Avliver norske skolemyter

- Selvsagt er ikke Norge noen skoletaper. Norsk skole er bra, hevder Ole Briseid, tidligere ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet.

Publisert 15.12.2014 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Ole Briseid var en av foredragsholderne på den nylig avholdte skolelederkonferansen i Stavanger. Den tidligere ekspedisjonssjefen i Kunnskapsdepartementet har blitt nokså frittalende etter at han steg inn i pensjonistenes rekker, og er ikke redd for å si hva han mener om norsk skole og dens utvikling.

Heller ikke da han besøkte Stavanger.

- Fremsnakk den norske skolen, var hans klare budskap til de rundt 250 skolelederne som hadde tatt turen til Rogaland.

- Udokumentert myte

70-åringen mener nemlig at det er en rekke myter om norsk skole har etablert seg som allmenne sannheter. Uten grunn.

- Det er en udokumentert myte at Norge er en skoletaper. Sammenlignet med andre land er norsk skole og fagopplæring på stell.

- Norsk skole er bra sammenlignet med det internasjonale!

Noe ganske annet kan man få inntrykk av når man leser norske aviser. Ikke minst i 2001 da de første PISA-tallene ble offentliggjort i Norge – «Norge er en skoletaper» het det i Dagbladet den gangen.

- Budskapet fra (daværende Undervisnings- og forskningsminister) Kristin Clemet var at Norge var en skoletaper, og at det nå var dokumentert, minnet Briseid om.

Og etter det har PISA vært den viktigste referansen når norsk skole har blitt debattert.

- Etter 2001 har PISA-resultatene vært en bunnplanke i norsk skolepolitikk.

- Det ble nærmest et paradigmeskifte da den første PISA-testen kom, og de norske resultatene fikk enorme konsekvenser.

- En hån

Helt feil, mener Briseid, både fordi undersøkelsen langt fra forteller alt om norsk skole, dessuten er etterlatt inntrykk ofte helt annerledes enn virkeligheten.

- Vi fikk titler om at «norsk skole er på u-landsnivå», skoler hvor det kan være 120 elever i klassen, og hvor det er svakt utdannede lærere. 700-900 millioner kan ikke lese en eneste bokstav.

- Det er en hån mot Norge og u-landene å sammenligne disse landene. Faktum er at Norge scoret middels blant 30 OECD-land, som er de 30 rikeste landene i verden!

Samtidig minnet han om at det har utviklet seg en kultur hvor det stedvis drives «teaching to the test», at det trikses og at man fjerner elever fra prøver.

- Ute av kurs

Briseid påpekte også at den politiske prioriteringen av fagene som måles i PISA fører til at andre fag blir marginalisert eller usynliggjort, og at også ikke-faglige mål, som sosialisering, blir nedprioritert. I Norge blir gode resultater på nasjonale prøver synonymt med «god skole», og dette blir feil da sosioøkonomiske forhold har en sterk innvirkning på resultatene.

- Norsk skole er bra, men er nå ute av kurs.

- Det er intet som tyder på at denne konkurransementaliteten fører til bedre resultater, heller tvert imot, minnet Briseid om.

Den tidligere ekspedisjonssjefen i Kunnskapsdepartementet, som nå sitter i den norske UNESCO-kommisjonen, påpekte videre i sitt foredrag at det nå er «et opprør» blant PISA-forskerne, som er i ferd med å få kalde føtter fordi de ser hva PISA-undersøkelsen har ført til. Ikke bare fordi OECDs mandat er sterkt begrenset, men også fordi det er kommet en rekke bekymringsmeldinger fra østasiatiske land, hvor man er frykter for elevenes mentale og fysiske helse.

- Nå vurderer man å innføre en lov som forbyr privatundervisning etter klokken ni på kvelden. Den bølgen som er på retur internasjonalt er på vei fremover i Norge, men vi har ingen politisk debatt om dette, påpekte Briseid.

Flere tester viser gode, norsk tall

Selv om den tidligere seksjonssjefen i Kunnskapsdepartementet innrømmet at PISA-resultatene ikke er mer enn gjennomsnittlige for OECD-landene, fremhevet han at det er andre undersøkelser som viser at det norske skolesystemet er bra.

- En EU-undersøkelse blant tiendeklassinger i 2002 viste at Norge, sammen med Sverige, ligger helt på topp i engelsk.

- I 2013 ble så PIAAC-undersøkelsen, som viser ferdigheter i befolkningen fra 16 til 65 år, presentert: Den ser på lesing, skriving og regneforståelse. Her viser det seg at Norge er ett av fire land som ligger over gjennomsnittet på alle disse forholdene.

Anbefalinger til Isaken

I tillegg til å gjenta oppfordringen om å snakke pent om den norske skolen, og å påpeke om at den faktisk er bra, avsluttet Briseid med å si at «om han hadde vært i posisjon til det, ville han gitt statsråden vår noen råd». De lød slik:

1. Fremsnakk den norske skolen! Med den negative retorikken er det ikke rart at norsk ungdom ikke velger læreryrket.

2. Det skal være god kvalitet på alt, ikke bare noe. Lytt gjerne til OECD, men husk at deres mandat er økonomisk vekst og utvikling, og det er bare en tredjedel av helheten.

3. Skrinlegg konkurranse- og markedskonseptet, det fungerer ikke. Det gir stor fare for skiller, og hva slags samfunnskonsekvenser kan dette skape på sikt?

4. Tvihold på den offentlige skolen. La barn og unge få utvikle seg sammen i gratis skole. Den offentlige skolen er under stort press. Segregering og foreldrebetaling skaper større skiller.

5. Bruk forskning på å identifisere hva som gir effekt på god læring for elevene, her finnes det mye. Faren er at ideologien overprøver empirien.