Ny offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pensjon

Ny offentlig tjenestepensjon er bedre tilpasset folketrygden og AFP i privat sektor. Det vil lønne seg å jobbe lenger, og det blir enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Fra 1. januar 2020 startet alle som er født i 1963 eller senere opptjening i den nye offentlige tjenestepensjonsordningen.

Publisert 13.03.2020

Alle som er født i 1963 og senere tjener fra 1. januar 2020 opp pensjon etter de endrede reglene for offentlig tjenestepensjon og kommer inn i ny AFP-ordning. Mange tjener dermed opp pensjon både i dagens og ny pensjonsordning.

De nye pensjonsreglene bygger på avtalen LO, Unio, YS og Akademikerne inngikk med regjeringen og arbeidsgiverne 3. mars 2018.

Endringen innebærer et systemskifte og anses å være den største endringen i offentlig tjenestepensjon noensinne, og en milepæl i reformeringen av det norske pensjonssystemet – pensjonsreformen.

Den nye offentlige tjenestepensjon er bedre tilpasset folketrygden og AFP i privat sektor. Det vil lønne seg å jobbe lenger, og det blir enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Hovedelementene er som følger:

  • Offentlig tjenestepensjon og AFP er livsvarig påslagsordninger som kommer i tillegg til folketrygden.
  • Alle år i arbeid gir pensjonsopptjening.
  • Betinget AFP gjelder for dem som ikke har rett til vanlig AFP, og tetter dermed hullene i AFP-ordningen.
  • AFP er ikke lengre en tidligpensjonsordning, men et livsvarig tillegg til pensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen.
  • Pensjonen kan tas ut fleksibelt helt eller delvis fra 62 til 75 år. Pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at den blir avkortet.
  • Pensjonsbeholdningen øker i takt med lønnsveksten.
  • Du tar med deg AFP-rettighetene fra privat til offentlig sektor, og omvendt.
  • De som er født mellom 1963 og 1970 og går av mellom 62 og 67 år, vil få et tidligpensjonstillegg som trappes ned for hvert årskull.

Hva er påslagsordning?

Ny offentlig tjenestepensjon blir beskrevet som en «påslagsmodell», som er et nytt begrep for alderspensjon.

Pensjonsopptjeningen er i praksis svært lik reglene for folketrygden for de som er født i 1963 og senere. Det er satsene som er ulike:

  • Alderspensjonen tjenes opp ved at 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget (lønnen) fra 0 – 12 G  legges i en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen.
  • Det er en tilleggssats på 18,1 prosent for pensjonsgrunnlag (lønn) du har mellom 7,1 – 12 G. Opptjeningen er høy fordi du ikke får opptjening i folketrygden utover 7,1 G.

Pensjonsbeholdningen blir omregnet til en årlig pensjon ved å dele den på de såkalte delingstallene i folketrygden. Delingstall gjenspeiler forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved uttak av pensjon. Pensjonen utbetales livsvarig.

AFP-ordningen

Avtalefestet pensjon (AFP) endres til å bli en livsvarig pensjon. Den nye AFP-en vil komme i tillegg til eventuell pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og/eller arbeidsinntekt. Dette er det samme prinsippet som gjelder i privat sektor.

Du tjener opp AFP ved at 4,21 prosent av lønn inntil 7,1 G legges i en pensjonsbeholdning. Lønn fra både privat og offentlig sektor tas med. AFP-beholdningen omregnes til pensjon ved å dele den på delingstallet på uttakstidspunktet slik som tjenestepensjonen. Jo lenger du venter med å ta ut AFP, jo høyere blir også AFP-utbetalingen per år.

Ny AFP i offentlig sektor er utformet etter mønster av privat AFP. Det blir også enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor med AFP uten å tape retten til AFP. Bytter du fra offentlig sektor til privat sektor uten AFP, kan du likevel miste retten til AFP.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning 4/2020

Signert

Endre Lien

Endre Lien

Advokat Utdanningsforbundet