandling av de to viktigste avtalene for lærere og ledere i barnehager og skoler.

I Lederhjørnet denne gangen skriver Tormod Korpås om arbeidstid.

Publisert 07.04.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Høsten 2017 er det igjen tid for reforhandling av de to viktigste avtalene for lærere og ledere i barnehager og skoler: Arbeidstidsavtalene i KS. Resultatet (og forhandlingsklimaet) får også innflytelse på utforming av arbeidstidsavtaler på andre områder.

Arbeidstid engasjerer Utdanningsforbundets medlemmer. Forhandlinger om arbeidstid, samt ulik tolkning og praktisering av avtalene i kommuner, skoler og barnehager, har ikke bare utfordret organisasjonen, men også profesjonsfellesskapet og samarbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass.

I 2014 stemte medlemmene våre ned en avtale fordi de ikke hadde tillit til at arbeidsgiver ville håndtere avtalen på en måte som gavnet lærerne. De fryktet å bli pålagt fellesaktiviteter uten relevans for lærernes hovedoppgave, å undervise. For barnehagen har manglende tillit rundt tid til pedagogisk planlegging ført til brudd og nemnd.

Ledere i skoler og barnehager er både arbeidsgivers representant og profesjonsutøvere, og vi bærer en betydelig del av ansvaret for å skape arbeidsmiljøer preget av tillit og gjensidig respekt. Vi har også ansvar for at arbeidstidsavtalene lokalt bidrar til oppfyllelse av skolens og barnehagens formål.

Våren 2017 skal Utdanningsforbundet gjennomføre en bred organisasjonsmessig behandling om arbeidstid. Da er det nødvendig å legge godt til rette for at også ledernes meninger kommer frem. Dette kan ikke kun overlates til klubbene. Jeg oppfordrer sentralleddet, fylkeslag og lokallag til å sørge for at ledermedlemmene også har egne arenaer for diskusjon og innspill fordi:

1) Utvikling av gode barnehager og skoler forutsetter at ledere har tid til pedagogisk ledelse, og avtaler må derfor sikre mer tid til ledelse. For å oppnå dette må det formuleres krav på grunnlag av ledermedlemmenes innspill.

2) Lederne har avgjørende betydning for hvordan arbeidstidsavtalene for lærerne på den enkelte barnehage og skole tolkes og praktiseres. Vi må derfor høre ledernes synspunkter på hvilke oppgaver som er viktige å få løst i skolen, og hvem som skal råde over hvilken tid; leder – lærer – profesjonsfellesskapet?

Innlegget var publisert i Forbundsnytt nr 6/2016.

Signert

Tormod Korpås