Lærerprofesjonen under press i Europa

En dame som skriver på en tavle foran noen elever
De fleste europeiske land sliter fortsatt med virkningene av finanskrisen og utdanningsfeltet er under kraftig press. Foto: illustrasjonsfoto.

De europeiske lærerorganisasjonene i ETUCE vil ta et større ansvar for profesjonens utvikling og kjempe mot politisk overstyring, privatisering og budsjettkutt.

Publisert 07.12.2016 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Hvert fjerde år møtes lærere og tillitsvalgte fra hele Europa på kongressen til paraplyorganisasjonen for europeiske lærerorganisasjoner (ETUCE). I år går arrangementet av stabelen i Beograd, Serbia, fra 5-8. desember.

ETUCE-konferansen tar for seg en rekke ulike temaer, som profesjonens utvikling, trange økonomiske rammer, privatisering, detaljstyring fra politisk hold, IKT, solidaritet med flyktninger og kampen mot fremmedfiendtlighet.

Vanskelig situasjon for lærerprofesjonen

Saksdokumentene og talene på kongressens åpningsdag viser tydelig at lærerprofesjonen og utdanningsfeltet som helhet er under kraftig press i Europa. De fleste europeiske land sliter fortsatt med virkningene av finanskrisen. Og selv om politikerne gjerne prater varmt om betydningen av utdanning, er virkeligheten ofte preget av budsjettkutt, større klasser eller grupper, forverring av lønns- og arbeidsvilkår, privatisering og manglende vilje fra myndighetenes side til å lytte til og samarbeide med lærerorganisasjoner.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Hege Valås, er til stede i Beograd sammen med sentralstyremedlem Ann Mari Milo Lorentzen. Hun er bekymret for situasjonen for Europas lærere, men har samtidig merket seg at kongressen er preget av pågangsmot og optimisme.
– Det gjør sterkt inntrykk å lytte til land etter land som forteller om problemene lærere opplever, forteller Valås.

– Men samtidig er det flott å oppleve hvordan lærerne i Europa står sammen og er enige om å ta tilbake definisjonsmakten i utdanningspolitikken. Vi ønsker å ta større ansvar for videreutviklingen av lærerprofesjonen og for utdanningsfeltet som helhet, fortsetter hun.

Sammen mot fremmedfiendtlighet

Den saken som skapte størst engasjement på åpningsdagen, var en resolusjon om flyktningsituasjonen. Debatten viste tydelig at lærerorganisasjonene er forente i kampen mot fremmedfiendtlighet og for en human flyktningpolitikk.
– Det betyr enormt mye at Europas lærere går sammen om å være moralske forbilder og sier tydelig nei til fremmedfiendtlighet og en inhuman behandling av migranter. Dette er et budskap norske myndigheter også bør merke seg understreker Valås.

– Når Europas barnehager og skoler formidler et unisont budskap om menneskeverd og solidaritet, har jeg godt håp for framtida, selv om signalene rundt oss ikke alltid er like positive, verken hjemme eller i utlandet, påpeker hun.

Felles strategi for bruk av IKT i utdanning

Kongressen vedtok også et felles politikkdokument om digitalisering av utdanning.

– Dette politikkdokumentet vil være nyttig når Utdanningsforbundet skal jobbe videre med bruk av IKT i utdanning, forklarer Valås.

– Dokumentet har en balansert tilnærming til digitalisering og IKT. På den ene siden framhever det mulighetene, men på den andre siden trekker det fram potensielle faremomenter som økt kommersialisering og at IKT blir brukt som erstatning for lærere. Nøkkelen ligger i at lærerprofesjonen selv tar styringen i utformingen av framtidas skole, avslutter hun.