Lojalitet

Hva slags informasjon er det verdt å bryte taushetsplikten for og risikere å miste tilliten hos en pasient?

Johanne er 17 år og går i terapi ved barne- og ungdomspoliklinikken, BUP.

Hun har fått en angstdiagnose og har gått til samtaler i over et år ved BUP. Det har ikke vært betydelig bedring i henne tilstand. En dag forteller hun terapeuten sin, som er spesialist i klinisk pedagogikk, at hun har begynt å røyke hasj.

Dette skjer av og til, forteller hun. Hun mener selv at hun har den hele og fulle kontroll over dette. Men dette må terapeuten love å aldri fortelle til hennes foreldrene. Hun sier at hun aldri har prøvd sterkere stoffer og det kommer hun ikke til å gjøre.

Hva gjør terapeuten? Han vet at han er underlagt taushetsplikt og at i psykiatrien er «myndighetsalder» 16 år. Er denne informasjonen så alvorlig/ viktig at han må bryte taushetsplikten sin overfor Johanne og fortelle om bruken av hasj til hennes foreldre? Vil han da miste den tillit han har hos henne til å kunne fortsette den behandlingen som er i gang i forhold til hennes angsttilstand.

I den profesjonsetiske plattformens står det at vår lojalitet alltid skal ligge hos barnet/eleven.

  • Hva betyr det for denne situasjonen?
  • Hvordan kan terapeuten hjelpe og samtidig ivareta personvernet?