Lærere fornøyd med videreutdanningen

Lærerne er fornøyde med videreutdanningen de tar, viser ny undersøkelse fra NIFU. Foto: Ole Walter Jacobsen

Om lag 5000 lærerne tok videreutdanning i skoleåret 2015/16. Hele 90 prosent sier at de opplevde kvaliteten på studiene som «gode» eller «svært gode».

Publisert 15.12.2016 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på vegne Utdanningsdirektoratet undersøkt hvor fornøyde norske lærere er med videreutdanningen de har tatt. 56 prosent av de 5000 som tok videreutdanning i skoleåret 2015/16 besvarte spørsmålene i undersøkelsen, og kort oppsummert er konklusjonen klar:

Lærerne er godt fornøyde med tilbudet!

Over 90 prosent oppgir at de mener kvaliteten på studiene er «god» eller «svært god». Det er likevel noen forskjeller mellom fagene, og det er særlig didaktikken studentene er mindre fornøyd med. Her kommer det frem at mange ønsker å lære mer om konkrete undervisningsopplegg og metoder til bruk i undervisningen. Det er også noen forskjeller mellom studiesteder, og matematikkstudentene – som er i flertall – er relativt sett mindre fornøyde med studiet enn de som studerer andre fag.

Mest tilfreds med vikarordningen

Tre fjerdedeler av lærerne har valgt vikarordning, og de er gjennomgående mer tilfredse med finansieringsordningen enn den fjerdedelen som har valgt stipendordning. Her sier for eksempel åtte prosent at de ikke får dekket noen utgifter, til tross for at skoleeier plikter å dekke reise, opphold og læremidler.

Svært mange av de som tar videreutdanning har allerede lang, høyere utdanning, og er tydelig interesserte i å utvikle seg ytterligere faglig. Hele 56 prosent oppgir nemlig at de tar videreutdanning av faglig interesse. Kun ni prosent av lærerne oppgir at de tar videreutdanning på grunn av de nye kravene til kompetanse for undervisning.

Konsekvenser av videreutdanningen

Hva fører så den nye kunnskapen som lærerne får ved videreutdanningen med seg av fordeler og ulemper?

Det ligger i Utdanningsdirektoratets krav til studietilbudene at de skal inneholde elementer som fører til kunnskapsdeling med kolleger. Likevel er det mange (71 prosent) som rapporterer at de aldri presenterer det de har lært for kollegiet. Samtidig må man være oppmerksomme på at det kanskje ikke er hensiktsmessig at en lærer som eksempelvis tar videreutdanning i matematikk presenterer det han har lært for hele lærerkollegiet. Når kunnskapsdeling forekommer, er det oftest gjennom diskusjon i lærerteam, eller i andre mer uformelle samtaler med kolleger, forteller respondentene.

Vel så interessant er kanskje tilbakemeldingene fra hver tiende lærer om at elevene «ofte» eller «alltid» mister undervisning mens lærerne er borte for å ta videreutdanning. Hver fjerde lærer sier imidlertid at det skjer «sjelden», men hvem er det da som underviser elevene?

30 prosent erstattes av ukvalifiserte

Hele 30 prosent av lærerne sier nemlig at elevene «ofte» eller «alltid» blir undervist av ukvalifiserte mens de er borte, og 26 prosent av lærerne i ungdomstrinnet mener også at videreutdanningen har hatt negative konsekvenser for elevenes faglige progresjon.

NIFU-undersøkelsen har vært foretatt årlig siden 2010. Et nytt spørsmål i 2016-undersøkelsen er om det foreligger kompetanseutviklingsplaner eller andre strategier for oppfylling av kompetansekravene ved den enkelte skole. Mer enn halvparten svarer «vet ikke», i tillegg svarer en stor andel «nei».

For øvrig vil Utdanningsforbundet gjennomføre sin egen undersøkelse om videreutdanningsstrategien våren 2017.

Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet.

Søknadsskjema for studieåret 2017-2018 blir tilgjengelig fra 1. februar. Les mer her.