- Nå må tidstyvene fanges!

Torsdag ble en ny utredning om lærernes mange tidstyver fremlagt. Nå krever Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied at det tas klare grep i skoleverket.

Publisert 11.12.2014 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Tidstyver i skolen har lenge vært et diskusjonstema. Kunnskapsdepartementet og KS startet derfor et felles prosjekt sommeren 2013, hvor man skulle gjennomgå nasjonale og lokale dokumentasjons- og rapporteringskrav i skolen. Hensikten var å komme med forslag til forbedringer og effektivisering, og identifisere tidstyver som kunne fjernes, og videre at man sikret lærere og skoleledere bedre tid til kjerneoppgavene, god ledelse og god undervisning.

Mindre tid, mer jobb

Torsdag ble sluttrapporten fra prosjektet presentert. Funnene overrasker ikke, og kan kort oppsummeres på følgende vis:

- Lærerne har knapphet på tid
- Lærerne får stadig mer å gjøre

Dette er akkurat det samme som Utdanningsforbundet påpekte i etterkant av undersøkelsen Respons Analyse gjorde i juni 2013: Da svarte seks av ti lærere at de de siste fem årene hadde mindre tid til å forberede undervisningen sin, mens bare fire prosent svaret de hadde fått mer tid.

Den største tidstyven

Mer skriftlig rapportering var det aller viktigste årsakene til at lærere fra barneskolen til videregående hadde mindre tid til undervisningsopplegget sitt – hele åtte av ti mente dette var det største problemet i skoleverket. I tillegg fortalte mange lærere at de måtte utføre oppgaver som naturlig skulle vært vaktmesters, kontorpersonalets, rådgivers eller andre støttefunksjoners jobb.

Torsdagens sluttrapport er bare med og bekrefter de funnene Utdanningsforbundet tidligere har gjort. Det frustrerer Ragnhild Lied.

- Lærerne trenger ikke flere utredninger om tidstyver – vi trenger at de fanges. Nå må det handles, krever Lied.

På pressekonferansen torsdag formiddag ble det påpekt at kommunene må være varsomme med dokumentasjonskrav. Det er ikke nok, mener Ragnhild Lied.

- Det holder ikke å oppfordre kommunene til å vise varsomhet med dokumentasjonskrav, slik både Gunn Marit Helgesen og Torbjørn Røe Isaksen påpeker. Dette er gjort før, i tidsbruksundersøkelsen. Det må mer forpliktende nasjonale krav til for å komme rapporteringsveldet til livs, sier Lied.

- Skjemaene flyter

Spesielt er det «skjermeveldet» som frustrerer og stjeler lærernes tid. Utdanningsforbundet mener det må bli slutt på at kommuner og fylkeskommuner kan pålegge utvidelse av rapportering/dokumentasjon på områder som allerede er dekket av nasjonalt bestemte og obligatoriske rapporteringer, og at nasjonale føringer må bli tydeligere.

- Undersøkelsen viser at lærerne ikke er negative til rapportering og dokumenteringsarbeid, men de ser ikke nytten i mye av det de nå pålegges å rapportere om. Det er tvingende nødvendig å finne en bedre balanse mellom tidsbruken og effekten av all rapporteringen. Mitt budskap er derfor; lytt til lærerne og gi skolene og profesjonen større innflytelse, både over hva som skal rapporteres og til hvem – og over hvordan dokumentasjonen skal utformes. Vi trenger et system som lar lærerne være lærere!

- Det er fem år siden Tidsbruksutvalgets ba kommunene være varsomme med å innføre rapporteringskrav på toppen av de nasjonale påleggene. Likevel viser undersøkelsen at dette skjer i halvparten av kommunene. Når kommuner og fylkeskommuner ikke vil høre på verken advarsler eller oppfordringer, må kunnskapsministeren ta affære og gi tydeligere nasjonale føringer, krever Lied.

Krever mer støttepersonell i skolen

Hun mener en av løsningene for å kunne gi lærerne mer tid til og med elevene er helt innlysende.

- Det må ansette mer støttepersonell i skoleverket, sier Lied, og minner om følgende funn fra i Respons Analyses undersøkelse i fjor sommer:

• Mer enn hver tredje lærer i barneskolen og hver tredje lærer i ungdomsskolen må daglig eller flere ganger i uken utføre vaktmester eller rengjøringsarbeid.
• Halvparten av lærerne, både i barneskolen og ungdomsskolen, må daglig eller ukentlig utføre oppgaver som egentlig skulle vært gjort av en rådgiver, sosiallærer eller helsesøster.
• Andelen er noe lavere i videregående, men slike oppgaver er utbredt også her.

- Lærerne og skolelederne rapporterer at de får stadig mindre tid til å skape god undervisning og følge opp hver enkelt elev. Dette er alvorlig. Derfor må politikerne sørge for at lærernes knappe tid brukes på kjerneoppgavene, sier Ragnhild Lied.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen støtter hovedkonklusjonene i rapporten og legger vekt på at oppfølgingen nå må skje både nasjonalt og lokalt.

- Jeg vil ta initiativ til at både departementet og Utdanningsdirektoratet nå kritisk gjennomgår nasjonale krav. Like viktig er at det at kommunene vurderer sine egne lokale krav og arbeider for forenklinger, sier kunnskapsministeren til regjeringen.no.

Han lover at Kunnskapsdepartementet og KS vil følge opp flere av anbefalingene i rapporten.

- Det er noen anbefalinger vi ser at vi vil støtte allerede nå, andre må vi vurdere nærmere før vi konkluderer, sier Isaksen.

Foreslår strakstiltak

Rapporten er kritisk til gjennomføringen av Elevundersøkelsen, og anbefaler enten å droppe undersøkelsen eller å korte den ned og gjøre den frivillig. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og KS-leder Gunn Marit Helgesen er åpne for å vurdere forenklinger, men verken KS eller Kunnskapsdepartementet vil fjerne denne undersøkelsen helt.

Av de tingene Isaksen derimot mener man umiddelbart kan gjøre noe med, nevnte han blant annet følgende på torsdagens pressekonferanse:

• Å se på det samlede omfanget av prøver. Ikke alle kartleggingsprøvene er like godt begrunnet, for eksempel prøvene man har første året i videregående. Da er det bedre med en frivillig, læringsstøttende prøve.

• At man nå kan droppe kartlegging og dokumentasjon av norskferdigheter hos elever med annet morsmål enn norsk og samisk. I rapporten blir det foreslått at kravet frafalles for elever som tidligere ikke har mottatt norskopplæring. Forslaget støttes og arbeidet med endringer kan settes i gang raskt.

• Å oppheve kravet om dokumentasjon av at underveisevaluering er gitt.

Lied gir Isaksen honnør

Spesielt det siste punktet gleder Ragnhild Lied.

- Dette er et viktig og positivt tiltak av kunnskapsministeren.

- Å fjerne kravet om dokumentasjon av at underveisevalueringer er gitt er et veldig viktig punkt for mange lærere. Våre undersøkelser viser at de opplever dette som en helt meningsløs tidstyv, sier Lied.

Hele rapporten kan du lese her.