Satser på tidlig innsats med psykolog

Stadig flere elever sliter med psykiske og sosiale vansker uten at skolesamfunnet får hjulpet dem tidlig eller godt nok. To bergensskoler har tatt problemet på alvor og ansatt en psykolog som en del av kollegiet.

Publisert 16.02.2015 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Unge uføretrygdede er økende, og både fagfolk og politikere ser at frafallet i videregående, som nå er på rundt 30 prosent, kan blant annet spores tilbake til manglende tiltak tidlig i utdanningsløpet. Når forskning også viser at sosial angst starter allerede i 12-årsalderen, er det klart at det er for seint å sette inn spesialpedagogiske tiltak først i 10. klasse. For å bedre på dette kan tidlig innsats i utdanningsløpet være en god investering for både skolen og samfunnet.

Ansatte psykolog

De to rektorene, Lars Håbrekke ved Lone skole og Linda Haukeland ved Ådnamarka skole, begge barneskoler i bydelen Arna i Bergen, hadde over tid stilt seg spørsmålet om skolen deres var god nok til å ivareta elever som av ulike årsaker strevde litt ekstra i hverdagen.

Nylig møtte de i kontaktforum for faglig- administrativt støttesystem (FAS) i Utdanningsforbundet hvor de delte sine erfaringer.

– Sammen med lærerkollegiet på Lone skole kom jeg fram til at vi trengte en ekstra ressurs på skolen, sa Lars Håbrekke, en som kunne avlaste lærerne med elever som de ikke hadde kapasitet til å ta seg skikkelig av eller som de følte de ikke hadde faglig kompetanse til å håndtere. Eksempelvis elever med psykososiale vansker, men også faglige.

Som resultat ansatte Lone og Ådnamarka skole en psykolog på deling. Midlene måtte tas fra skolebudsjettet – av lærertimer som ellers ville bli omgjort til assistenttimer.

– Målet er at kommunen skal dekke dette utenom skolens budsjett. Midlene våre var begrenset og tillot derfor ikke mer enn en 15 prosent psykologressurs. Men vi skulle begge gjerne hatt henne i 50 prosent stilling, sa Haukeland.

Lavterskeltilbud

Psykologens rolle på skolen er sammensatt. Hun opererer alene eller sammen med lærerkollegiet og andre medarbeidere i skolesamfunnet, blant annet helsesøster. Videre observerer hun i klassen og friminuttene og andre situasjoner, dessuten samtaler hun med og driver veiledning av både elever og foreldre. Alt i alt tar hun seg av et lavterskeltilbud rettet mot enkeltelever som sliter.

– Forskjellen på dette lavterskeltilbudet og den mer tradisjonelle spesialundervisningen og PPT-tilbudet, er at dette ikke krever henvisning. Ulike tiltak kan derfor iverksettes både raskere og tidligere uten en tidkrevende papirjungel, understreket Linda Haukland: Men det betyr ikke at dette tilbudet ikke krever dokumentasjon, det er både viktig og nødvendig uansett tilbud, blant annet ved en eventuell klageinstans.Samtidig er samarbeidet med andre yrkesgrupper, som for eksempel helsesøstre, også viktig for elever som trenger en annen oppfølging enn det som ligger innenfor lærerens ansvar og mulighet i det daglige.

Bedre intervensjon

15–20 prosent av elevene i skolen har store psykiske problemer og har behov for psykisk hjelp, viser Skolehelsetjenestens rapport for 2012.

– Det er høye tall. Målet vårt er å få til en bedre intervensjon mellom elevgruppene, dvs. de med psykososiale og/eller faglige problemer (vi kaller dem rød gruppe) og den generelle elevgruppa (grønn gruppe). Det er her psykologen, eventuelt sammen med helsesøster og/eller andre, opererer i en gråsone med ulike tiltak, sa Haukeland; der målet er å få flere over i grønn gruppe.

Utfordringer

Hvilke utfordringer skolene har hatt interesserte også salen. Først og fremst må man tenke nytt og litt annerledes.

– Det er tette skott mellom etatene, sa Håbrekke, og de økonomiske modellene er heller ikke godt nok tilpasset andre løsninger enn de mer tradisjonelle. I tillegg er gapet mellom nasjonalt og lokalt nivå ofte større enn det man ønsker, så det er noen utfordringer på veien, fortsatte han.

Foreldre må også i større grad også ta ansvar for rammene rundt barnas oppvekst og verdivalg.

– Hva er det som som i bunn og grunn er vesentlig: Dyre vesker og FB-likes? Eller et godt selvbilde?, sa han.

Håbrekke sa også at ikke minst er det viktig med en tydelig stemme i samfunnsdebatten. Men det viktigste er at hver enkelt elev får et så godt liv som mulig – så tidlig som mulig.

– Og vi har et håp om å få gehør, sa Linda Haukeland, 16. februar møter vi skolebyråden i Bergen der vi skal legge fram våre synspunkter. – På den måten har denne seansen vært en god generalprøve, sa de to rektorene.

Les også kronikken: Skolen trenger psykolog

Temaet var også oppe i Stortingets spørretime 11. februar, der statsminister Erna Solberg blant annet svarte Olaug Bollestad (Krf) at flere yrkesgrupper må inn i skolen. Les hele spørretimereferatet.

Utdanningsforbundet: Tidlig innsats viktig

Utdanningsforbundet mener kravet om tidlig innsats må forsterkes i hele utdanningsløpet.

– Tidlig innsats innebærer at hjelp og tiltak iverksettes tidlig i utdanningsløpet og at vi raskt griper inn når eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det forutsetter blant annet høy lærertetthet og god tilgang på spesialpedagoger sier leder i kontaktforum FAS, Gro Hartveit. I tillegg trengs et godt samarbeid med støtteapparatet, og da særlig PP-tjenesten.

Les mer om hva Utdanningsforbundet mener:

Om spesialundervisning
Om frafall i videregående opplæring