En verdistyrt skole?

Mann i blå skjorte smiler mot bakgrunn av himmel og bygninger.
Tormod Korpås har deltatt på høringskonferanser om ny generell del, og skriver her om denne i et lederperspektiv. Foto: Marius G. Vik

I høringsutkastet til ny generell læreplan fremheves også skoleledernes plass i lærerprofesjonen og vårt spesielle ansvar for at skoler skal lykkes.

Publisert 08.05.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Jeg har nylig deltatt på to av Kunnskapsdepartementets høringskonferanser om ny generell læreplan – eller overordnet del. Det ferdige dokumentet skal utdype verdigrunnlaget i formålsparagrafen, det skal prege og støtte den pedagogiske praksisen på skolene, og bidra til profesjonalisering og ansvarliggjøring av lærere, skoleledere og skoleeiere. Og det skal ligge til grunn for fagfornyelsen; utvikling og implementering av nye læreplaner i fagene. Blant annet!

Dette er med andre ord et ambisiøst prosjekt som – hvis det lykkes – kan avstedkomme skolens viktigste styringsdokument de neste 10–20 år.

La meg utdype dette: Som praktiserende lærer hendte det nok at jeg åpnet generell læreplan som en del av forberedelsene til min undervisning, men som rektor ble lovverket, andre forskrifter, reglementer, instrukser, planer, økonomi og ikke minst evaluering styrende for min praksis. Generell læreplan overlot jeg til engasjerte lærere å befatte seg med.

Hvis det nye dokumentet blir «overordnet» slik det foreslås, forplikter det oss skoleledere i en helt annen grad enn før, og jeg ser for meg at dokumentet ikke først og fremst erstatter den gamle generelle læreplanen, men heller bør erstatte ulike kvalitetsdokumenter og målstyringsprosedyrer som vi i dag er underlagt. Som overordnet del vil formuleringene om vurderingens formål, god skoleledelse og god skoleutvikling utfordre mange av de rangerings- og målingssystemene som skolen i dag er underlagt.

I høringsutkastet fremheves også skoleledernes plass i lærerprofesjonen og vårt spesielle ansvar for at skoler skal lykkes. Et eksempel på dette er formuleringen: «Skolens ledelse skal gi retning for elevenes og lærernes læring og utvikling» Dette er en av formuleringene jeg håper blir stående i den endelige teksten, da den synliggjør vårt meransvar som ledere.

Høringsutkastet mangler imidlertid noe for å bli et tidløst verdidokument. Det mangler prosa med mening mellom linjene! Jeg tillater meg derfor å foreslå Jens Bjørneboes epistel om lærerens egentlige fag fra 1962 som illustrasjon i dokumentet:

 

«Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og slemme barn.
Det er hans metier. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. (Hvordan kan man være lærer hvis man ikke tror at alt kan læres?)
Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare små hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte fram som et helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode.
Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer.»

Jens Bjørneboe