NOU 2020:9 Blindsonen

Jente i stol med kaffekopp
NAV har over mange år praktisert folketrygdlovens krav til opphold i Norge for mottakere av forannevnte ytelser i strid med trygdeforordningen og øvrig EØS-rett.

I november 2019 ble et utvalg oppnevnt som skulle foreta en ekstern gjennomgang av saken om feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land.

Publisert 11.09.2020

Det var dissens i utredningen «NOU 2020:9 Blindsonen - Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området», som ble framlagt 4. august 2020.

Flertallet bygde på følgende:
Bakgrunnen for saken var at NAV over mange år hadde praktisert folketrygdlovens krav til opphold i Norge for mottakere av forannevnte ytelser i strid med trygdeforordningen og øvrig EØS-rett. I tillegg har både Arbeids- og sosialdepartementet, Trygderetten, påtalemyndigheten, advokater, domstoler og akademia ikke i tilstrekkelig grad viet nok oppmerksomhet til konsekvensene av EØS-retten.

Dessverre tolket NAV EØS-retten i sine rundskriv feil.  Og den rettsoppfatningen som kom til uttrykk i rundskrivene, ble ikke motsagt av forskere eller av dem som underviste i ytelsesreglene. En la heller ikke opp til en enhetlig praksis, men løste saker individuelt basert på rundskrivene fra NAV. NAV var preget av en forvaltningskultur der en ikke stilte spørsmål ved «etablerte» sannheter. NAV omgjorde vedtak i enkeltsaker i noen tolkningstvister, men uten at regelforståelsen som omgjøringen bygget på, bidro til endring i rundskrivene.  Konsekvensen ble at mange personer ble nektet ytelser de skulle ha hatt, eller de fikk uriktige krav rettet mot seg. Flere har som følge av dette måttet sone fengselsstraffer de ikke skulle ha vært idømt.

Praksis ble at i de tilfellene der trygdemottakeren reiste ut av landet uten å melde fra, og der beløpet som ble utbetalt var høyt nok, så ble vedkommende som hovedregel anmeldt av NAV for bedrageri. Både påtalemyndigheten og domstolene la i stor grad NAVs vurderinger til grunn, uten å prøve om den det gjaldt faktisk hadde rett til ytelsen under utenlandsoppholdet eller ikke. Lovforståelsen som forvaltningssakene bygget på, ble knapt overprøvd i straffesakene for de alminnelige domstolene. Der trygdemottakeren fikk advokathjelp, bidro det sjelden til hjelp, fordi den EØS-rettslige tilnærmingen sjelden ble tema.

Høyesterett bygget i sine avgjørelser kun på folketrygdlovens ordlyd uten å se til EØS- avtalen og at bestemmelsene om oppholdskrav ikke kan anvendes etter folketrygdlovens ordlyd.

Trygderetten som kan overprøve forvaltningsvedtakene i enkeltsaker, vurderte ikke den EØS- rettslige problemstillingen før i 2017. Da påpekte dommere i Trygderetten at NAVs rundskriv ikke ga uttrykk for en riktig forståelse av forordningen. Det tok imidlertid ett og et halvt år fra Trygderetten avsa den første prinsipielle kjennelsen til praksis ble endret. Resultatet ble at flere enkeltpersoner fikk stanset ytelser, ble stemplet som trygdemisbrukere og ble dømt til fengselsstraff på feilaktig grunnlag.

Og dette var historien om NAV- skandalen.

I granskningsutvalgets rapport ble samtlige involverte organer i saken kritisert. I rapporten står det blant annet: «Saken illustrerer hvordan det kan gå når de institusjonene som skal sikre at offentlige myndigheter ikke utøver urett mot den enkelte, ikke har de ressursmessige forutsetningene for å gjøre dette, ikke er faglig oppdatert og heller ikke reagerer eller kommuniserer på adekvat måte»

Til sist vises det til generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen som ga uttrykk for følgende i sin kommentar til hvorfor ingen oppdaget feilen, i Klassejuss i Advokatbladet nr. 6/ 2020:
«Jeg mener det har en sammenheng med at mange av dem som mottar støtte fra NAV, står i en situasjon der de ikke har ressurser til å sette seg inn i jussen selv, eller skaffe seg tilstrekkelig juridisk bistand».

 

Artikkelen stod på trykk i Utdanning 10/2020

 

Signert

Bjørn Saugstad

Bjørn Saugstad

Advokat Utdanningsforbundet