For lettvint spesialistløsning

I dag lanserte regjeringen en lærerspesialistordning. Utdanningsforbundet er skeptisk: - Vi har samarbeidet med regjeringen om å utvikle en solid ordning, men registrerer at de nå velger en light-variant som vi ikke er fornøyd med, sier Steffen Handal.

Publisert 03.02.2015 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Poenget med en spesialistordning for lærere skal være å utvikle spesialistkompetanse hos lærere, samt å sørge for at denne kompetansen blir gjort tilgjengelig blant lærerne på skolen. Regjeringen vil gi en solid lønnsøkning til lærerne som blir med på ordningen.

Mangler klare faglige krav

- Denne ordningen kunne blitt en god mulighet til å utvikle faglig spesialistkompetanse i skolen. Dessverre mangler det klare faglige krav til hva spesialistene skal beherske.
Det er heller ikke lagt opp noe utdanningsløp for at lærere skal kunne tilegne seg spesialistkompetansen, og det mangler en ordning for solid faglig vurdering av om kompetansekravene er nådd, mener Handal.

Han synes det er synd at regjeringen ikke har strukket seg lenger for å foreta en reell kvalitetsheving i skolen.

- Spesialistordninger for lærere dreier seg til syvende og sist om bedre kvalitet i skolen.
Dessverre har ikke regjeringen lagt nok vekt på faglig utvikling og heller ikke satt av nok tid å utøve den spesialistfunksjonen som er beskrevet. Derfor syns vi ordningen blir for svak, og derfor vil Utdanningsforbundets sentralstyre ikke støtte regjeringens forslag til spesialistordning.

- Vi har vedtatt klare prinsipper for hva som skal til for å gjøre en spesialistordning til en suksess, men dette fikk vi altså ikke regjeringen med på, sier Handal. Han ser imidlertid fram til en videre dialog med kunnskapsministeren om en bedre spesialistordning som legger større vekt på å definere innhold og utvikle et opplæringstilbud for lærerspesialister.

Gir neppe en bedre skole

Regjeringen setter av inntil 48.000 kr i lønnstillegg til lærerne som blir med på ordningen, men de setter ikke av nok tid til at ordningen vil fungere slik den er tiltenkt mener Utdanningsforbundet.
- En spesialistordning for lærere er avhengig av at det settes av tid til faglig utvikling, og at man har tydelige, faglige mål for hva spesialistkompetanse egentlig skal være, sier Handal.

Han synes det også er uklart hva som skal kjennetegne lærerspesialisten:

- Du ville aldri sagt til en lege: «Jeg synes du er god nok, her har du 48.000 kroner. Nå kaller vi deg spesialist.» Dette vil ikke nødvendigvis gi mer kvalitet, avslutter Handal.

Her finner du Utdanningsforbundets temanotat om Faglige karriereveier

Les også "superlærerne kommer" i Aftenposten

Fakta: Lærerspesialist

  • Skal «bidra til å utvikle skolen som en kollektiv lærende organisasjon, knyttet til elevenes læring og skolens behov, og til hva lærerne bidrar med i klasserommet».
  • Ordningen er et to-årig prøveprosjekt.
  • 200 lærere skal kunne bli med på ordningen
  • Blir spesialist i norsk eller realfag. Grunnskolelærere må ha 60 studiepoeng i spesialistfaget, lærere i videregående må ha 90 studiepoeng. Trenger minst fem års lærererfaring.
  • I tillegg til egen undervisning skal lærerspesialisten blant annet holde seg faglig oppdatert og vurdere behovet for og ta initiativ til faglig skolebasert vurdering, kompetansehevning, kollegaveiledning og faglige prosjekter.
  • Det skal prøves ut to modeller: I den første får læreren en lønnsøkning på 48 000 kroner i året. Læreren får ikke noe ekstra tid til å utføre oppgavene. I den andre kombineres lønn og redusert undervisningstid. Inntil halvparten av lønnstillegget brukes til reduksjon av undervisningstid. Dette tilsvarer ca. en undervisningstime mindre i uka som skal brukes til lærerspesialist-oppgaver.
  • Starter høsten 2015 i grunnskole og videregående skole. Kommuner og fylkeskommuner kan nå søke om å være med.