Læreren ofte alene med 22 førsteklassinger

En av fem lærere har eneansvar for 22 førsteklassinger, viser en undersøkelse laget for Utdanningsforbundet.

Undersøkelsen som er gjengitt i VG i dag viser også at to av fem førsteklasse-lærere er alene med 18 elever.

Det siste landsmøtet til Utdanningsforbundet vedtok at man måtte kartlegge faktiske størrelser på elevgrupper og lærere i undervisningssituasjoner i skolen. Målet med undersøkelsen har derfor vært å skaffe en mer nyansert beskrivelse av forholdet mellom antall elever og ansatte i skolen enn hva som er mulig gjennom tilgjengelig statistikk. Undersøkelsen er gjort av analyseselskapet Rambøll på oppdrag for Utdanningsforbundet.

– Langt mellom ord og handling

I forbindele med at seksåringer skulle begynne på skole i Reform 97, ble det lagt stor vekt på en myk overgang mellom barnehage og skole. Politikerne mente den gang at det var viktig at skolen skulle tilpasse undervisningen til fem- og seksåringer som kom rett fra barnehagen. Var det over 18 barn i klassen, skulle det være mer enn én lærer til stede.

For de to laveste trinnene, som de siste årene har vært gjenstand for mye politisk oppmerksomhet og tidlig innsats, viser undersøkelse at det er flere elever på hver lærer enn mange mener bør være normtallet.  Hver tiende førsteklassing opplever å måtte dele lærer med 23 andre elever. Undersøkelsen viser også at 36% av landets førsteklassinger er i klasser med en lærer på 19 elever. Dermed er forutsetningene for seksårsreformen langt unna dagens realiteter for førsteklassingene.  

– Det er tydeligvis langt mellom ord og handling. Politikerne har sviktet de yngste i skolen, sier leder i Utdanninngsforbundet Steffen Handal.

Kun nasjonal minstenorm er godt nok 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til VG at tallene som kommer fram i rapporten stemmer ganske godt overens med tallene de har fra før. Men han viser til at regjeringen med støttepartiene KrF og Venstre bevilget 1,3 milliarder til flere lærere i 1.-4. klasse. Han erkjenner likevel at en del kommuner ikke har brukt disse pengene til å ansette flere lærere. Dette mener Utdanningsforbundet tydliggjør behovet for en nasjonal minstenorm for lærertetthet.

– Det nytter ikke for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å skjule seg bak at det er brukt store summer på flere lærere til de minste, når midlene ikke når fram. En nasjonal minstenorm er det eneste vi med sikkerhet vet vil gi bedre lærertetthet, fastslår Handal.  

Bekymringsfullt for foreldre

– Sett fra foreldrenes side må det være bekymringsfullt at de etter sommerferien overleverer det kjæreste de har til en skolehverdag som for noen kan oppleves som utrygg. Det er paradoksalt at regjeringen nylig har fortalt at det viktigste de gjør i skolen er å forsterke tidlig innsats mens de samtidig er mot en lærernorm som kunne gi mindre klasser og tettere oppfølging, sier Handal til VG.

Han ønsker ikke å skremme foreldre med skolestartere til høsten, men mener de fortjener å kjenne til den reelle situasjonen i skolenorge i dag.

– Det er ikke meningen å skremme. Men samtidig må det være greit å fortelle åpent om hvor mange elever som må dele lærerens oppmerksomhet, svarer Handal..

Han har sammen med sine over 170.000 medlemmer i flere år kjempet for en lærernorm med maksimalt antall elever pr. lærer.

I undersøkelsen er tallet på elever, ansatte og lærere i faktiske undervisningssituasjoner kartlagt på to tidspunkter i løpet av skoledagen.

Rambøll har også gjort nærmere intervjuer med 16 lærere som svarte på undersøkelsen. Den hyppigst nevnte utfordringen med store klasser i intervjuene er at lærerne ikke får mulighet til nivådifferensiering og tilpasset opplæring i tilstrekkelig grad, verken for de sterke eller de svake elevene.

Les hele artikkelen i VG her

Sitert

Avbildet: Steffen Handal

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet