Krystallnatten 9. november 1938 – natten vi aldri må glemme

Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer.
Forsiden av Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020.

Natten til 10. november 1938 gikk nazistene løs på synagoger og forretninger eid av jøder og jødiske hjem i Tyskland og Østerrike i en koordinert aksjon. Aksjonen fikk navnet "Krystallnatten" på grunn av alt det knuste klasset i gatene etterpå. 7500 forretninger ble ødelagt og 1400 synagoger ble brent.

Fakkeltog søndag 10. november

Søndag 10. november går fakkeltoget i Oslo, med oppmøte på Youngstorget klokka 17.00. Toget går til Nationaltheatret, hvor det blir appeller. Antirasistisk senter er arrangør.

Antirasistisk senter inviterer også til seminar i synagogen i Bergstien tidligere på dagen. Der har de invitert religions- og livssynsledere til å snakke om det positive i den andres livssyn og verdisystem. påmelding via Facebook: https://www.facebook.com/events/460798871205121/

Skolen skal ta hensyn til mangfold og tilhørighet

Dessverre er det nødvendig mer enn 70 år etter å gi oppmerksomhet til denne forferdelige, triste og avskyvekkende historiske hendelsen. Det er viktig at vi kollektivt aldri glemmer, og det innebærer at også nye generasjoner skal kjenne til og kunne ta lærdom av det som skjedde.

Krystallnatten viste at fordommer, frykt og hat, som får bygge seg opp, er farlig. Det er farlig for den enkelte og det er farlig for samfunnet. Lar vi hatefulle fordommer ulme uimotsagt og lar voldshandlinger skje, blir tryggheten for oss alle truet. Krystallnatten var første steg inn i en tid med utrygghet for mange.

I skolens formålsparagraf står det:

Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes, Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene. Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering.

Hendelsene i Tyskland Krystallnatten viste at likeverd og likestilling, lett kan kastes over bord om man ikke årvåkent følger med. Også norske lærere fikk oppleve nazistyret på kroppen. De fleste stod fjellstøtt på verdiene norsk skole var tuftet på. Deportasjon til arbeidsleire langt nord, fengsling og død ble dessverre noens bane. I klasserommene opplevde klassekamerater og lærere at pulter ble stående tomme. På disse pultene hadde det sittet jødiske barn. Enten var de flyktet eller så var de blitt hentet og sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland.

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.

Historien gjentar seg aldri helt identisk og kan gjøre det lett å overse sammenhenger og likheter. Men også i dag opplever barn og unge stigma, rasisme og vold nettopp fordi de defineres som annerledes. Annerledesheten kan handle om hudfarge eller religiøs tilhørighet.

Vi har de siste årene opplevd voldshandlinger begrunnet i annerledeshet. Det er derfor det er viktig å minne om de grufulle hendelsene for åtti år siden. Det har vært hendelser helt opp til vår tid som viser det. Vi minnes Benjamin Hermansen, drapene på Utøya og moskeen i Bærum i sommer.

Skolen har i sitt mandat å skape forståelse for mangfold og forhindre at fremmedfrykten vokser. Dialog og toleranse er viktig for å kjempe mot fordommer, frykt og hat - mot antisemittisme, rasisme og muslimhat.

I overordnet del av læreplanen, som vil gjelde fra neste skoleår, står det:

Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. Vi kan alle oppleve at vi skiller oss ut og kjenner oss annerledes. Derfor er vi avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland
-1937-