Gunnvor er pedagogisk leder og har akkurat mottatt en stor bunke med tidsskrifter fra sin styrer. De skal legges ut i hyllene til alle barna i barnehagen. «Endelig kom de», sier styreren. «Jeg bestilte for flere uker siden, fordi så mange av foreldrene maste om det. Nå blir de glade!»

Gunnvor kjenner magasinet godt. Hun har mottatt det som mor i barnehagen der hennes egne barn går. Der ble det delt ut både i fjor og året før. Hun har lest magasinet med interesse, og hørt flere foreldre snakke om at det er fint å få et magasin som gir tips om oppdragelse, søvnrutiner og hvordan en kan skape hyggelige måltider i en stresset hverdag.

Men mens Gunnvor står i garderoben og legger magasinene i barnas hyller, kjenner hun motvilligheten vokse. «Hvorfor deler vi egentlig ut disse bladene?» spør hun seg. Det oppleves ugreit, for innimellom fine artikler om barnesykdommer, skogsturer og viktigheten av å kjefte mindre, er det også mengder av annonser. Det reklameres for klær og barnemat, pedagogisk materiell og bilsikringsprodukter, leker og barnebøker. Det oppleves annerledes å dele ut bladet som førskolelærer, enn det det gjør å motta det som mor til barnehagebarn.

Gunnvor har lagt merke til at magasinet også finnes i bladhyllene i butikken. Der koster det nesten 100 kroner. Innholdsmessig syns hun bladet er godt. Det tar for seg mye viktig på en enkel og lettfattelig måte. Samtidig er det helt klart at noen også har økonomiske interesser i dette. Halvveis i utdelingen stopper hun og spør seg: «Kan jeg egentlig gjøre dette?»

• Hva mener du?
• Kan Gunnvor gjøre dette?
• Hvordan bør barnehagen forholde seg til gratis-materiell fra eksterne aktører?

Hva mener du?

Reklame i barnehagen - PDF