Økt mestring av rektorutdanning

I 2009 startet en nasjonal rektorutdanning for skoleledere i grunn- og videregående skole. Resultatene er oppløftende.

Publisert 06.01.2015 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

NIFU har i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning gjennomført en omfattende evaluering av den nasjonale rektorutdanningen som startet for seks år siden. Sluttrapporten ble offentliggjort rett etter nyttår, og funnene gleder:

«... rektorutdanningen, ved å øke deltakernes kompetanse, bidrar til økt kvalitet i opplæringen.», skriver Utdanningsdirektoratet (Udir) i sin oppsummering av evalueringen.

Undersøkelsene viser at de som har tatt rektorutdanning er meget fornøyde med tilbudet. Deltakerne vurderer utdanningens pedagogiske kvalitet og praksisrelevans som spesielt god, og understreker at tilbudet har vært etterlengtet. Ikke minst fortelles det at utdanningen bidrar til at rektorene blir tryggere på seg selv, og at de opplever økt mestring.

«Analysene viser at deltakerne opplever høyere mestring etter fullført rektorutdanning, og dette tyder på at utdanningen bidrar til økt kompetanse og økt trygghet som leder.», skriver Udir.

Praksisrelevant

Funnene overrasker ikke Utdanningsforbundet, som med sine drøyt 5000 skoleledermedlemmer er den organisasjonen med flest skoleledere.

- Resultatene er ikke overraskende, de tre foregående rapportene var tydelige på at skolelederne mener at utdanningen er nyttig. Den viktigeste grunnen til dette er at utdannelsen i stor grad tar utgangspunkt i egne erfaringer som skoleleder, sier Tore Fjørtoft, rektor og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

- Gledelig er det også at rektorutdanning fører til en sterkere undervisningsorientert ledelse, noe som betyr at den pedagogiske oppfølgingen bedres. Det er viktig at de som tar lederutdanning også blir tryggere på å lede læringsprosesser, understreker Fjørtoft.

Tre mål med utdannelsen

Generelt har den nasjonale rektorutdanningen hatt tre målsettinger: 1) å styrke kvaliteten på norsk skole generelt; 2) å styrke skolelederutdanningen i Norge; samt 3) å styrke kompetansen til rektorer og andre skoleledere. Hvorvidt den nasjonale rektorutdanningen har bidratt til å styrke kvaliteten på norsk skole generelt kan ikke evalueringen gi noe absolutt svar på, men likevel er det gjort flere interessante observasjoner:

* «Økt lederkompetanse har indirekte bidratt til å styrke kvaliteten på norsk skole generelt»
* «Den nasjonale rektorutdanningen har uten tvil styrket skolelederutdanningen i Norge»
* «Det er også grunn til å konkludere med at skolelederne som har deltatt i rektorutdanningen har styrket sin kompetanse og fått økt trygghet i sin lederrolle – målt gjennom økning i egen tro på evnen til i å mestre ulike dimensjoner av skolelederrollen», heter det i tre av de viktigste funnene som trekkes frem i evalueringen til NIFU og NTNU Samfunnsforskning.

Advarer mot enkle løsninger

At rektorene er blitt tryggere er gledelig, mener Tore Fjørtoft, som også er tydelig på hva slags rektorer Utdanningsforbundet ønsker.

- Kunnskap om ledelse er en viktig forutsetning for å lede et personale fram til gode løsninger, men løsningen er ikke mer makt, eller å være mer «sjef» enn før. Vi trenger derimot ledere som ser nødvendigheten av å skape en felles plattform for utviklingen på den enkelte arbeidsplass, og som tar utgangspunkt i de kvaliteter, ambisjoner og forventninger den enkelte ansatte representerer i arbeidet med å sikre et godt læringsmiljø for både ansatte og elever.

- Jeg er glad for at ledere som har tatt rektorutdanningen føler seg tryggere enn før, men advarer samtidig mot å velge enkle løsninger og tilsynelatende effektiv styring av ansattes kompetanse i et «sjefsperspektiv», sier Fjørtoft.

Vil ha bedre tilrettelegging

Mange kommuner har redusert skolefaglig kompetanse på kommunenivået, noe som har gjort at behovet for lederutdanning har økt. Her er det viktig at kommunene følger opp lederne, og gir dem muligheten til å ta en slik utdanning.

- Det er gledelig at det i anbefalingen for fremtidig rektorutdanning blir påpekt at det bør legges til rette for å frigjøre tid til å ta slik utdanning. Mange har i undersøkelsen påpekt at det har vært svært krevende å gjennomføre ved siden av full jobb, understreker Fjørtoft.

Hele evalueringen kan leses her.