Koronakrisen – spørsmål og svar

Korona-virus

Aktuelle spørsmål og svar for våre medlemmer knyttet til koronakrisen. (oppdatert 13. november: Lagt inn nye svar om rettigheter for tillkallingsvikarer og om man får utsatt ferie dersom man er i karantene i ferien)

Gå rett til spørsmål som handler om: 

Lokale smittevernstiltak

Bilde av koronavirus

Har arbeidsgiver eller kommuneoverlegen adgang til å oppstille reiseregler/reiseforbud som går lenger enn nasjonale retningslinjer?

(oppdatert 5. november)

For at en arbeidsgiver eller kommuneoverlege skal kunne oppstille lokale reiseregler, må det foreligge hjemmel.

Arbeidsgivers styringsrett vil kunne danne grunnlag for at ansatte ikke får dra på tjenestereiser. Når det gjelder karantene, kan styringsretten også danne grunnlag for at ansatte ikke skal møte på jobb. Arbeidsgiver må imidlertid sørge for tilrettelegging for hjemmekontor, og vil ha lønnsplikt.

Etter smittevernloven § 4-1, kan kommunestyret v/kommuneoverlegen iverksette tiltak for vern mot smitte. Utgangspunktet er at kommuner kan utforme egne retningslinjer som går lenger enn de nasjonale.

Lokale vedtekter om reiseforbud og karantene, kan tenkes hjemlet i smittevernloven § 4-1 (1) d. Vedtak etter bokstav d kan kun fattes for syv dager om gangen, og må da fornyes hver uke for å fortsatt være gjeldende. Forutsetningen er at tiltaket er «nødvendig».

Vurdering av hva som ligger i «nødvendig» ligger til forvaltningens skjønn (med andre ord kommunelegens vurdering), og vil i stor grad bero på en helsefaglig vurdering.

Et annet mulig grunnlag for utvidet karantene, er smittevernloven § 4-2 hvor en som er smittet eller etter faglig vurdering antas å være smittet kan forbys å utføre arbeid dersom det er alvorlig smittefare.

Bestemmelsen krever en selvstendig vurdering utført sammen med infeksjonsmedisinsk overlege. Følgelig hjemles ikke generelle vedtekter.

Kan arbeidsgiver eller kommuneoverlege bestemme at ansatte som har reist til gule land eller til «røde» områder i Norge skal i karantene?

Smittevernsituasjonen er i stadig endring og per medio september 2020 er det ikke reiseforbud eller karanteneplikt ved innenlandsreiser.

For at en arbeidsgiver eller en kommuneoverlege, skal kunne pålegge karantene etter reiser til land eller områder uten karanteneplikt, må det foreligge hjemmel for dette.

Arbeidsgivers styringsrett (retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeid) vil kunne danne grunnlag for at ansatte ikke skal møte på jobb. Arbeidsgiver må imidlertid sørge for tilstrekkelig tilrettelegging slik at den ansatte kan jobbe hjemmefra.

Med hjemmel i smittevernloven § 4-1 første ledd, kan kommunestyret, evt. v/ kommuneoverlegen, iverksette tiltak for å verne mot smitte der dette er nødvendig. Hva som ligger i «nødvendig» beror på en helsefaglig vurdering.

Kan arbeidsgiver pålegge en arbeidstaker som holder seg hjemme fra jobb på grunn av lette luftveissymptomer å jobbe?

Så lenge helsen tillater det, skal arbeidstakeren som et klart utgangspunkt fortsette sitt arbeid med hjemmekontor eller andre løsninger. Fraværet bør derfor anses legitimt uten bruk av egenmelding/sykemelding. Arbeidsgiver og arbeidstaker må utvise fleksibilitet, nærmere bestemt ved at arbeidsgiver må legge til rette for arbeid hjemmefra, mens arbeidstakeren må finne seg i å bli pålagt bestemte arbeidsoppgaver.

Dersom det ikke er mulig å fortsette arbeidet med hjemmekontor eller andre løsninger, faller arbeidstakeren inn under kategorien «antatt smittet». Dette gir rett til sykemelding. En sykemeldt arbeidstaker, kan ikke pålegges å jobbe.

Gå tilbake til oversikten over temaer

Nærkontakter for lærere

Bruker lærere opp sine nærkontakter på jobb, og kan de derfor ikke være trener for lag og foreninger på fritiden?

(lagt inn 6. november)

Vi stilte spørsmålet til Margrethe Greve-Isdahl i FHI:

"Her er det viktig å skille nødvendige kontakter man har pga arbeidssituasjonen eller som organisator/leder i fritidstilbud til barn og unge, og begrensning i «unødvendige» (misforstå meg rett) sosiale kontakter etter arbeidstid. Begrensningen gjelder kun sosiale kontakter – det er på disse arenaene vi også ser meste risiko for smitte. Når man er sammen med de man kjenner, slapper man mer av, og smittevernråd som avstand blir overholdt i mindre grad. I arbeidssituasjonen skal man holde avstand til kolleger, slik det er beskrevet i smittevernveilederne for barnehager og skoler."

Gå tilbake til oversikten over temaer

Lønn og rett til sykepenger

Kan arbeidsgivere foreta trekk i lønn for ansatte, og hva gir rett til sykepenger?

(lagt inn 5. november)

Hvis en ansatt skal trekkes i lønn må det foreligge hjemmel. Vi har mottatt henvendelser om kommuneoverleger og arbeidsgivere som ønsker å foreta trekk i lønn for ansatte.

Kommuneoverleges myndighet i smittevernsituasjoner fremkommer av smittevernloven. Smittevernloven gir ikke kommuneoverlege grunnlag for å bestemme trekk i arbeidstakerens lønn. Arbeidsgiver kan derimot i noen begrensede tilfeller foreta trekk i lønn. Tilfellene er uttømmende opplistet i arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-15 (2). Dette kan for eksempel gjøres der det er skriftlig avtalt på forhånd mellom partene. Det er ikke egne hjemler utover dette knyttet til pandemien.

I mange tilfeller må ansatte bli hjemme til tross for at de er friske nok til å kunne arbeide. Dette kan for eksempel være fordi man har påvist Covid-19 og har et mildt sykdomsforløp, er pålagt karantene, eller har milde luftveissymptomer.

Dersom en ansatt ikke har nedsatt arbeidsevne, men må unngå å møte på jobb, skal arbeidsgiver forsøke å legge til rette for arbeid hjemmefra. Da har følgelig den ansatte rett på lønn.

Ved sykefravær som ikke er knyttet til Covid-19 er det krav om nedsatt arbeidsevne for å ha rett på sykepenger, jf. folketrygdloven (ftrl.) § 8-4 (1). Dette kravet er unntatt for sykefravær som skyldes Covid-19, jf. FOR-2020-03-20-368 § 3-1. Det vil si at dersom den ansatte ikke kan arbeide hjemmefra, og arbeidsgiver ikke utbetaler lønn, så vil den ansatte i de fleste tilfeller ha rett på sykepenger.

Bestemmelsene knyttet til Covid-19 er midlertidige, og er nå foreslått forlenget frem til mars. De øvrige kravene for å få utbetalt sykepenger er fortsatt gjeldende. Folketrygdloven stiller krav til dokumentasjon av arbeidsuførheten. Dette vil enten være ved sykmelding fra lege eller ved egenmelding. Retten til å benytte egenmelding følger av folketrygdloven § 8-24.

Hovedregelen er at arbeidsgiver betaler sykepenger i de 16 første dagene av sykefraværet (arbeidsgiverperioden), jf. ftrl. § 8-19. Dette ansvaret gjelder som før der sykefraværet ikke skyldes Covid-19.

For sykefravær som skyldes Covid-19, er det gjort unntak fra hovedregelen, slik at arbeidsgiver kun betaler sykepenger i de tre første dagene av arbeidsgiverperioden. For dag 4-16 forskutteres utbetalinger av arbeidsgiver, og kreves refundert fra Nav, jf. FOR-2020-03-20-368 § 3-2. Dette i likhet med sykefravær for øvrig etter tariffavtalene. Personer som bryter med nasjonale reiseråd kan nektes sykepenger i karantenetiden, jf. FOR-2020-03-20-368 § 3-1(2).

Hvilke rettigheter har tilkallingsvikarer ved korona?

Koronapandemien i seg selv påvirker ikke hvilke rettigheter man har som tilkallingsvikar, og eventuelle problemstillinger må, nå som ellers, løses med utgangspunkt i den ansattes individuelle arbeidsavtale og lovverket for øvrig.

En aktuell problemstilling kan være at tilkallingsvikaren ikke kan møte på oppsatt vakt på grunn av egen, koronarelatert sykdom eller pålagt karantene. Vikaren vil, dersom vedkommende har en stabil arbeidsmessig tilknytning til arbeidsgiver, kunne ha rett til sykepenger for den dagen det var avtalt at vedkommende skulle jobbe, men ikke flere dager. Hvis tilkallingsvikaren jobber regelmessig, vil imidlertid vedkommende kunne ha rett til sykepenger for flere dager enn det er avtalt at vedkommende skal arbeide.

En annen aktuell problemstilling kan være at tilkallingsvikaren ikke kan jobbe som avtalt på grunn av forhold hos arbeidsgiver, for eksempel at skolen stenger. Utgangspunktet er at en arbeidstaker må jobbe for å ha krav på lønn, og det vil i et slikt tilfelle måtte foretas en konkret vurdering av om tilkallingsvikaren allikevel kan ha krav på lønn.

Gå tilbake til oversikten over temaer

Risikogrupper 

Illustrasjonsbilde av kvinne med munnbind

 

Hvem er regnet å være i risikogruppene?

FHI har fortløpende justert hvem de mener befinner seg i risikogrupper. For siste oppdatering besøk deres nettsider her.

Hva gjelder for de som er i risikogruppene?

FHI oppdaterer fortløpende sine råd og informasjon til de som befinner seg i risikogrupper. For siste nytt, se øverst på denne siden.

Kan arbeidsgiver kreve at ansatte i risikogruppene må sykemelde seg, i stedet for å tilrettelegge arbeidet for disse?

Hvorvidt det er grunnlag for sykmelding er i første omgang en medisinsk vurdering, og det kreves at en arbeidstaker er syk og faktisk får en sykmelding fra fastlegen sin eller annen medisinsk behandler.

Utgangspunktet er at en arbeidstaker ikke bare har arbeidsplikt, men også arbeidsrett. Etter vår mening faller det utenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge en arbeidstaker å bli sykmeldt. Styringsretten begrenses blant annet av lov og det er folketrygdloven som regulerer adgangen til sykmelding.

I smittevernveilederen for skole fremgår det at «Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring». Smittevernveilederen har ikke virkning som en rettsregel, men gir uttrykk for en klar, offisiell holdning fra myndighetenes side vedrørende problemstillingen, og denne må bli førende for rektor. Helsedirektoratet sier selv følgende om veilederne sine mm:

«Helsedirektoratet publiserer ulike normerende produkter som gir råd og anbefalinger til helsetjenestene og til befolkningen. I de normerende produktene gir Helsedirektoratet råd og anbefalinger på områder med behov for nasjonal normering eller der det er ønskelig å gi nasjonale råd og praktiske eksempler relatert til pasienter og befolkning. Temaene kan være relatert til forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering, organisering eller pasientforløp.»

Uttalelsen i dette sitatet må anses å ha relevans siden blant annet siden oppdraget med utarbeidelse av smittevernveiledere har gått via direktoratet.

Oppsummert mener vi at rektor ikke har rettslig grunnlag til å pålegge en arbeidstaker å bli sykmeldt. Arbeidsgiver må her fortsette arbeidet med å tilrettelegge for de ansatte. Med det som utgangspunkt må saken forsøkes å løses gjennom dialog med rektor. På generelt grunnlag kan vi vanskelig se at en arbeidstaker som ikke etterkommer et pålegg om å sykmelde seg begår ordrenekt, jfr. resignasjonsplikten, all den tid det med styrke kan argumenteres for at pålegget faller utenfor styringsretten. Sykmelding skal benyttes der arbeidstaker er syk, og ikke ellers.

Vi har også spurt Folkehelseinstituttet og fått dette svaret: "Det er lege som sykemelder, og vurderer grunnlag for sykemelding. Slik det er nå, er det heller ikke hjemmel i trygdeloven for å sykemelde personer på bakgrunn av at de har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-29. Arbeidsgiver har ikke sykemeldingsrett overfor ansatte. Ved usikkerhet må lege, arbeidstaker og arbeidsgiver snakke sammen for å komme frem til løsninger."

Kan arbeidsgiver kreve at ansatte i risikogruppene, f.eks. med kronisk sykdom og nedsatt immunforsvar, skal møte på jobb?

Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring. Deretter bør dette løses med en god dialog mellom arbeidsgiver, ansatt og tillitsvalgt.

Kan arbeidsgiver kreve at lærere som har samboer/gifte som er i risikogruppen må møte på jobb?

(oppdatert 31. mai)

Utdanningsforbundets råd er: Hvis du er i tvil om du kan gå på jobb eller ikke, ta kontakt med fastlegen og be han eller henne avgjøre.

Rådet fra Folkehelseinstituttet er: Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderomsartikler.

Hva hvis en i husstanden til den ansatte er syk?

(oppdatert 31. mai)

Hvis en i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men ikke har bekreftet covid-19, skal den ansatte møte i barnehage eller på skole som normalt. Disse ansatte skal imidlertid gå hjem fra arbeidsplassen umiddelbart dersom de får symptomer.

Hvis en i husstanden har fått bekreftet covid-19, vil nærkontakter holdes i karantene etter råd fra helsemyndighetene. Ingen personer som selv er i karantene, kan møte i barnehage eller på skole.

Skal gravide gå på jobb i barnehage eller skole?

(oppdatert med lenke til FHI 31. mai)

Det er ikke påvist at gravide har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Men Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Folkehelseinstituttet har også startet datainnsamling om covid-19 hos gravide (nytt vindu), for å se hva det betyr for gravide å få en koronavirusinfeksjon.

 

Gå tilbake til oversikten over temaer

Munnbind og beskyttelse

Illustrasjonsbilde av kvinne som bruker håndsprit og som bruker munnbind.

Har ansatte i barnehage og skole lov til å bruke munnbind?

Dette svarer Kunnskapsdepartementet i en mail til Utdanningsforbundet (12. august 2020):

"Ansatte i skole og barnehage har anledning til å bruke munnbind på jobb, også når de er i kontakt med elever og barnehagebarn, dersom munnbindet brukes av helsemessige årsaker. Dette kan for eksempel være frykt for å bli smittet av covid-19. I slike situasjoner er det gjort unntak fra forbudet mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehageloven og opplæringsloven.

I veilederne om smittevern står det at når barn får symptomer på luftveisinfeksjon i barnehage og skole, kan voksne ta på munnbind dersom det ikke er mulig å holde 1-2 meters avstand. Ellers anbefaler ikke veilederne bruk av munnbind."  

Bruk av munnbind i barnehager og skoler

Dette gjelder fra Utdanningsdirektoratet 14. august:

"Vi anbefaler ikke bruk av munnbind på skolen. Dette gjelder både elever og ansatte i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Det samme gjelder for barn og ansatte i barnehager.

I de situasjonene, utenom skolen, der munnbind er anbefalt, gjelder dette kun for elever fra ungdomsskolealder og eldre. Et eksempel er kollektivtransport der det ikke er mulig å overholde avstandskravet.

Ansatte i barnehager og skoler med høy risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør diskutere med sin lege om de har behov for tilrettelegging på arbeidsplassen."

Les mer her 

Gå tilbake til oversikten over temaer

Hjemmekontor

Illustrasjonsfoto av en ansatt som jobber hjemmefra

Hva er egentlig anbefalingen når det gjelder hjemmekontor for lærere?

I et intervju med Utdanningsforbundet 17. august, uttalte overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet at der hvor kontorene er trange og deles av flere, bør skoleledelsen tilrettelegge for hjemmekontor eller vekslende hjemmekontor for arbeidsoppgaver som det ikke er nødvendig å være på skolen for å gjennomføre.

- Slik vil det være mulig å holde avstand til kolleger og dermed redusere smitterisikoen, uttalte Greve Isdahl.

Hvordan kompenseres merutgifter til hjemmekontor og fjernundervisning av elevene?

Utdanningsforbundets standpunkt er at det ikke er lærerne som skal bekoste ekstrautgifter knyttet til undervisning via nettbaserte tjenester. Det dere får av ekstrautgifter til mobiltelefoni eller høyere hastighet/mer databruk på nettet eller bredbåndabonnementet bør dekkes av arbeidsgiver. Vi er i kontakt med myndighetene om dette spørsmålet. Spar på alle kvitteringer som dokumenterer disse meromkostningene.

Gå tilbake til oversikten over temaer

Spesielt for medlemmer i skolen

Illustrasjonsfoto av klasserom

Hva slags undervisning har elever krav på hvis de eller hele klassen blir satt i karantene?

Udir skriver som følger i en e-post til Utdanningsforbundet:

Hvis en elev må være borte fra skolen på grunn av smitte av covid-19, karantene eller isolering, gjelder de ordinære reglene om opplæring ved sykefravær. Hvis eleven har langvarig fravær, har skoleeier har plikt til å gi opplæring for eksempel hjemme hos eleven. Hva som anses som langvarig fravær, avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig vurdering.

I perioden elevene har fått opplæring hjemme, har mange skoler etablert ordninger for opplæring hjemme. Hvis elevene må være hjemme på grunn av smitte, karantene eller isolering, bør derfor skolene ikke vente for lenge før de kommer igang med opplæring hjemme. 

Videre reguler § 7 i midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 skoleeieres plikt til å sørge for opplæring. Her framgår det følgende i første ledd: Skoleeiere skal så langt det er mulig sørge for at barn, unge og voksne får grunnskoleopplæring og videregående opplæring selv om skolene er stengt eller driver med begrensninger etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven. Vi har lagt ut informasjon om denne bestemmelsen her: https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/midlertidig-regelverk-for-utdanningssektoren-covid-19/

Forventes det nå at lærerne og skolene skal klare å tilby den samme opplæringen som normalt?

Nei. Det kan ikke forventes at lærerne og skolene skal klare å levere som normalt i denne spesielle situasjonen med ekstra smitteverntiltak, mener Utdanningsforbundet. 

Regjeringen skrev i vår: "Ved en helt eller delvis åpning av skolene forventes det ikke at skolene full ut kan gjennomføre opplæringen som normalt før de ekstraordinære nasjonale smitteverntiltakene som er igangsatt, opphører."

Dette er helt i tråd med Utdanningsforbundets syn.

Kan foreldre nekte å sende barna på skolen og likevel kreve hjemmeundervisning?

Nei. Utdanningsdirektoratet forventer ikke at skolene lager egne opplegg for elever som holdes hjemme av andre grunner. Det betyr at foreldre som velger å ikke sende barna på skolen, selv må ivareta opplæringsplikten – for elevene som holdes hjemme, skal likevel ha opplæring. 

Alle barn og unge som oppholder seg i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Foreldre kan velge å undervise egne barn hjemme, såkalt privat hjemmeundervisning. Men da er det foreldrene som har ansvaret for å gi barna tilsvarende opplæring som i grunnskolen.

Les mer om hvilke rettigheter elevene mister ved privat hjemmeopplæring

Hva gjelder dersom noen tar opp digital undervisning og sprer det?

(lagt inn 5. november)

Elever som er eller mistenkes smittet av Covid-19, skal i henhold til Utdanningsdirektoratets smittevernveileder holde seg hjemme. Disse vil da kunne følge undervisningen digitalt, hjemmefra, og får dermed fjernundervisning.

Fjernundervisning kan tenkes løst på flere ulike måter. Majoriteten av landets skoler synes å ha gått for en løsning der eleven er «til stede» i klasserommet og følger undervisningen i sanntid gjennom strømming. Digital tilstedeværelse i klasserommet gjennom strømming innebærer i utgangspunktet ikke at det blir gjort lagringsbare opptak av undervisningen. Strømming kan innebære midlertidig kopiering av data i arbeidsminne/cache hos mottakeren, men innebærer ikke varig lagring av de mottatte data hos mottakeren.

Selv om strømmingen som sådan ikke innebærer lagring, kan det imidlertid tenkes at personen som følger strømmingen, gjør eget opptak og distribuer det. Flere ansatte i skolen har meldt inn bekymring om nettopp en slik situasjon, og opplever utrygghet knyttet til risikoen for at opptak kan skje.

De ansatte har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jf. aml. § 4-1. Arbeidet skal legges til rette slik at den ansattes integritet og verdighet ivaretas, jf. aml. § 4-3. Det er ikke vanskelig å se for seg at det å bli gjort opptak av uten å være klar over det, for deretter å oppleve at opptaket spres, kan oppleves som integritetskrenkende.

Digital tilstedeværelse innebærer en endring i hvordan skolehverdagen, og med det også de ansattes arbeidshverdag, er organisert. Fra et arbeidsmiljøperspektiv må det kreves at arbeidsgiver adresserer endringen i det systematiske HMS-arbeidet sitt etter aml. § 3-1.

Det vises særlig til aml. § 3-1 (2) bokstav c, der det fremgår at arbeidsgiver plikter å «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen». I internkontrollforskriften fremgår det at dette arbeidet skal dokumenteres skriftlig.

Arbeidsgiver må utarbeide rutiner og planer både for forebygging og ikke minst for håndtering av en situasjon med uønsket opptak og etterfølgende spredning. De ansatte skal være trygge på at arbeidsgiver kan håndtere en situasjon med uønsket opptak og spredning.

Rutiner, planer og tiltak må gjøres kjent for de ansatte og det er også viktig at elever og foreldre får tydelig beskjed om hva som er tillat og ikke, og ikke minst hvilke konsekvenser det vil ha dersom en elev gjør opptak under den digitale undervisningen, sprer et eventuelt opptak eller lignende. Arbeidsgiver bør oppfordres til å sikre at opptak og spredning forbys med grunnlag i ordensreglementet, slik at man også har anledning til å benytte reaksjonsformene fastsatt i ordensreglementet, ved eventuelt opptak og etterfølgende spredning.

 

Hjemmeundervisning: Hva bør lærerne passe på når det gjelder personvern?

Her er Datatilsynets råd under koronakrisen:

  • Oppfordrer de ansvarlige i kommunene og ved skolene om å gi god informasjon til både lærere, foreldre og elever om bruk av ulike verktøy og løsninger.
  • Dersom ledelsen er usikre på bruk av løsninger, bør de for eksempel kontakte personvernombudet eller sikkerhetsansvarlig i kommunen.
  • Det er også viktig at enkeltlærere spør de ansvarlige ved skolen før de tar i bruk nye verktøy skolen tidligere ikke har godkjent.
  • Ber alle om å være ekstra varsomme når det gjelder sensitive personopplysninger.
  • Følg Facebook-gruppa for lærere, "Korona-dugnad for digital undervisning". Der er det også mange som tar opp problemstillinger om personopplysninger, sikkerhet og personvernregelverket.
  • Når krisen er over, bør bruken evalueres og gjennomgås og informasjon eventuelt slettes.
  • Datatilsynet understreker at dette ikke er tiden for en streng håndheving av regelverket på dette feltet.

Bør lærere ha utviklingssamtaler med foreldre/foresatte fysisk tilstede i denne perioden?

(lagt inn 6. november)

Margrethe Greve-Isdahl fra FHI svarer slik på dette:

"I områder med økt smittepress er det naturlig å tilby utviklingssamtaler digitalt. Det er ikke nødvendig i områder der det er gult tiltaksnivå i alle trinn så lenge man kan holde avstand til de voksne som kommer og overholder de generelle smittevernrådene. Jeg vil gjerne presisere at det kun er bo- og arbeidsregionen Oslo, Ullensaker, Drammen og Bergen som har blitt anbefalt om å vurdere rødt tiltaksnivå i videregående skoler. Alle andre regioner bør kunne ha utviklingssamtaler som normalt, så lenge de klarer å holde de generelle smittevernrådene."

Hva med lærere som underviser ved flere ulike skoler samme dag, og tar offentlig transport mellom disse?

Smittevernveilederne oppfordrer til at man generelt forsøker å begrense bruk av offentlig transport der dette er mulig. Dette vil også gjelde i dette tilfellet.

Gå tilbake til oversikten over temaer

Spesielt for medlemmer i barnehage

Illustrasjonsbilde av barn som leker i en barnehage

Hva mener Utdanningsforbundet om smittevernveilederen for barnehagen?

Vi mener det er fornuftig at det er tre ulike nivåer av smitteverntiltak avhengig av smittesituasjonen. Grønt nivå tilsier vanlig organisering, gult nivå tilsier moderate tiltak, mens rødt nivå tilsier omfattende tiltak. 

Vi mener også det er bra at det er presisert at det er helsemyndighetene som skal avgjøre hvilket nivå skoler og barnehager skal drives etter. Ledere i barnehager og skoler har ikke kompetanse til å avgjøre dette.

Oppdatert smittevernveileder for barnehagen kom fredag 29. mai: 

Oppdaterte smittevernveiledere: De viktigste endringene

Kan barnehagene ha kortere åpningstid for å ivareta smittevernhensyn?

Ja.

Regjeringen har tydeliggjort forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) § 12b. Det innebærer at barnehageeier kan redusere åpningstiden eller antall barn som er til stede samtidig dersom det er nødvendig for å kunne oppfylle kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift.

Det er ikke videreført et krav om at det må være særlige forhold i den enkelte barnehage som ligger til grunn for redusert åpningstid.

Dersom barnehagene kan ivareta de krav som stilles til smittevernfaglig forsvarlig drift, skal de tilby et barnehagetilbud til alle barn innenfor ordinær åpningstid.

Dersom barnehage har redusert åpningstid skal det ved behov lokalt sørges for et tilbud til barn av personell i kritiske samfunnsfunksjoner og for barn med særlige omsorgsbehov. Barnehagen skal prioritere denne gruppen og sikre at de har et tilbud selv om barnehagen har besluttet å ha redusert åpningstid.

Oppdatert 12. juni 2020.

Det er noen kommuner som har inngått tidsavgrensede avviksavtaler etter gjenåpning av barnehagene. Er det fortsatt mulig?

Så lenge barnehagene drives mer eller mindre ordinært, er det ikke nødvendig med avvik fra dagens avtaleverk.

Dårlig kommuneøkonomi forverrer situasjonen. Mulighetene til å sette inn vikar er minimal er ofte den hyppigste årsaken til at planleggingstid ikke blir gjennomført. Hvilke argumenter kan vi bruke?

Dette er et generelt problem som våre medlemmer, tillitsvalgte– og arbeidsgivere kjenner ekstra sterkt på nå. Alliansearbeid på et bredt plan anbefales. At de ansattes arbeidstidsavtaler ikke blir opprettholdt, vil skape ytterligere stress og negative effekter i arbeidsmiljøet. Dessuten er tid til planlegging til barnas beste. Barnas beste bør også fremover være det viktigste. Planleggingstid utover arbeidstidavalens bestemmelser utløser overtid. Ved eventuelt tap av planleggingstid, skal den erstattes på et avtalt senere tidspunkt.

 

Koronakrisen har ført til mer sykefravær i min barnehage. Det gjør det vanskeligere å få tatt ut planleggingstid. Hva gjør jeg ?

Det er forståelig at økt sykefravær medfører en ekstra utfordring. Samtidig er det viktig å se denne problemstillingen fra en annen synsvinkel. Når planleggingstiden for eksempel på grunn av sykdom ikke lar seg gjennomføre, kan det være med å bidra til økt stress og en generell slitasje blant hele personalet. Det kan også være med på å øke sykefraværet ytterligere, og særlig blant barnehagelærerne. Dette kan være et tema som også kan innlemmes i de partssammensatte samarbeidet rundt IA-avtalen og det utarbeidete bransjeprogrammet for barnehagen. 

 

Arbeidsgiver krever at vi har ekstra tøy i barnehagen og at vi dusjer før og etter at vi har vært på jobb. Kan arbeidsgiver det?

Arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljøet og også å risikovurdere faren for smitte (nytt vindu).

Hvis arbeidsgiver iverksetter smitteverntiltak i tråd med denne risikovurderingen, må ansatte følge den. Vi legger til grunn at det i så fall må være arbeidsgivers ansvar å ta kostnaden ved dette og at f. eks. dusjing må skje i arbeidstiden. Det må selvfølgelig også være tilrettelagt med dusj og garderobe for skift i barnehagen.

Viser også til Arbeidstilsynets side om arbeidsklær (nytt vindu).

Gå tilbake til oversikten over temaer

Kritisk samfunnsfunksjon

Illustrasjonsfoto av albuer som hilser

Regnes lærere i barnehage og skole som en kritisk samfunnsfunksjon?

(oppdatert 5. juni)

Ja, på den siste listen fra regjeringen er barnehage, grunnskoler og videregående skoler tatt inn som kritiske samfunnsfunksjoner, og lærere og ledere er blant nøkkelstillingene.

Har lærere rett på utvidet skole- eller barnehageplass til barna sine?

(oppdatert 5. juni)

Ja. Barnehager, grunnskoler og videregående skoler er inne som kritiske samfunnsfunksjoner på den siste listen til regjeringen. Derfor er det grunnlag for at lærere skal et tilbud fra kommunen for egne barn opp til 12 år utover en eventuelt redusert åpningstid ved den enkelte barnehage og skole.

Gå tilbake til oversikten over temaer

Testing

Illustrasjonsfoto av mann som testes for koronavirus gjennom et bilvindu.

Skal ansatte i barnehage og skole testes for koronavirus?

(oppdatert 12. juni)

TESTKRITERIER

Det tilrås at alle med symptomer på covid-19 testes. Ved mangel på testkapasitet finnes en anbefalt prioriteringsrekkefølge.

Det fremgår av listen (datert 03.06.20) at ansatte, barn eller elever i gjenåpnet barnehage, skole eller skolefritidsordning skal prioriteres ved lav testkapasitet. Se her for å lese om testkriterier.

Det kan også være aktuelt å teste enkelte grupper av asymptomatiske. Nærkontakter som ikke skal i karantene, testes. Les mer om dette i denne lenken. 

Gå tilbake til oversikten over temaer

Yrkesskadeerstatning

Illustrasjonsfoto av bruk av håndsprit

Kan lærere i barnehage og skole få yrkesskadeerstatning ved covid-19?

(oppdatert 5. november)

Covid-19 med alvorlige komplikasjoner regnes som en yrkessykdom, jf. yrkessykdomsforskriften § 1 H nr. 2 bokstav l. Det vil si at det skal likestilles med yrkesskade, jf. folketrygdloven § 13-4. Det er flere vilkår som må oppfylles.

Smitten må skje på en bestemt type arbeidsplass som beskrevet i yrkessykdomsforskriften § 1 H nr. 2. Eksempler på arbeidsplasser som er omfattet er sosiale institusjoner. Opplistingen er ikke uttømmende og det er videre åpning for «yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare». Mye tyder på at smitte på skole og barnehage kan falle innunder dette.

Videre må smitten av Covid-19 ha ført til alvorlige komplikasjoner. Hva som er alvorlige komplikasjoner, er ennå ikke nærmere regulert for Covid-19. Også de ordinære kravene til årsakssammenheng mellom skaden og smitten etter ftrl. § 13-4 må være oppfylt. Kravene i § 13-4 henger nært sammen med hva som er regnet som sannsynlige utfall av Covid-19. Dette vil bero på en medisinskfaglig vurdering, og er per i dag ikke nærmere spesifisert.

For å regnes som yrkessykdom må sykdommen ha oppstått i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden, jf. ftrl. § 13-6. Det er derfor viktig å forsøke å dokumentere alt som kan føre til smitte, og som sannsynliggjør at smitten har vært på arbeidsplassen. Det er arbeidstaker som har bevisbyrden for at det foreligger en yrkesskade, og det kan være utfordrende å bevise dette.

Det er viktig å kunne bevise at smitterisiko i det aktuelle arbeid er langt utover det vanlige. At smitterisikoen er svært høy i arbeidet vil kunne hevdes dersom det rundt samme tid oppdages flere smittede barn eller voksne innenfor samme barnehage, avdeling, klasse, skole e.l. Det er viktig at smittetilfellene/utbruddet i så fall dokumenteres.

Videre bør hendelser som for eksempel hosting rett i ansiktet, nærkontakt med snørr og tårer o.l. fra barn/elever som mistenkes å ha Covid-19-smitte, dokumenteres. Dette for å kunne ha dokumentasjon på at smitte kan ha vært påført i arbeidet.

Må man ha blitt smittet på jobben?

Ja, smitten må ha skjedd på arbeid i arbeidstiden på arbeidsplassen. Dette må dokumenteres.

Skal sykdommen meldes som yrkesskade av arbeidsgiver?

Ja, hvis en ansatt blir smittet og syk med alvorlig forløp, skal sykdommen meldes som yrkesskade av arbeidsgiver.

Hvordan skal ansatte dokumentere at smitten har skjedd på arbeidsplass?

Hendelser som kan forårsake smitte, som for eksempel hosting rett i ansiktet, nærkontakt med snørr og tårer og lignende fra barn/elever som mistenkes å ha covid-19-smitte må dokumenteres.

Det er også viktig at det dokumenteres hvis det oppdages stor grad av smittede barn eller voksne i samme barnehage, avdeling, klasse, skole og så videre. Dette for å kunne ha en dokumentasjon for at smitte kan ha vært påført i arbeidet.

Gå tilbake til oversikten over temaer

Smittevern og smittevernveilederne

Illustrasjonsfoto av paragraf

Hva er smittevernveiledernes rettslige stilling?

(lagt inn 5. november)

Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, utarbeidet smittevernveiledere for barnehage- og skolesektoren. Veilederne tar utgangspunkt i gjeldende rammebetingelser, regelverk og finansiering.

Smittevernveilederne har ikke lovs eller forskrifts rang, og er sånn sett ikke i seg selv bestemmende for barnehage- og skoleeiers rettslige plikter. Det faktum at de er utarbeidet på oppdrag fra to departementer innebærer samtidig at de er et resultat av myndighetsutøvelse, hvilket tilsier at barnehage- og skoleeier allikevel er forpliktet til å følge dem. Det at de er utarbeidet innenfor rammene av gjeldende regelverk, inklusive relevante lover, tilsier videre at de kan brukes som tolkningsmomenter for hvordan Covid-19-pandemien påvirker de kravene som stilles til barnehage- og skoleeier i ulike lover.

Hvilke smittevernregler gjelder i voksenopplæringen?

(lagt inn 6. november)

Utdanningsforbundet støtter regjeringens anbefaling om rødt nivå på videregående skoler i områder med mye smitte. Dette omfatter også voksenopplæringen. Rødt nivå betyr i praksis mindre grupper og mindre kontakt mellom elever og større avstand mellom elever og ansatte ved opplæringsstedet. Vi forventer at lærere blir involvert i hvordan man skal ivareta smittevern på skolene fremover.

Av mangel på en egen smittevernveileder omfattes voksne elever av samme smittevernveileder som ungdomstrinnet og vgo. Det er flere grunner til dette. For det første er den formelle voksenopplæringen en del av grunnopplæringen, altså grunnskole og vgo. Elever i videregående opplæring har store fellestrekk med elever/deltakere i voksenopplæringen både fordi de er voksne og utgjør et stort mangfold. Samtidig vet vi at både elever i vgo og i voksenopplæringen bærer smitte sterkere enn barn.

Da skolene stengte ned våren 2020, erfarte vi at dette var ekstra kritisk for voksne elever. Det viste seg ekstra vanskelig for mange voksne å følge undervisningen hjemmefra pga. livs- og bo-situasjonen, svake norskferdigheter, manglende nettilgang og svak digital kompetanse. Derfor mener Utdanningsforbundet at det er positivt at smitteveilederen (for ungdomstrinnet og vgo) legger opp til at voksne skal få undervisning på voksenopplæringsstedet. Hvis voksenopplæringen skulle fulgt samme smittevern som UH og fagskole, hvor mye av undervisningen og aktivitetene ved institusjonene er sterkt redusert, så ville voksne få et redusert opplæringstilbud.

Hva gjelder ved rødt nivå i ungdomsskolen og videregående?

Det overordnete målet ved både gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter. Det er en fordel at elevene begrenser omgang med mange andre ungdommer på fritiden, heter det. Håndhilsning og klemming bør unngås.

Ved alle nivå gjelder den regelen vi nå alle er godt kjent med, nemlig at syke personer må holde seg hjemme. Ved gult og rødt nivå skal det være god hygiene og forsterket renhold. Det er de kontaktreduserende tiltakene som innebærer de største endringene når nivået endres fra gult til rødt.

I videregående skole gjelder dette ved rødt nivå:

  • Ingen syke skal møte på skolen
  • God hygiene
  • Unngå fysisk kontakt mellom personer (håndhilsning og klemming)
  • Dele elever i mindre grupper
  • Minst 1 meters avstand mellom elever/ansatte i alle situasjoner
  • Unngå trengsel og store samlinger
  • Vurdere alternerende oppmøtetider for elever

Veileder om smittevern for ungdomsskole og videregående

I ungdomsskolen gjelder dette ved rødt nivå:

  • Ingen syke skal møte på skolen
  • God hygiene
  • Unngå fysisk kontakt mellom personer (håndhilsning og klemming)
  • Dele elever inn i mindre kohorter
  • Kohortene bør ha faste klasserom
  • Ansatte bør komme til klasserommet
  • Tilstrebe 1 meters avstand mellom elever/ansatte
  • Unngå trengsel og store samlinger
  • Holde avstand i pauser/friminutt og unngå kontakt mellom ulike kohorter
  • Vurdere alternerende oppmøtetider for elever

 

Gå tilbake til oversikten over temaer

Omsorgsdager og omsorgspenger

Illustrasjonsfoto av munnbind

Hvilken rett til omsorgsdager har foreldre som er hjemme med barn?

(lagt inn 5. november)

Som arbeidstaker har man en rekke rettigheter i forbindelse med omsorg for syke eller pleietrengende barn. Man har blant annet anledning til å benytte seg av omsorgsdager (sykt barn-dager) når man ikke kan jobbe fordi skole eller barnehage er stengt som følge av Covid-19-pandemien, eller barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn.

Retten til omsorgspenger ble utvidet i vår og justert i sommer. Dette betyr at alle foreldre har fått full årskvote for siste halvår av 2020, nærmere bestemt fra 1. juli til 31. desember. Denne kvoten må brukes opp først. Kommer det derimot lokale utbrudd og nedstengninger, eller barnet må holdes ytterligere hjemme på grunn av særlige smittvernshensyn etter at kvoten er brukt opp, får man flere omsorgsdager. Det inntrufne må dokumenteres.

Antallet omsorgsdager avhenger av samlivssituasjon og antall barn. Arbeidstakere som har ett eller to barn som er 12 år eller yngre, har 10 omsorgsdager i perioden 1. juli – 31. desember, uavhengig av hvor mange omsorgsdager vedkommende har brukt de seks første månedene av 2020. Har man tre eller flere barn som er 12 år eller yngre, har man 15 omsorgsdager i samme periode. Enslige forsørgere og foreldre til kronisk syke barn har et utvidet antall omsorgsdager.

Arbeidsgiver skal kun dekke de ti første dagene med omsorgspenger for kalenderåret 2020. Arbeidsgiver forskutterer deretter øvrige dager med omsorgspenger, men kan kreve refusjon fra NAV fra ellevte dag.

Når man skal ta ut omsorgsdager, må dette meldes til arbeidsgiver. Det er deretter opp til arbeidsgiver å bestemme om det er anledning til å ta ut enkelttimer eller halve dager. Dersom man har mulighet til å jobbe noe hjemme til tross for stengt skole og barnehage, er oppfordringen at det skal legges til rette for dette.

Avslutningsvis kan det nevnes at regjeringen har foreslått å forlenge ordningen med utvidet rett til omsorgspenger. Forslaget går ut på å forlenge omsorgspengereglene ut juni 2021, og at kvotene dobles. Dette betyr at en familie vil ha rett til minst 40 dager med omsorgspenger også neste år, sammenliknet med 20 dager i en normal situasjon.

Gå tilbake til oversikten over temaer

Ferie og ferieavvikling

Illustrasjonsfoto av fjellsko og natur

Kan arbeidsgiver pålegge ansatte å ta ferie under koronakrisen?

Ja, men man har fortsatt rett til å avvikle hovedferien sin på 18 virkedager i perioden 1. juni til 30. september. Man kan kreve å få beskjed om feriefastsettingen så tidlig som mulig, og senest to måneder før ferien begynner, med mindre særlige grunner er til hinder for det.

Kan arbeidsgiver på grunn av koronakrisen endre ferie som allerede er avtalt?

Ja, men bare hvis det er nødvendig på grunn av hendelser som arbeidsgiver ikke kunne forutse. Den ansattes fravær må skape vesentlige driftsproblemer for virksomheten, og det er en forutsetning at det ikke kan skaffes en stedfortreder. Det skal mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre ferien.

Hvordan må arbeidsgiver gå frem for å endre ferie som allerede er avtalt?

En eventuell endring skal først drøftes med den ansatte. Hvis arbeidsgiver allikevel lar være å ha slike drøftinger med den ansatte, kan man som ansatt kreve erstatning for velferdstap i forbindelse med denne endringen.

Har den ansatte krav på erstatning hvis endringen medfører ekstrautgifter?

Ja, men bare hvis ekstrautgiftene er nevnt i de forutgående drøftingene og kan dokumenteres. Dette er for at arbeidsgiver skal kunne vurdere hva som lønner seg mest; å endre den ansattes ferie eller å la den ansatte avvikle ferien sin som først avtalt. 

Kan en ansatt på grunn av koronakrisen endre ferie som allerede er avtalt?

Hovedregelen er at inngåtte avtaler skal holdes, og det gjelder også en avtale om når den ansatte skal ha ferie. Arbeidsgiver må gjøre en konkret vurdering av om den ansattes ønske om endring skal innvilges, og Utdanningsforbundet anbefaler at situasjonen løses i samarbeid mellom arbeidsgiver og den ansatte. Utdanningsforbundet mener imidlertid at terskelen for å tillate endringen bør være lav hvis arbeidsgiver i liten grad har innrettet seg etter den avtalte ferien.

Kan man få ferien utsatt hvis man blir syk?

Ja, hvis man blir syk før eller under ferien så kan man kreve å få ferien utsatt. Det er viktig å være klar over at det er den ansatte som har ansvaret for å kontakte arbeidsgiver og legge frem kravet.

Hvis man bli syk før ferien, kan man senest siste arbeidsdag før ferien kreve at hele ferien utsettes til et senere tidspunkt samme år. Hvis man blir syk under ferien, kan man kreve at de dagene man var syk utsetter til et senere tidspunkt. Kravet må i så fall sendes inn så raskt som mulig etter at man er tilbake på jobb.

Får man utsatt ferie dersom man er pålagt karantene i ferien?

Koronapandemien i seg selv påvirker ikke hvilke rettigheter en arbeidstaker har til utsatt ferie. Spørsmålet må derfor løses med utgangspunkt i den generelle bestemmelsen i ferieloven om krav på utsatt ferie ved sykdom.

Hovedvilkåret for krav på utsatt ferie er at man er helt arbeids arbeidsufør på grunn av sykdom. Slik reglene for karantene er utformet, vil man bli pålagt karantene hvis man har hatt nærkontakt med en smittet person, og man er da ikke nødvendigvis syk selv. Reglene for rett til sykepenger ved antatt smitte av covid-19 kan tilsi at man i et slikt tilfelle kan ha krav på utsatt ferie. 

Gå tilbake til oversikten over temaer

Informasjonsfilmer om korona, testing og smittevern på flere språk

Informasjon om korona, testing og smittevern på flere språk

Norske Kvinners Sanitetsforening har spilt inn 11 informasjonsfilmer om korona, symptomer og testing av barn på åtte språk. Filmene viser når barn ikke lenger kan være i barnehage eller skole, hvordan du får en koronatest, i tillegg til annen informasjon om smittevern.

 

 

Gå tilbake til oversikten over temaer

Reiseforsikring

Illustrasjonsfoto av reiseforsikring

Hva dekker reiseforsikringen i Tryg?

Mange av våre medlemmer har reiseforsikring i Tryg. Har du bestilt reise, eller er du allerede i utlandet? Her kan du lese hva som dekkes av reiseforsikringen og hvordan du går frem.

Gå tilbake til oversikten over temaer

Saker om koronakrisen