Tordis er styrer i en kommunal barnehage. Barnehagen har god pedagogtetthet og har jobbet med pedagogisk utviklingsarbeid gjennom mange år. For Tordis har det vært viktig å trygge sine barnehagelærere i deres yrkesutøvelse.  Hun har bruk tid på personalmøter og på seminar for å styrke den etiske refleksjonen, og for å skape trygghet hos personalet til å utfordre og utvikle det pedagogiske innholdet i barnehagen. Tordis opplever at barnehagelærerne bruker sitt profesjonelle skjønn på en måte som møter det enkeltes barns behov på en begrunnet og god måte. 

Tordis har nå fått beskjed fra kommunen om at den planlegger å innføre et pedagogisk verktøy i alle bydelens barnehager. Kommunen er tydelig på at dette er et pålegg og forventer at Tordis som erfaren styrer går foran og implementerer verktøyet allerede etter jul. Tordis er selv usikker på om dette verktøyet vil føre til en bedre barnehage og til at barna får et bedre tilbud. Hun argumenterer overfor sin leder, men blir fortalt at dette er vedtatt og at det vil bety mye for omdømmet til bydelens barnehager. Samarbeidsutvalget i barnehagen er positiv og synes innføringen høres spennende ut. 

To av barnehagens seks barnehagelærere er svært positive til dette, og sier til Tordis at de vil være med på dette «prosjektet». De andre barnehagelærere nekter og retter sin frustrasjon mot kommunen, men også mot Tordis som ikke motsatte seg pålegget i møte med kommunen. De føler at Tordis har sviktet sitt tidligere engasjement og innsats for å utvikle sterke profesjonsutøvere.

Med utgangspunkt i den profesjonsetiske plattformen:

• Hvilke etiske dilemmaer står Tordis overfor?

• Hvor bør hennes lojalitet ligge?

• Hvilke konsekvenser kan hennes valg få for henne, de ansatte, barnehagen, barna, - og profesjonen?