Når var egentlig grunnskolen statlig?

Mange later til å tro at grunnskolen lå under staten frem til tidlig 2000-tall. Dette er ikke riktig.

I utdanningsdebatten blir det jevnlig sagt at skolen bør «tilbake til staten». Dette ble også gjentatt i medienes dekning av lærerrollen denne uken. Et utbredt syn synes å være at grunnskolen lå under staten frem til tidlig 2000-tall.

Dette stemmer ikke.

Driftsansvaret for den norske grunnskolen har alltid ligget hos kommunene, noe som betyr at det er de som har hatt arbeidsgiveransvaret for lærerne. Driftsansvaret for gymnas/yrkesskoler/handelsskoler/videregående skoler har ligget hos fylkeskommunene siden 60- og 70-tallet, litt avhengig av type skole.

Kommunalt forhandlingsansvar fra 2004

Mange synes å blande sammen driftsansvar/arbeidsgiveransvar med forhandlingsansvar – med andre ord ansvaret for å forhandle lønns- og arbeidsvilkår. Det er dette ansvaret som i 2003, med virkning fra 2004, ble overført fra staten til kommunene.

Vedtaket kom etter en lang prosess:

* I 1986 kom det et nytt inntektssystem, som førte til at øremerking av overføringer fra staten til bruk i skolen ble bygget kraftig ned ved innføring av rammeoverføringer. Konsekvensen var større økonomiske forskjeller i skolesektoren – både mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.

* Seks år senere kom det en ny kommunelov, med nye generelle bestemmelser, som økte kommunesektorens beslutningsrett på bekostning av statlige beslutninger.

* I 2002 ble så klassedelingstallet fjernet, noe som bidro til å øke de økonomiske forskjellene i skolen ytterligere.

* For tolv år siden ble så forhandlingsansvaret til slutt flyttet til kommunene og fylkeskommunene, som da også ble ansvarlige for å forhandle lønns- og arbeidsvilkår med lærerorganisasjonene. Som kjent har alle kommuner og fylkeskommuner, bortsett fra Oslo kommune, delegert sitt forhandlingsansvar til KS.

Forhandlingsansvaret skal utredes

Dette er også den vanligste ordningen i det offentlige og private – at arbeidsgiver forhandler med arbeidstakerorganisasjonene, uten at det nødvendigvis betyr at det må være slik. At forhandlingsretten tilbakeføres til staten kan fortsatt være en mulighet – noe også Utdanningsforbundet bestemte seg for å se nærmere på under fjorårets landsmøte. Her ble det vedtatt at vi skal «... utrede hvor forhandlingsansvaret for lærere bør ligge for å sikre nasjonale standarder for lønns- og arbeidsvilkår som er nødvendig for et likeverdig utdanningstilbud for barn, unge og voksne. Resultatet av utredningen legges frem for representantskapet».