Ingen nasjonal norm for lærertetthet

Sist uke ble forslag om nasjonal norm for lærertetthet behandlet i Stortinget. Utdanningsforbundet er klare på at vi ønsker slike standarder, men Stortinget stemte nei.

Publisert 23.02.2015 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

SV og KrF med konkrete normforslag

Det var KrF som først fremmet forslag om å øke den tidlige innsatsen i barneskolen, gjennom å fastsette nasjonale normer for hvor mange elever det kan være per lærer, på de minste trinnene på barneskolen. SV ønsket å utvide dette, og foreslo å etablere nasjonale standarder for alle klassetrinn. AP og Sp ønsket derimot at regjeringen skulle fremme forslag for Stortinget for «hvordan en nasjonal bestemmelse for lærertetthet i grunnskolen kan innføres på skole- eller kommunenivå».

Alle de tre forslagene var oppe til votering sist uke, men ingen av dem ble vedtatt. Mens SVs forslag kun ble støttet av partiets egne Stortingsrepresentanter, fikk KrFs forslag støtte fra både Krf, SV og én av Høyres representanter. Forslaget fra AP og Sp manglet kun to stemmer for å bli vedtatt, men ettersom Venstre og de to regjeringspartiene heller ikke støttet dette forslaget, endte man opp uten noen videre nasjonale tiltak for å sikre lærertettheten. Den rødgrønne regjeringen lovet i sin tid, både gjennom Soria Moria 1 og ved gjenvalget i 2009, å jobbe for å få på plass en maksimumsgrense for antall elever per lærer på skolenivå, men innfridde aldri disse løftene.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, synes det er flott at disse problemstillingene diskuteres på Stortinget, og berømmer partiene som fremmet forslagene.

– Vi synes det er veldig bra at KrF og SV fremmer disse konkrete tiltakene, og merker oss samtidig at Venstre stemte nei til samtlige forslag. En nasjonal norm for lærertetthet er viktig for å sikre at elevene får den oppfølgingen de har krav på, og vi vil fortsette å kjempe for å få dette på plass, Handal.

Problematiske retningslinjer

Utdanningsforbundet var sterkt kritisk da utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet opphevet paragrafene i opplæringsloven om klassedelingstall i 2003. Med disse endringene forsvant maksimumsgrensene for antall elever per klasse. I stedet fikk vi en paragraf som sier at elevene ikke må deles inn i grupper eller klasser som er større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Ordlyden er problematisk fordi det ikke eksisterer klare kriterier for hva som anses som forsvarlig i denne sammenhengen. Dermed blir det også vanskelig å utføre tilsyn på om kravet i loven etterfølges.

Til tross for de vage kriteriene har Riksrevisjonen flere ganger påpekt uforsvarlig lav ressursbruk i flere kommuner og på flere skoler. Tallene viser også en negativ utvikling. Mens det skoleåret 2001/2002 bare var 14 prosent av elevene som gikk på skoler med gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20 elever, var det tilsvarende tallet 25 prosent i 2012/2013. Langt flere elever enn før får altså undervisning i store grupper og dermed mindre mulighet til tett og personlig oppfølging, stikk i strid med faglige råd og politikernes valgkampløfter. I videregående skole går også utviklingen feil vei. Antall elever per lærer er økende, og store klasser på mellom 30 og 35 elever har blitt hverdagen mange steder.

– Det finnes allerede flere gode initiativer for å sikre lærertettheten på lokalt nivå, og vi må jobbe videre både nasjonalt og lokalt, for å få på plass standarder som garanterer at barna får best mulig oppfølging og læring, sier Handal.