Mobiliserer for høyere lærertetthet

Er dine kommunepolitikere for eller mot en minstenorm for lærertetthet? En fersk grasrotbevegelse krever svar før neste valg.

Publisert 09.12.2014 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Kommunevalget 2015 kommer stadig nærmere, og partienes skolepolitikk engasjerer. NRK avslørte før helgen at elevene ligger an til å bli budsjettaperne i 2015: Kommuneøkonomien blir trangere, skolebudsjettene lider, og klassestørrelsene vil igjen kunne øke.

Mener elevene ikke får god nok oppfølging

En gruppe lærere, bestående av Alexander Fjellestad, Pål Are Vorren, Sverre Johannessen, Kristin Gudem, Eva Celine Jørgensen og Laila Kongerød, nekter likevel å akseptere utviklingen. Tvert imot, de krever nå en minstenorm for lærertetthet, eller sagt på annet vis: færre elever per lærer.
- Det er mange elever i dag som hverken får den oppfølgingen eller voksenkontakten de trenger.

- Med klasser på over 30 elever er dette noe mange lærere føler veldig på. Dette er viktig for elevene: jo mindre klassene er, jo lettere er det å følge opp elevene, sier grasrotbevegelsens talsmann, Alexander Fjellestad.

Nå har han og gruppen «Nasjonal kampanje for flere lærere pr elev» startet et innbyggerinitiativ, hvor målet er å få alle landets kommuner og fylkeskommuner til å behandle et forslag om maksimalt antall elever per lærer fra og med skoleåret 2016/17. For at dette skal behandles i de respektive kommunestyrene kreves det 300 signaturer på kommunalt nivå. For behandling i fylkestinget kreves det 500 underskrifter. Du kan skrive under og støtte forslaget deres her (søk på din kommune/fylkeskommune).

- Vi har allerede fått med alle de store byene, som Stavanger, Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen, men det skorter litt på de mindre kommunene. I går var det dratt i gang initiativ i om lag 30 kommuner, men vårt mål er å få med alle landets kommuner.

Ønsker landsomfattende kampanje

Dette er veldig enkelt å få til, men initiativene må komme fra folk som selv er bosatt i den kommunen det gjelder, understreker Fjellestad.

- Du kan gå inn på vår Facebookside (søk på gruppen «Nasjonal kampanje for flere lærere pr elev » på Facebook, journ.anm.) og kopiere det som står der, det tar bare tre-fire minutter. Du kan også gjøre lokale endringer eller tilpasninger om du ønsker det.

- Deretter er det bare å poste kampanjen på minsak.no, og spre saken så godt som mulig. Får du 300 underskrifter – men helst fler for å øke sjansen for å få gjennomslag – før nyttår, så må saken behandles før neste valg. Da kan det også bli en viktig del av dagsorden: hvilke partier vil forplikte seg til å sette en maksgrense, og hvilke vil det ikke?

Selv har initiativtakerne foreslått en maksantall på 18 elever i 1. – 4.-klasse, 20 for 5. – 7. klasse, og 22 i ungdomsskolen. Dette er også et forslag Utdanningsforbundet tidligere har regnet på (som statistisk størrelse på den enkelte skole), og vil anslagsvis koste 561 millioner kroner.

Forskning viser samfunnsøkonomisk gevinst med mindre klassestørrelser

Fjellestad tror imidlertid at gevinsten vil være betydelig. 29-åringen, som selv har tre års fartstid som lærer i Oslo-skolen, minner nemlig om at forskning viser at det samfunnsøkonomisk lønner seg med færre elever i klassene.

- Vi har blant annet forskning fra Sverige i fjor som viste at de som har gått i klasser med færre elever kommer bedre ut av det senere i livet, blant annet gjennom høyere livslønn og at de i større grad får seg jobb.

- Det er også interessant å merke seg at private skoler i stor land som USA og Storbritannia ofte også reklamerer med klassestørrelser på 15-20 elever, noe jeg regner med de mener er nødvendig for å kunne gi elevene god oppfølging, sier Fjellestad.

Støttes av Utdanningsforbundet

Grasrotinitiativet støttes også av Utdanningsforbundet.

- Det er positivt at vi har mange engasjerte medlemmer som kjemper for å få en bedre skole. Jeg håper vi får slike initiativ over hele landet, og at både lærere, foresatte og alle som er opptatt av kvaliteten i den norske skolen skriver under.

- Vi har lenge ønsket og jobbet for en minstenorm for lærertetthet, både for at elevene skal få et likeverdig tilbud, samtidig som det også gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Fredriksson-studiet fra Sverige i 2012 viste dette med all tydelighet, sier Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal.

PS! Alle som er bosatt i en kommune hvor det ikke er startet et slikt initiativ kan gjøre det selv. Alle som er bosatt i kommunen – eller i fylkeskommunen når det gjøres for fylkeskommunalt nivå – kan underskrive. Fjellestad oppfordrer alle som støtter kampanjen til å gå inn og skrive under på oppropet for sin kommune på nettsiden «Min sak». Bruk PC, da det ikke går å signere via mobil. Man må ha 300 underskrifter før nyttår for at saken skal være sikret behandling før valget neste høst.