Koronakrisen – spørsmål og svar

Koronaviruset

Aktuelle spørsmål og svar for våre medlemmer knyttet til koronakrisen. (oppdatert 5. august: Fjernet spørsmål/svar relatert til eksamen o.l. før sommeren)

Risikogrupper

Hvem er regnet å være i risikogruppene?

FHI har fortløpende justert hvem de mener befinner seg i risikogrupper. For siste oppdatering besøk deres nettsider her.

Hva gjelder for de som er i risikogruppene?

FHI oppdaterer fortløpende sine råd og informasjon til de som befinner seg i risikogrupper. For siste nytt, se øverst på denne siden.

Kan arbeidsgiver kreve at ansatte i risikogruppene må sykemelde seg, i stedet for å tilrettelegge arbeidet for disse?

Hvorvidt det er grunnlag for sykmelding er i første omgang en medisinsk vurdering, og det kreves at en arbeidstaker er syk og faktisk får en sykmelding fra fastlegen sin eller annen medisinsk behandler.

Utgangspunktet er at en arbeidstaker ikke bare har arbeidsplikt, men også arbeidsrett. Etter vår mening faller det utenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge en arbeidstaker å bli sykmeldt. Styringsretten begrenses blant annet av lov og det er folketrygdloven som regulerer adgangen til sykmelding.

I smittevernveilederen for skole fremgår det at «Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring». Smittevernveilederen har ikke virkning som en rettsregel, men gir uttrykk for en klar, offisiell holdning fra myndighetenes side vedrørende problemstillingen, og denne må bli førende for rektor. Helsedirektoratet sier selv følgende om veilederne sine mm:

«Helsedirektoratet publiserer ulike normerende produkter som gir råd og anbefalinger til helsetjenestene og til befolkningen. I de normerende produktene gir Helsedirektoratet råd og anbefalinger på områder med behov for nasjonal normering eller der det er ønskelig å gi nasjonale råd og praktiske eksempler relatert til pasienter og befolkning. Temaene kan være relatert til forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering, organisering eller pasientforløp.»

Uttalelsen i dette sitatet må anses å ha relevans siden blant annet siden oppdraget med utarbeidelse av smittevernveiledere har gått via direktoratet.

Oppsummert mener vi at rektor ikke har rettslig grunnlag til å pålegge en arbeidstaker å bli sykmeldt. Arbeidsgiver må her fortsette arbeidet med å tilrettelegge for de ansatte. Med det som utgangspunkt må saken forsøkes å løses gjennom dialog med rektor. På generelt grunnlag kan vi vanskelig se at en arbeidstaker som ikke etterkommer et pålegg om å sykmelde seg begår ordrenekt, jfr. resignasjonsplikten, all den tid det med styrke kan argumenteres for at pålegget faller utenfor styringsretten. Sykmelding skal benyttes der arbeidstaker er syk, og ikke ellers.

Vi har også spurt Folkehelseinstituttet og fått dette svaret: "Det er lege som sykemelder, og vurderer grunnlag for sykemelding. Slik det er nå, er det heller ikke hjemmel i trygdeloven for å sykemelde personer på bakgrunn av at de har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-29. Arbeidsgiver har ikke sykemeldingsrett overfor ansatte. Ved usikkerhet må lege, arbeidstaker og arbeidsgiver snakke sammen for å komme frem til løsninger."

Kan arbeidsgiver kreve at ansatte i risikogruppene, f.eks. med kronisk sykdom og nedsatt immunforsvar, skal møte på jobb?

Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring. Deretter bør dette løses med en god dialog mellom arbeidsgiver, ansatt og tillitsvalgt.

Kan arbeidsgiver kreve at lærere som har samboer/gifte som er i risikogruppen må møte på jobb?

(oppdatert 31. mai)

Utdanningsforbundets råd er: Hvis du er i tvil om du kan gå på jobb eller ikke, ta kontakt med fastlegen og be han eller henne avgjøre.

Rådet fra Folkehelseinstituttet er: Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler.

Hva hvis en i husstanden til den ansatte er syk?

(oppdatert 31. mai)

Hvis en i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men ikke har bekreftet covid-19, skal den ansatte møte i barnehage eller på skole som normalt. Disse ansatte skal imidlertid gå hjem fra arbeidsplassen umiddelbart dersom de får symptomer.

Hvis en i husstanden har fått bekreftet covid-19, vil nærkontakter holdes i karantene etter råd fra helsemyndighetene. Ingen personer som selv er i karantene, kan møte i barnehage eller på skole.

Skal gravide gå på jobb i barnehage eller skole?

(oppdatert med lenke til FHI 31. mai)

Det er ikke påvist at gravide har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Men Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Folkehelseinstituttet har også startet datainnsamling om covid-19 hos gravide (nytt vindu), for å se hva det betyr for gravide å få en koronavirusinfeksjon.

Hjemmekontor

Hva er egentlig anbefalingen når det gjelder hjemmekontor for lærere?

Denne artikkelen hos FHI gir råd om smitteforebygging på arbeidsplasser og bruk av hjemmekontor.

Bruk av hjemmekontor for å redusere smitte av covid-19 bør vurderes av helsemyndighetene og virksomhetene. Det er utarbeidet en sjekkliste med punkter som kan vurderes.

Hjemmekontor er også aktuelt for personer med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, der annen tilrettelegging av arbeidet ikke er mulig eller aktuelt. Slik vurdering bør gjøres individuelt. Les mer om råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende her.

Spesielt for medlemmer i barnehage

Hva mener Utdanningsforbundet om smittevernveilederen for barnehagen?

Vi mener det er fornuftig at det er tre ulike nivåer av smitteverntiltak avhengig av smittesituasjonen. Grønt nivå tilsier vanlig organisering, gult nivå tilsier moderate tiltak, mens rødt nivå tilsier omfattende tiltak. 

Vi mener også det er bra at det er presisert at det er helsemyndighetene som skal avgjøre hvilket nivå skoler og barnehager skal drives etter. Ledere i barnehager og skoler har ikke kompetanse til å avgjøre dette.

Oppdatert smittevernveileder for barnehagen kom fredag 29. mai: 

Oppdaterte smittevernveiledere: De viktigste endringene

Kan barnehagene ha kortere åpningstid for å ivareta smittevernhensyn?

Ja.

Regjeringen har tydeliggjort forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) § 12b. Det innebærer at barnehageeier kan redusere åpningstiden eller antall barn som er til stede samtidig dersom det er nødvendig for å kunne oppfylle kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift.

Det er ikke videreført et krav om at det må være særlige forhold i den enkelte barnehage som ligger til grunn for redusert åpningstid.

Dersom barnehagene kan ivareta de krav som stilles til smittevernfaglig forsvarlig drift, skal de tilby et barnehagetilbud til alle barn innenfor ordinær åpningstid.

Dersom barnehage har redusert åpningstid skal det ved behov lokalt sørges for et tilbud til barn av personell i kritiske samfunnsfunksjoner og for barn med særlige omsorgsbehov. Barnehagen skal prioritere denne gruppen og sikre at de har et tilbud selv om barnehagen har besluttet å ha redusert åpningstid.

Oppdatert 12. juni 2020.

Hva er Utdanningsforbundets holdning når det gjelder planleggingstid?

Det er viktig at planleggingstid blir gjennomført nå og fremover. Dagens arbeidstidsavtaler gjelder for det pedagogiske personalet i barnehagen. På samme måte gjelder også Barnehagelov og forskrift om rammeplan for den pedagogiske virksomheten. Det betyr at barna skal ha et godt, pedagogisk tilbud.

God dialog og medbestemmelse mellom de lokale partene, styrer og arbeidsplasstillitsvalgt for å finne gode løsninger er viktig.

Det er blant annet kommuner som har inngått tidsavgrensede avviksavtaler etter gjenåpning av barnehagene. Er det fortsatt mulig?

Så lenge barnehagene drives mer eller mindre ordinært, er det ikke nødvendig med avvik fra dagens avtaleverk.

Styrer har vært og er fortsatt i en svært krevende situasjon. Mange hensyn skal ivaretas. Et viktig hensyn er ivaretakelse av planleggingstiden. Hvordan skal vi forholde oss til planleggingstiden nå?

Utdanningsforbundet har hatt forståelse for at alle måtte tilpasse seg den ekstraordinære situasjonen, særlig i de første ukene. Våre medlemmer har strukket seg langt, for å få barnehagedagen til å gå i hop. Nå planlegger de fleste barnehager etterhvert for full åpningstid. De samme kravene gjelder som før barnehagene stengte. Da må også samme krav til planlegging gjelde.

Dårlig kommuneøkonomi forverrer situasjonen. Mulighetene til å sette inn vikar er minimal er ofte den hyppigste årsaken til at planleggingstid ikke blir gjennomført. Hvilke argumenter kan vi bruke?

Det er et generelt problem som våre medlemmer, tillitsvalgte– og arbeidsgivere kjenner ekstra sterkt på nå. Alliansearbeid på et bredt plan anbefales. At de ansattes arbeidstidsavtaler ikke blir opprettholdt, vil skape ytterligere stress og negative effekter i arbeidsmiljøet. Dessuten er tid til planlegging til barnas beste. Barnas beste bør også fremover være det viktigste. Planleggingstid utover arbeidstidavalens bestemmelser utløser overtid. Ved eventuelt tap av planleggingstid, skal den erstattes på et avtalt senere tidspunkt.

 

Koronakrisen har ført til mer sykefravær i min barnehage. Det gjør det vanskeligere å få tatt ut planleggingstid. Hva gjør jeg ?

Det er forståelig at økt sykefravær medfører en ekstra utfordring. Samtidig er det viktig å se denne problemstillingen fra en annen synsvinkel. Når planleggingstiden for eksempel på grunn av sykdom ikke lar seg gjennomføre, kan det være med å bidra til økt stress og en generell slitasje blant hele personalet. Det kan også være med på å øke sykefraværet ytterligere, og særlig blant barnehagelærerne. Dette kan være et tema som også kan innlemmes i de partssammensatte samarbeidet rundt IA-avtalen og det utarbeidete bransjeprogrammet for barnehagen. 

 

Jeg har flere kolleger som er i risikogruppen, og som har fått tildelt andre oppgaver som for eksempel administrative oppgaver. Kan de få tildelt mine planleggingstimer?

Nei, planleggingstiden skal brukes for det pedagogiske personalet som er i direkte arbeid med barna. Planene er tilknyttet barnegruppen og det enkelte barnet. Det er selvfølgelig lurt å bruke de ansattes kapasitet og ressurser på en klok måte.

Må ansatte bruke klær som kan vaskes på 60 grader?

Vi har spurt Folkehelseinstituttet, og de svarer nei. Å vaske klærne på 60 grader er noe man kan gjøre om det er mulig, men man må ikke gjøre det for å unngå at eventuelt koronavirus skal bli værende på tekstilene.

FHI er trygge på at vanlig vask på 40 grader med såpe holder i massevis. Det viktigste er at det vaskes med såpe/vaskemiddel, ikke hvilken temperatur det vaskes på. Les mer om vask av klær her

Arbeidsgiver krever at vi har ekstra tøy i barnehagen og at vi dusjer før og etter at vi har vært på jobb. Kan arbeidsgiver det?

Arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljøet og også å risikovurdere faren for smitte (nytt vindu).

Hvis arbeidsgiver iverksetter smitteverntiltak i tråd med denne risikovurderingen, må ansatte følge den. Vi legger til grunn at det i så fall må være arbeidsgivers ansvar å ta kostnaden ved dette og at f. eks. dusjing må skje i arbeidstiden. Det må selvfølgelig også være tilrettelagt med dusj og garderobe for skift i barnehagen.

Viser også til Arbeidstilsynets side om arbeidsklær (nytt vindu).

FHI sier at det viktigste er å bruke såpe når man vasker klær, men min arbeidsgiver krever likevel at vi bruker klær som kan vaskes på 60°C. Nesten ingen i ansatte i min barnehage har klær som kan vaskes på 60 grader. Skal arbeidsgiver betale for at vi må kjøpe nye klær?

Det er arbeidsgiver som skal ha det overordnede ansvaret for arbeidsmiljøet, inkludert å vurdere smitterisiko. Hvis arbeidsgiver mener det er viktig at dere vasker klær dere bruker i barnehagen på 60 grader, må det følges. Men da er det også rimelig at arbeidsgiver går inn på en avtale om kompensasjon for de som må kjøpe nytt tøy for å ha på seg på jobb.

De flest barnehagene har tariffavtaler som sier at tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale at arbeidsgiver enten sørger for arbeidsklær eller at arbeidsgiver betaler arbeidstøy etter regning. Du kan ta kontakt med din tillitsvalgte for å høre om det er inngått en slik avtale.

Se også Arbeidstilsynets side om arbeidsklær (nytt vindu)

Spesielt for medlemmer i skolen

Forventes det nå at lærerne og skolene skal klare å tilby den samme opplæringen som normalt?

Nei. Det kan ikke forventes at lærerne og skolene skal klare å levere som normalt i denne spesielle situasjonen med ekstra smitteverntiltak, mener Utdanningsforbundet. 

Regjeringen skriver: "Ved en helt eller delvis åpning av skolene forventes det ikke at skolene full ut kan gjennomføre opplæringen som normalt før de ekstraordinære nasjonale smitteverntiltakene som er igangsatt, opphører."

Dette er helt i tråd med Utdanningsforbundets syn.

– For at tilbudet til elevene skal bli trygt og bra, og ikke minst stå seg over tid, må det også gis en klar aksept om at det ikke kan forventes at alle elever kommer tilbake til en normal skoledag, sa Steffen Handal når gjenåpningen ble varslet torsdag 7. mai.

Hva skjer med fagfornyelsen?

Innføringen av fagfornyelsen starter som planlagt i august. Dette er i tråd med hva Utdanningsforbundet har anbefalt. Vi mener likevel det er fornuftig med en tilpasset oppstart gitt koronasituasjonen, og dette innebærer:

  • Justerte forventninger til hva skoleeiere, skoleledere og lærere kan få til på kort sikt
  • En romslighet for at planleggingen ikke har vært optimal
  • En aksept for at lærere og skoleledere vil kunne ha behiv for ekstra støtte fra lokale og nasjonale styresmakter
  • Partssamarbeidet blir lagt til grunn i den lokale tilpassingen av oppstarten
  • En tydelig forventning om at fagfornyelsen skal prioriteres i konkurranse med "alle andre viktige saker" og at noe må legges til side
  • En forventning om ekstra planleggingstid og god organisering
  • God og tydelig informasjon til alle parter, også elever og foresatte

Les mer om iverksettingen av fagfornyelsen

Kan foreldre nekte å sende barna på skolen og likevel kreve hjemmeundervisning?

Nei. Utdanningsdirektoratet forventer ikke at skolene lager egne opplegg for elever som holdes hjemme av andre grunner. Det betyr at foreldre som velger å ikke sende barna på skolen, selv må ivareta opplæringsplikten – for elevene som holdes hjemme, skal likevel ha opplæring. 

Alle barn og unge som oppholder seg i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Foreldre kan velge å undervise egne barn hjemme, såkalt privat hjemmeundervisning. Men da er det foreldrene som har ansvaret for å gi barna tilsvarende opplæring som i grunnskolen.

Les mer om hvilke rettigheter elevene mister ved privat hjemmeopplæring

Hjemmeundervisning: Hva bør lærerne passe på når det gjelder personvern?

Her er Datatilsynets råd under koronakrisen:

  • Oppfordrer de ansvarlige i kommunene og ved skolene om å gi god informasjon til både lærere, foreldre og elever om bruk av ulike verktøy og løsninger.
  • Dersom ledelsen er usikre på bruk av løsninger, bør de for eksempel kontakte personvernombudet eller sikkerhetsansvarlig i kommunen.
  • Det er også viktig at enkeltlærere spør de ansvarlige ved skolen før de tar i bruk nye verktøy skolen tidligere ikke har godkjent.
  • Ber alle om å være ekstra varsomme når det gjelder sensitive personopplysninger.
  • Følg Facebook-gruppa for lærere, "Korona-dugnad for digital undervisning". Der er det også mange som tar opp problemstillinger om personopplysninger, sikkerhet og personvernregelverket.
  • Når krisen er over, bør bruken evalueres og gjennomgås og informasjon eventuelt slettes.
  • Datatilsynet understreker at dette ikke er tiden for en streng håndheving av regelverket på dette feltet.

Kritisk samfunnsfunksjon

Regnes lærere i barnehage og skole som en kritisk samfunnsfunksjon?

(oppdatert 5. juni)

Ja, på den siste listen fra regjeringen er barnehage, grunnskoler og videregående skoler tatt inn som kritiske samfunnsfunksjoner, og lærere og ledere er blant nøkkelstillingene.

Har lærere rett på utvidet skole- eller barnehageplass til barna sine?

(oppdatert 5. juni)

Ja. Barnehager, grunnskoler og videregående skoler er inne som kritiske samfunnsfunksjoner på den siste listen til regjeringen. Derfor er det grunnlag for at lærere skal et tilbud fra kommunen for egne barn opp til 12 år utover en eventuelt redusert åpningstid ved den enkelte barnehage og skole.

Testing

Skal ansatte i barnehage og skole testes for koronavirus?

(oppdatert 12. juni)

TESTKRITERIER

Det tilrås at alle med symptomer på covid-19 testes. Ved mangel på testkapasitet finnes en anbefalt prioriteringsrekkefølge.

Det fremgår av listen (datert 03.06.20) at ansatte, barn eller elever i gjenåpnet barnehage, skole eller skolefritidsordning skal prioriteres ved lav testkapasitet. Se her for å lese om testkriterier.

Det kan også være aktuelt å teste enkelte grupper av asymptomatiske. Nærkontakter som ikke skal i karantene, testes. Les mer om dette i denne lenken. 

Yrkesskadeerstatning

Kan lærere i barnehage og skole få yrkesskadeerstatning ved koronavirus?

(oppdatert 12. juni)

Ved smitte og eventuelle senskader av covid-19 (koronavirus) vil ansatte i barnehage og skole ha rett til yrkesskadedekning, dersom vilkårene er oppfylt, mener Utdanningsforbundet.


• Smitten må ha skjedd på arbeid i arbeidstiden på arbeidsplassen.
• I særlig smittefarlig miljø
• Det må være årsakssammenheng mellom smitten arbeidstaker er blitt utsatt for på jobb og etterfølgende alvorlig sykdom.
• Dokumentasjon er nødvendig.
• Arbeidsgiver må melde yrkesskaden.

Må man ha blitt smittet på jobben?

Ja, smitten må ha skjedd på arbeid i arbeidstiden på arbeidsplassen. Dette må dokumenteres.

Skal sykdommen meldes som yrkesskade av arbeidsgiver?

Ja, hvis en ansatt blir smittet og syk med alvorlig forløp, skal sykdommen meldes som yrkesskade av arbeidsgiver.

Hvordan skal ansatte dokumentere at smitten har skjedd på arbeidsplass?

Hendelser som kan forårsake smitte, som for eksempel hosting rett i ansiktet, nærkontakt med snørr og tårer og lignende fra barn/elever som mistenkes å ha covid-19-smitte må dokumenteres.

Det er også viktig at det dokumenteres hvis det oppdages stor grad av smittede barn eller voksne i samme barnehage, avdeling, klasse, skole og så videre. Dette for å kunne ha en dokumentasjon for at smitte kan ha vært påført i arbeidet.

Permitteringer

Kan arbeidsgivere i skole, barnehage og utdanningsinstitusjoner benytte seg av permitteringer av ansatte?

Utdanningsforbundet mener at stengning av skoler og barnehager er et smitteverntiltak i henhold til smittervernlovgivningen, og det gir derfor ikke grunnlag for permitteringer. Lærerne tar del i en dugnad for å hindre at koronaviruset sprer seg og skal ha sin lønn som vanlig. Samtidig betyr dette at lærerne både i barnehage og skolen er til arbeidsgivers disposisjon.

Regjeringen bestemte 17. mars at foreldre ikke skal betale for barnehage og SFO/AKS som er stengt under korona-pandemien. Staten dekker det barnehagene mister i foreldrebetaling, og for lærere og ansatte gir dette mer økonomisk trygghet i en vanskelig tid. Regjeringen har 4. mai utbetalt 1 milliard kroner til kommunene for å dekke bortfall av foreldrebetaling i perioden 13. mars til 13. april.

Både Kunnskapsdepartementet og KS er tydelige på at dette bør bety at kommunene ikke permitterer ansatte i barnehage og SFO/AKS. Dersom noen barnehager likevel permitterer, vil kompensasjon og tilskudd bli avkortet.

Regjeringen bevilget 65 millioner kroner til folkehøgskolene 16. april for å dekke manglende elevbetaling ut skoleåret (folkehøgskolene skal holdes stengt fram til sommeren). Dette bør bety at permitteringer heller ikke er aktuelt for folkehøgskolene.

Mer utfyllende om permittering:

Utdanningsforbundet viser til at stengning av skoler og barnehager er et smitteverntiltak etter smittevernlovgivningen og anser at lønnen skal løpe som normalt.

Permitteringer er etter vår vurdering uaktuelt.

Adgang til å permittere ansatte reguleres av hovedavtalene og ulovfestet rett.

I lov om lønnsplikt under permittering finner vi bestemmelser om arbeidsgivers lønnsplikt under permittering. Ut over arbeidsgiverperioden vil det oppstå rett til dagpenger etter folketrygdens bestemmelser.

I arbeidsgiverperioden løper vanlig lønn. Vær oppmerksom på at dagpenger etter folketrygdloven er en vesentlig svakere inntektssikring enn sykepenger (om lag 66 prosent av lønnen).

Etter at partiene på Stortinget 16. mars ble enige om en krisepakke for å begrense folks økonomiske tap som følge av Korona-krisa, vil permitterte få full lønn i 20 dager.

Det er vanligvis krav om 14 dagers varsel ved permittering. Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser er varselfristen to dager (jf. arbeidsmiljølovens § 15-3 [10]). Varselfristens lengde avtales som utgangspunktet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne.

NAV har opplyst om at permitteringer som skyldes koronaviruset kan være forventet eller uforutsett og at årsaken til varslingspliktens lengde bør komme klart frem i permitteringsvarselet. NAV overprøver vanligvis ikke en forkortet varsling hvis forholdet går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser.

NAV har imidlertid opplyst om at koronaviruset ikke defineres som «brann, ulykker eller naturomstendigheter». I de fleste tilfeller vil derfor permittering som følge av koronasmitte følge vanlig 14 dagers varsel.

Skal medlemmer i Utdanningsforbundet som blir helt eller delvis permittert ha redusert kontingenttrekk?

Ja, det skal de. Kontingenten er en prosentsats. Dersom man blir delvis permittert reguleres kontingenten tilsvarende automatisk ved lønnsutbetaling.

Medlemmer som blir 100 prosent permittert og som enkelte måneder står helt uten ordinær lønnsinntekt må ta kontakt med medlemsservice, tlf 24142000 / medlem@udf.no, for å gjøre avtale om innbetaling av kontingent.

Omsorgspenger og omsorgspermisjon

Kan arbeidsgiver forlange at ansatte som nå jobber hjemmefra SKAL ta omsorgspermisjon hvis de samtidig må ta seg av små barn som ikke kan gå i barnehage og skole?

Nei.  I utgangspunktet skal alle lærere i barnehage og skole nå ha hjemmekontor hvis dette er mulig. Det er hovedregelen. Hvis dere mener dere kan gjøre en rimelig god jobb selv med barna hjemme, skal ordningen betraktes som vanlig arbeid med hjemmekontor. Hvis dere mener det er vanskelig å jobbe fulltid i situasjonen, må dere be om å få tilrettelagt arbeid for å kunne gjøre mest mulig. Først hvis heller ikke dette fungerer, er det aktuelt å benytte omsorgspermisjon. Den er nå utvidet til 20 dager i året. Men disse dagene kan fort bli brukt opp, og barna kan bli syke etter at korona-krisen er over, så vi vil sterkt advare mot at det går automatikk i å pålegge dere omsorgspermisjon når dere har hjemmekontor og små barn hjemme.

Når har foreldre rett på omsorgspenger når de er hjemme med barn?

Omsorgspenger er best kjent som «hjemme med sykt barn-dager». Som arbeidstaker kan du bruke omsorgsdager når du må være hjemme med barn fordi skole eller barnehage har stengt på grunn av koronaviruset, skriver NAV. Det er arbeidsgiveren som skal utbetale omsorgspenger til deg.

Oppdatert 19. april: Du skal også få omsorgspenger dersom ditt barn bør holdes helt eller delvis hjemme i en periode av særlige smittevernhensyn. Det kan for eksempel være at barnet har en kronisk sykdom som gjør at barnet er særlig sårbart. Forutsetningen for omsorgspenger er at du har en legeerklæring for barnets sykdom, skriver Arbeids- og sosialdepartementet.

Det kan også være situasjoner hvor faren for smitte til en ekstra utsatt voksenperson i husholdningen kan gjøre at barna bør være hjemme i en periode. Dette vil også kunne utløse omsorgspenger, men også da med krav om legeerklæring.

Mandag 16. mars ble partiene på Stortinget enige om at de som er hjemme med barn, og som har nådd grensa for omsorgspenger eller som er nært å nå grensa, kommer til å få en dobling av perioden med omsorgspenger.

Da blir det 20 dager totalt for hver forelder. Dette som en del av korona-krisepakken.

Oppdatert 19. april: Siden situasjonen med smittefare på grunn koronapandemien kan vare lenge, er antall dager med rett til omsorgspenger doblet for 2020. Nå utvides denne retten ytterligere ved særlige smittevernhensyn. I disse tilfellene skal foreldrene sikres omsorgspenger så lenge barnet ikke kan gå i barnehage eller på skole, skriver Arbeids- og sosialdepartementet.

Vanligvis trenger du ikke søke om omsorgsdagene, men har automatisk rett til et visst antall per kalenderår.

Under den pågående koronakrisen, og etter utløp av «hjemme med sykt barn-dagene», er det viktig at arbeidsgivere oppfordres til å bidra i dugnaden slik at inntekt kan sikres for ansatte som fortsatt må være hjemme, mener Utdanningsforbundet.

Vi minner om at slikt fravær også vil være en gyldig fraværsgrunn.

Siden dager med omsorgspenger er begrenset bør den som kan arbeide på hjemmekontor gjøre det så langt det mulig, slik at dager med omsorgspenger kan benyttes når det ikke er mulig å jobbe.

Mange lærere med hjemmekontor har samtidig små barn hjemme. Vi oppfordrer arbeidsgivere til å være fleksible, og vise forståelse for at disse arbeidstakere ikke kan yte maksimalt og jobbe fullt hele tiden.

Generelt, og uavhengig av korona-krisepakken, gjelder disse punktene for å få omsorgspenger:

  • Du har omsorgen for et barn som er 12 år eller yngre. Hvis barnet er kronisk sykt eller har en funksjonshemning, kan du ha rett på omsorgspenger ut kalenderåret barnet fyller 18 år.

  • Du må være borte fra jobb fordi barnet eller barnepasser er blitt syk. Eller fordi barnet skal følges til legen, selv om barnet ikke er sykt akkurat den dagen.

  • Du har vært i jobb i minst fire uker før du kan bruke av omsorgsdagene. Sykepenger, dagpenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleiepenger og opplæringspenger er likestilt med jobb.

(kilde NAV.no)

Ferie og ferieavvikling

Kan arbeidsgiver pålegge ansatte å ta ferie under koronakrisen?

Ja, men man har fortsatt rett til å avvikle hovedferien sin på 18 virkedager i perioden 1. juni til 30. september. Man kan kreve å få beskjed om feriefastsettingen så tidlig som mulig, og senest to måneder før ferien begynner, med mindre særlige grunner er til hinder for det.

Kan arbeidsgiver på grunn av koronakrisen endre ferie som allerede er avtalt?

Ja, men bare hvis det er nødvendig på grunn av hendelser som arbeidsgiver ikke kunne forutse. Den ansattes fravær må skape vesentlige driftsproblemer for virksomheten, og det er en forutsetning at det ikke kan skaffes en stedfortreder. Det skal mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre ferien.

Hvordan må arbeidsgiver gå frem for å endre ferie som allerede er avtalt?

En eventuell endring skal først drøftes med den ansatte. Hvis arbeidsgiver allikevel lar være å ha slike drøftinger med den ansatte, kan man som ansatt kreve erstatning for velferdstap i forbindelse med denne endringen.

Har den ansatte krav på erstatning hvis endringen medfører ekstrautgifter?

Ja, men bare hvis ekstrautgiftene er nevnt i de forutgående drøftingene og kan dokumenteres. Dette er for at arbeidsgiver skal kunne vurdere hva som lønner seg mest; å endre den ansattes ferie eller å la den ansatte avvikle ferien sin som først avtalt. 

Kan en ansatt på grunn av koronakrisen endre ferie som allerede er avtalt?

Hovedregelen er at inngåtte avtaler skal holdes, og det gjelder også en avtale om når den ansatte skal ha ferie. Arbeidsgiver må gjøre en konkret vurdering av om den ansattes ønske om endring skal innvilges, og Utdanningsforbundet anbefaler at situasjonen løses i samarbeid mellom arbeidsgiver og den ansatte. Utdanningsforbundet mener imidlertid at terskelen for å tillate endringen bør være lav hvis arbeidsgiver i liten grad har innrettet seg etter den avtalte ferien.

Kan man få ferien utsatt hvis man blir syk?

Ja, hvis man blir syk før eller under ferien så kan man kreve å få ferien utsatt. Det er viktig å være klar over at det er den ansatte som har ansvaret for å kontakte arbeidsgiver og legge frem kravet.

Hvis man bli syk før ferien, kan man senest siste arbeidsdag før ferien kreve at hele ferien utsettes til et senere tidspunkt samme år. Hvis man blir syk under ferien, kan man kreve at de dagene man var syk utsetter til et senere tidspunkt. Kravet må i så fall sendes inn så raskt som mulig etter at man er tilbake på jobb.

Reiseforsikring

Hva dekker reiseforsikringen i Tryg?

Mange av våre medlemmer har reiseforsikring i Tryg. Har du bestilt reise, eller er du allerede i utlandet? Her kan du lese hva som dekkes av reiseforsikringen og hvordan du går frem.

Andre spørsmål

Hvordan kompenseres merutgifter til hjemmekontor og fjernundervisning av elevene?

Utdanningsforbundets standpunkt er at det ikke er lærerne som skal bekoste ekstrautgifter knyttet til undervisning via nettbaserte tjenester. Det dere får av ekstrautgifter til mobiltelefoni eller høyere hastighet/mer databruk på nettet eller bredbåndabonnementet bør dekkes av arbeidsgiver. Vi er i kontakt med myndighetene om dette spørsmålet. Spar på alle kvitteringer som dokumenterer disse meromkostningene.

Hva betyr det egentlig at lønnsoppgjøret utsettes til høsten?

Det betyr i praksis at våre medlemmer (og andre) får samme lønn som de har nå fram til lønnsoppgjøret er gjennomført i løpet av høsten. Gjeldende avtaler forlenges fram til lønnsoppgjøret kan gjennomføres.

Saker om koronakrisen